14 Kommunestyrearbeide for grønnskollinger

AV ØYVIND SOLUM

Som kommunestyrerepresentant får du en god del ting å gjøre og mange saker å sette deg inn i. Du kommer til å få tilsendt en skikkelig bunke med saker som du må lese og vurdere hva du mener om – selv om stadig flere kommuner går vekk fra papir og over til mest mulig bruk av elektroniske sakspapirer. I tillegg kan du selvsagt fremme saker selv. Vi kommer nærmere tilbake til noen av virkemidlene du har senere i denne teksten.

Som kommunestyrerepresentant vil det også komme invitasjoner til en rekke møter. Det kan være noe som kommuner arrangerer eller debattmøter arrangert av andre partier eller av ulike foreninger og interessegrupper. Lokalavisen vil gjerne være interessert i hva du mener om saker, og du kan bli kontaktet av personer eller grupper som ønsker å overbevise deg i en sak som skal tas opp politisk, eller hvor de kanskje håper at du vil fremme saken på deres vegne. Rollen som folkevalgt er dermed svært mangfoldig og gjør at man kommer i kontakt med saker og miljøer i eget nærmiljø man ellers kanskje ikke har kjent så godt, og hvor man også vil kunne sette egne saker på dagsorden på en lang rekke måter.

Et viktig prinsipp for oss i Miljøpartiet De Grønne er å styrke lokaldemokratiet. Derfor er det viktig å føre saker både fra grasrota og fra lokallaget. Pass på å holde en nær og åpen kontakt mellom lokallaget og kommunestyre­representanten(e).

Kommunestyret

Kommunestyret er kommunes øverste styringssystem. Både kommunens fysiske utvikling og kommunens tjenesteyting bestemmes av kommunestyret og vedtas på kommunestyremøtene. Publikum har adgang til kommunestyremøtene som holdes omtrent en gang i måneden, og det er vanlig at møtene strømmes direkte på nett slik at interesserte kan følge med på hva som skjer hjemmefra.

Den politiske delen av kommunestrukturen består blant annet av en del ulike faste utvalg eller komiteer. Disse komiteene behandler sakene som senere skal til kommunestyret. Enkelte saker ferdigbehandles også i komiteene. Komiteene kan ha arbeidsutvalgsmøter hver uke, men oftest sjeldnere, og komitémøter som vanligvis holdes en gang i måneden. De fleste kommunestyrerepresentanter vil i tillegg til møtene i kommunestyremøtene være med i et av disse utvalgene og noen andre kommunale råd. Partiet kan eventuelt velge en vararepresentant eller et styremedlem som er høyt plassert på valglisten til å være den som blir partiets representant i de utvalgene vi skal delta i. Akkurat hvor mange og hvilke utvalg det blir snakk om, avhenger av hvor mange representanter De grønne har fått valgt inn i det nye kommunestyret og forhandlinger partiene i mellom.

Hvilke faste utvalg og komiteer som finnes er ulikt i de forskjellige kommunene, men de fleste har noe som kan minne om en slik struktur:

Plan og utviklingskomité

Arealplanlegging, reguleringssaker, bolig- og kommune­utviklingssaker, eiendomsforvaltning, utbyggingsområder, høringssaker generelt.

Kulturkomité

Kulturkomiteen har som ansvarsområde de oppgaver kommunen har ansvar for innen: teater, musikk, visuell kunst, litteratur- og bibliotek­virksomhet, kulturvern, museumsvirksomhet, kulturbygg, mediesaker/ kino, idrett, kultur­skolen, fritidstiltak og frivillig organisasjonsvirksomhet.

Helse- og sosialkomité

Helse- og sosialkomiteen har ansvar for oppgaver innenfor omsorg, helse, sosial og barnevern.

Komite for oppvekst og utdanning

Oppvekstkomiteen har ansvar for kommunens skole- og barnehagepolitikk.

