Bystyrets uttalelse om universell utforming av kommunale lekeplasser 2018

Bystyret vedtok i 13.12.2018 en uttalelse om universell utforming av kommunale lekeplasser (sak 225/18):

“Bystyret i Trondheim er positiv til at man fremover investerer i godkjente lekeapparater som også er tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. For gode inkluderende lekeområder trengs en helhetlig tilnærming. Her er det også viktig å prioritere tilgjengelighet til lekeplassen. Det er viktig med felles lekeparker for mennesker med ulikt funksjonsnivå - både i skolegårder og på offentlige steder/parker. Lekeplasser skal stimulere til fysisk og kognitiv utvikling samtidig som de skal være sosiale møteplasser for både barn og voksne. Rådmannen bes om å ivareta inkludering i etablering og opprusting av offentlige lekeplasser.”

Sjekkpunkt - Bystyrets føringer:

• Lekeareal skal ha tilbud til mennesker med ulikt funksjonsnivå.

• Lekeplasser skal stimulere til fysisk og kognitiv utvikling samtidig som de skal være sosiale møteplasser for både barn og voksne. 

Bystyrets vedtak om fallunderlag

Bystyret vedtok 19.11.2020 en uttalelse om ny praksis for fallunderlag i parker og på lekeplasser (sak 179/20). Tradisjonelt har støpte dekker av gummigranulat blitt valgt fordi det gir bedre fremkommelighet enn fallunderlag av løse materialer. 

“Bystyret ber kommunedirektøren unngå å bruke støtdempende underlag av gummigranulat

og andre gummiprodukter ved nyetablering og rehabilitering av lekeplasser, tuftepark,

skolegårder og idrettsbaner. Trondheim kommune skal opprette 3-4 prøveprosjekter for å

teste ut ulike underlag innen 2023. Underlaget skal være uten gummigranulat og med mål

om at det skal være fritt for mikroplast.”

Sjekkpunkt - Bystyrets føringer:

• Bruken av støpte fallunderlag av gummigranulat skal begrenses 

• Alternative fallunderlag uten gummigranulat eller mikroplast skal testes ut.

Plan for friluftsliv og grønne områder 2023-34

Trondheim kommunes plan for friluftsliv og grønne områder (PFG) er en tematisk kommunedelplan som gir føringer for hvordan grønne arealer og anlegg for rekreasjon- og friluftsliv skal planlegges og forvaltes. Planen bestemmer at prinsippene for universell utforming skal legges til grunn, men beskriver også hvor viktig det er med kunnskap og kompetanse for å etablere og ivareta gode universelt utformede løsninger. Gode medvirkningsprosesser er viktig for å bringe fram mangfoldet av brukerbehov

fra ulike brukergrupper.

Kommunen legger stor vekt på orienterbarhet, brukbarhet og funksjonalitet, i tillegg til god fremkommelighet til friområdene, i parker, byrom og andre grøntanlegg, slik at flest mulig får mulighet til å delta i aktiviteter og arrangementer sammen med andre. For barn med nedsatt funksjonsevne skal det for eksempel i tillegg til å være enkelt å komme seg til en lekeplass, også være enkelt å komme frem til lekeutstyret og delta i leken sammen med andre barn. Planen beskriver viktige hensyn som må tas i planlegging, bygging og vedlikehold for å sikre god universell utforming. 

Sjekkpunkt - Plan for friluftsliv og grønne områder: 

• Gangveier og -stier skal være oversiktlige og sammenhengende slik at det er lett å orientere seg.  

• Det skal være naturlige ledelinjer med ulikt materiale i farge og taktilitet mellom gangsone og tilgrensende areal.

• God skilting er viktig for å finne fram og for å føle seg velkommen. 

• Der det anlegges trapp skal det tilstrebes trinnfri adkomst i umiddelbar nærhet.

• Turveier og gangareal frem til aktivitetsareal og frem til benker må ha fast underlag.

• Det skal tas hensyn til astma- og allergiplager

Det er få av de kommunale lekearealene som i 2023 har god universell utforming. Ut over de konkrete kravene i TEK 17 finnes det ikke en fasit for hva universell utforming innebærer. Bystyrets vedtak i sak 18/29315 peker på at det handler om en helhetlig tilnærming og at lekeplasser skal ha et tilbud til ulike funksjonsnivå. Lekeplasser skal stimulere til fysisk og kognitiv utvikling samtidig som de skal være sosiale møteplasser for både barn, voksne og eldre. Inkludering er et viktig stikkord.

