Mange av kommunens lekeareal ble anlagt i forbindelse med boligutbygging på 70-, 80- og 90-tallet. Lekearealene fungerte da som samlingsplasser for barnefamiliene på dagtid. I dag er barna i svært stor grad i barnehage eller SFO, og bruken av lekearealene har endret seg. Hverdagsbruken blir ofte kortere besøk, primært på ettermiddagstid. Samtidig ser vi at mange lekearealer blir brukt som turmål for større grupper som barnehager og skoler. Større lekeplasser med varierte leketilbud og som gjerne er samlokalisert med turveier eller nærmiljøanlegg blir mest brukt. 

I stabile nabolag med liten flyttehyppighet kan andelen barn gå ned over tid. I nabolag som er inne i en periode med færre barn kan lekearealer som er opparbeidet kun med huskestativ og vippedyr gro igjen og forfalle. Når det så skjer generasjonsskifter, kan andelen barn øke raskt, og nye behov oppstår. Det er krevende for kommunen å tilpasse et spesialisert tilbud til slike endringer i demografien.

Inaktivitet er et økende folkehelseproblem. Barna trenger varierte motoriske utfordringer og sanseinntrykk for å oppnå god motorisk utvikling. Barn som leker ute er mer fysisk aktive enn de som leker inne. Lett tilgjengelige møteplasser er viktige for ungdom.

Faglige anbefalinger for utforming og tilgjengelighet for lekearealer

Litteratur som beskriver gode steder for lek peker på at det er viktig med allsidige muligheter for bevegelse og motorisk utvikling. Gode steder for lek gir mulighet for opplevelser, sosial aktivitet og avslapping i tillegg til mulighet for sosialt fellesskap og lek på tvers av aldersgrupper. 

Helsedirektoratet  (2019) anbefaler at barn under 1 år bør være i bevegelse flere ganger om dagen og på ulike måter, gjerne gjennom samspill og lek. Barn 1-5 år bør være allsidig fysisk aktive med varierte bevegelser, aktiviteter og lek i minst 180 minutter fordelt utover dagen. Barn og unge 6-17 år bør være fysisk aktive i gjennomsnitt minst 60 minutter per dag i moderat til høy intensitet.