Kontrollkomité

En komité som skal passe på at formelle regler om saksgang og økonomiske hensyn blir overholdt. Kontrollutvalget skal ikke være en arena for partipolitikk eller overprøve politiske beslutninger.

Formannskapet

Formannskapet er nest øverste politiske organ i kommuner uten parlamentarisk styreform, og består av et utvalg av kommunestyrets medlemmer på minst fem medlemmer, deriblant ord­føreren og varaordføreren. Det er et utvalg under kommunestyret og fungerer som et «arbeids­utvalg» for kommunestyret. Formannskapet velges av og blant kommunestyret, og det er sammensatt proporsjonalt ut fra de enkelte partienes representasjon i kommunestyret. Dette innebærer at partiene får representasjon tilsvarende valgoppslutningen, altså noenlunde samme maktforhold som i kommunestyret. Formannskapet er delegert ansvar og beslutningsmyndighet for en del saker, mens de også forbereder og innstiller andre saker til kommunestyret.

I tillegg finnes det gjerne flere mindre råd og komiteer, som kan variere en del fra kommune til kommune, men hvor MDG også kan bli bedt om å stille med representanter. Disse vil variere fra kommune til kommune, og springer utfra behov som er blitt anerkjent i den aktuelle kommunen, kanskje nettopp etter en interpellasjon fra et av partiene. Eksempler er råd for funksjonshemmede, ungdomsråd, fairtrade-komite, klimautvalg og ulike former for samarbeids­utvalg for skoler og barnehager.

Hvordan oppstår en kommunestyresak?

I alle kommuner er det en rådmann. Han eller hun er også kalt administrasjonssjef, før 1939 borgermester. Rådmannen er i Norge i dag brukt som tittel på den høyeste administrative lederen i de fleste kommunene. Alle saker som fremmes for politiske råd og utvalg er det rådmannen som fremmer og står ansvarlig for i henhold til kommuneloven. I praksis vil det ofte være kommunalsjefene, direkte underlagt rådmannen og deres stab, som utarbeider sakene, selv om rådmannen står ansvarlig. Rådmannen møter i kommunestyret med sin nærmeste stab for å oppklare saker for kommunestyret om det er ønskelig, men skal ikke delta i debatten.

Ofte vil det være slik at en sak først presenteres for et utvalg, med innstilling fra rådmannen. Så kan det komme endringsforslag med en ny innstilling fra utvalget (med mindre det er i en sak de har delegert avgjørelsesmyndighet i, da avgjøres den der og da). Så går saken til formannskapet og kan få enda en ny innstilling, og til slutt til kommunestyret, som så vil måtte vurdere både innstillingen fra rådmannen, utvalget og formannskapet før avgjørelse tas. En del større saker skal også gå via offentlige høringer hvor det aktivt inviteres til innspill fra berørte parter, som kan være alt fra velforeninger og fugle­titterklubber til vegvesen og fylkesmann. I prinsippet kan alle som mener noe om en sak komme med innspill til saker som er lagt ut til høring, og administrasjonen plikter å vurdere alle slike høringsinnspill og helst kommentere dem. Dette kan gjelde reguleringssaker (altså for eksempel større utbyggingssaker) eller det kan gjelde større planer, som utredninger om større saksfelt som skole, idrett, klima og annet som vil få konsekvenser for kommunens satsninger.

Representantene kan i kommunestyret komme med omfattende endringsforslag eller forslag til helt nye vedtak. Eventuelt kan de bestemme at saken må utredes på nytt av rådmannen, eller at et utvalg må vurdere noen nye opplysninger og komme med ny innstilling før kommunestyret vil ta den endelige avgjørelsen.