Gangadkomst

Gangadkomsten er ofte ikke framkommelig i henhold til teknisk forskrift (Tek 17). Det stilles krav om at gangatkomst til et universelt utformet uteområde skal være trinnfrie, ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12, ha hvileplan for hver 1,0 m høydeforskjell, ha fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m, ha tverrfall på maksimum 1:50 og ha et fast og sklisikkert dekke. Gangadkomstene skal i tillegg ha visuell og taktil avgrensing.

Orienterbarhet

Adkomsten er lite orienterbar.  Orienterbarhet innebærer å vite hvor man er, finne fram dit man skal og forstå at man er framme. Orienterbarheten blir bedre dersom gangadkomsten henger godt sammen med øvrig gangnett. Skilting og bruk av gjenkjennelige elementer kan bedre orienterbarheten. 

Flatt og trillbart dekke

Lekearealene er avgrenset med kanter og fallunderlaget er lite trillbart. Dette gjør det vanskelig å komme fram til lekeutstyret der leken skjer. Teknisk forskrift stiller krav om at det på areal opparbeidet til lek og rekreasjon minimum skal være et areal som er flatt og trillbart på 1,6 x 1,6 meter slik at deltakelse og likestilt bruk blir mulig. Kravet er teknisk formulert og kan tolkes på ulike måter, men det er hensikten som er viktig: deltakelse og likestilt bruk skal være mulig. 

Sitteplasser

På mange lekeareal er det sitteplasser i form av benkebord. Benkebordene er rimelig og lett å plassere ut der det er behov for sitteplasser. De er fleksible og krever ikke at det lages egen fundament. Benkebord krever at man klarer å komme inn mellom benken og bordet, noe som er vanskelig for mange. For mange eldre kan det være utfordrende å sette seg på benken dersom det fordrer å balansere på ett ben for å løfte det andre ganske høyt for å komme seg inn på benken Dersom benk og bord skal ha en konstruksjon som binder dem sammen, bør konstruksjonen/innstegshøyde være lav og muliggjøre bruk også for personer med nedsatt balanse. Benkene bør ha rygg og armlen og ha en sittehøyde på 50 cm.

Teknisk forskrift stiller krav om at det skal være plass til rullestol der det plasseres benker. En rullestol kan trille inn på kortsiden av et benkebord, men det gir bedre inkludering om bord og sitteplasser utformes slik at en rullestol kommer inntil bordet på midten. Fastmonterte benker, bord og stoler er enklere å bruke av flere, og kan settes sammen slik at mange brukerbehov ivaretas på samme sted: benker med og uten rygg, med og uten armlen. Det er viktig at gangadkomsten føres helt fram til sitteplassene og at gangadkomst har fast underlag. Sitteplassene etableres på horisontalt plan

Leketilbud for alle

De fleste kommunale lekeareal har enkel opparbeidelse med få lekeapparater. Vanligst er husker, vippedyr, lite klatrestativ og sandkasse. Alle barn har ikke like muligheter for å bruke alle apparatene på samme måte, men barn skal kunne leke på en lekeplass tilpasset sin alder og funksjonsnivå. Det skal være mulig å utvikle ferdigheter over tid. For de fleste lekeapparat er det mulig å gjøre tilpasninger og velge løsninger som gjør dem tilgjengelig for flere. Fugleredehuske kan brukes av flere enn vanlige seter av bildekk eller lignende. Sandkasse kan utformes med lavere kant på en side, sandkassebord og/ eller være forhøyet. I bakkene kan flere komme seg opp om det er en håndløper eller et tau å holde seg i. For at alle skal bli inkludert er det nødvendig med variasjon i tilbudet. Alle kan ikke gjøre alt, men det skal være noe å finne på for alle på et universelt utformet lekeareal. Noen aktiviteter er særlig egnet for bruk av på tvers av generasjoner, for eksempel baner for skotthyll.

Visuelle og taktile kontraster

Det stilles i teknisk forskrift krav om at omgivelsene skal være utformet slik at det er lett å se og oppdage hinder og høydeforskjeller. Stolper, rekkverk og lignende skal ha synlig kontrastfarge, og høydeforskjeller skal merkes både visuelt med kontrast og taktilt. Mange lekeareal har en enkel opparbeidelse uten gjennomtenkt og helhetlig tilrettelegging for svaksynte eller blinde.

Så langt har brukerpanelet kommet med anbefalinger om at det er særlig viktig at alle lekeareal får et sentralt område som er godt tilrettelagt for opphold for alle. Det er viktig med gode sitteplasser og gjerne tak som gir skydd mot vær og vind. Benkebord er en dårlig løsning for mange brukergrupper. Gangadkomsten fram til dette området må være god og utformet i tråd med krav i teknisk forskrift. Gangadkomsten bør være brøytbare slik at de kan brøytes helt fram til benker og sitteplasser på vinteren. 

Brukerpanelet anbefaler at lekearealene skiltes slik at de blir lettere å finne og kjenne igjen. Miljøpakkens skilting av snarveier blir trukket fram som et godt eksempel. Gangadkomsten bør ha en god sammenheng med øvrig gangveinett og god bruk av naturlige ledelinjer vil bidra til at det blir lettere å finne fram. 

Andelen eldre i befolkningen er økende. De er en stor gruppe som er hjemme på dagtid som kan ha nytte av lekearealene som møtesteder og grønne arealer i nærmiljøet. Brukerpanelet anbefaler at lekearealene blir flerfunksjonelle slik at de egner seg for møter på tvers av generasjonene. Dette til gjensidig glede mellom generasjonene.

Bruken av støpte fallunderlag er omdiskutert. Støpt fallunderlag er faste og enkle å trille på, samtidig som det er negative sider ved denne materialbruken. Støpte fallunderlag krever bruk av kjemiske bindemidler, og om de går i oppløsning spres mikroplast i naturen. Trondheim kommune jobber for å redusere bruken av støpte fallunderlag til et minimum og tester ut nye løsninger. I 2023 vil vi bl.a teste ut flis som fallunderlag og evaluere dette sammen med brukerpanelet. Det bør vurderes å kunne etablere gummidekke begrenset der det skal gi trillbart underlag som fallunderlag ved lekestativ.

Befaringene viste at det er stor forskjell på fremkommeligheten for en manuell rullestol og en motorisert rullestol. En motorisert rullestol har større kraft til å komme fram på ujevne dekker, men tar også større plass. En manuell rullestol er lettere og krever mindre plass for å manøvrere, men kan ha problemer med å komme fram på for eksempel ny subbus. Det er også store individuelle forskjeller mellom de som bruker rullestol, både styrke og vekt påvirker framkommeligheten. 

Befaringene viste at det  ikke alltid er godt nok tenkt gjennom hvor enkelt det er å forflytte seg mellom de ulike lekeapparatene. Det må være romslig nok og en god flyt for at barn i rullestol kan raskt bevege seg fra en opplevelse til en annen. 

Tilrettelegging for lek skal ivareta barnas varierte behov for motorisk utvikling. Hver enkelt skal få utfordring på sitt funksjonsnivå. Brukerpanelet anbefaler at det ikke fokuseres på konkrete diagnoser eller funksjonsnedsettelser, men at det heller legges vekt på at det skal være en stor bredde i tilretteleggingen og vanskelighetsgrad. 

En lekeplass med variasjon vil dekke mange brukerbehov. Prinsippene for universell utforming skal sikre både at alle kan komme seg fram til dit leken skjer, men det må også være mulighet for å delta i selve leken. Det må være så stor variasjon i tilbudet at også de med nedsatt bevegelighet eller andre funksjonsnedsettelser finner noe å gjøre. På samlingene og befaringene har brukerpanelet kommet med mange gode forslag til produkter og løsninger som inkluderer flest mulig når lekearealene planlegges. 

På bakgrunn av dette anbefales følgende strategi for å oppnå god universell utforming av kommunale lekearealer i Trondheim kommune: 

Kommunale lekeareal skal være inkluderende møteplasser for lekende barn. I et lekeareal skal barn få dekket sitt behov for både fysisk aktivitet, bevegelse og mulighet for sosiale møter. 

Kommunale lekearealer skal invitere til sosiale møter, opphold og aktivitet for ungdom, voksne og eldre. Det skal særlig legges vekt på gode og varierte sitteplasser, gjerne med mulighet for å sitte under tak. Benker bør plasseres slik at det mulig å se aktivitetsareal.

Leke- og aktivitetsområder skal ha god gangadkomst med fast underlag fram til et kjerneområde og til de ulike aktivitetene og sonene. Aktivitetssoner legges nær hverandre slik at opplevelsen av deltakelse blir god. 

Gjennom leken skal alle barn kunne utvikle sine motoriske ferdigheter. Det er nødvendig med stor variasjon og bredde i tilbudet. Det skal være variert terreng, ulike underlag og materialer. Det skal være utfordringer for ulike ferdighetsnivå. Lekeområdet skal være attraktivt opparbeidet og stimulerer til opphold og aktivitet for alle aldersgrupper.

Lekearealene skal ha et leketilbud som også kan brukes på vinterstid. God belysning og mulighet for brøyting gir bedre tilgjengelighet og orienterbarhet, og gir en bedre opplevelse av trygghet.