I løpet av kommunestyreperioden vil det være større plansykluser som blir presentert av rådmannen. Det kan være å vedta ny kommuneplan eller rullering/ oppdatering av en gammel, eller det kan være kommunedelplaner, arealplaner osv. Noen av disse vil ha relativt generelt og overordnet fokus, mens andre vil være mer spesifikke. Men også i de mer overordnete er det viktig at våre grønne representanter er på ballen og ikke tror at det ikke er så viktig når det kommer planer med ganske generelt «politikerprat». Det er nemlig feil, for om man klarer å få inn noe mer om grønne verdier i de generelle planene til kommunen så er det lettere å få gjennomslag i planer og saker som er mer konkrete, som i klimaplaner eller reguleringsplaner. Når det kommer slike saker til behandling så er det altså ikke slik at vi bare kan si ja eller nei. Vi kan i stedet komme med motforslag eller supplerende forslag og slik få løftet frem viktige grønne saker.

Hvert kommunestyreår har også sin egen kortere syklus, inkludert vedtak av nytt budsjett og handlingsplan før jul. Dette er viktige anledninger for å vise egne prioriteringer og å komme med forslag om en ny retning for kommunen. Det er rådmannen som utarbeider et budsjettforslag. Så utarbeider partiene ofte hver sine alternative budsjetter eller forslag til endringer. Deretter går mange av dem sammen for å få flertall for fellesforslag, hvor man må være åpne for å forhandle og lage kompromisser. Slik sett er det ikke uvanlig at man har et primærstandpunkt, men likevel parallelt har avtalt et sekundærforslag med større sjanse for å bli vedtatt.

Dine egne saker og initiativ

En kommunestyrerepresentant kan benytte seg av ulike virkemidler i sitt politiske arbeid. Ofte brukte virkemidler er spørsmål, merknader og interpellasjoner eller private forslag. Spørsmål som stilles kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige spørsmål stilles under kommune­styremøtene og komitémøtene. Spørsmålene kan for eksempel være rettet mot saksbehandlingsprosesser, rapporter eller planstrategier som har kommet, eller som lar vente på seg osv. Skriftlige spørsmål kan omhandle det samme, men man vil da få et skriftlig svar tilbake fra formannskapet.

Det er likevel ikke bare rådmannens saker man kan komme med endringsforslag til. Også når andre partier har tatt opp en sak kan man foreslå andre vedtak enn det som først er blitt presentert.

Gjennom interpellasjoner eller private forslag kan man også få egne saker til behandling og at kommunestyret debatterer dem før de eventuelt vedtas. Dermed er dette vanligvis den viktigste måten å få satt grønne saker på dagsordenen. Av og til går det i faser, som at vedtaket først blir at rådmannen må utrede saken bedre før den igjen skal tilbake til kommunestyret. Og kanskje har man startet med et spørsmål til ordfører i det foregående møtet for å avklare situasjonen litt bedre før man formulerer et vedtaksforslag.

Hver kommune vil vanligvis ha litt forskjellig politisk kultur og dermed også litt ulike vedtekter for hvordan saker fremmes og gjennomføres. En formell struktur som kan være relativt lik mellom kommuner kan likevel i praksis bli noe ulik, og både frister og fremgangsmåter kan variere noe. Det er likevel vanligvis ikke veldig vanskelig å lære seg grunnstrukturen, og de fleste kommuner tilbyr en viss opplæring av nye kommunestyrerepresentanter – foruten at MDG også vil gi tips og råd underveis.

Initiativrett (Innbyggerinitiativ) og folkelig fremming av forslag

Et innbyggerinitiativ er innbyggernes rett til å fremme forslag til kommunestyret. Det gir innbyggerne mulighet til å få politiske saker som de er opptatt av behandlet i kommunestyret. Dette er dermed mest aktuelt i kommuner hvor MDG enda ikke har kommunestyrerepresentanter, for har vi det vil det vanligvis være lettere for disse å ta opp aktuelle saker. Kommunestyret eller fylkes­tinget plikter i hvert fall selv å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet dersom minst 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget.

Et annet demokratisk virkemiddel er minsak.no. Det kan du lese mer om på www.minsak.no