Kvalitet på dagens tilbud
Kvaliteten på dagens tilbud danner grunnlag for prioritering
For å sikre at investeringsmidlene brukes i de delene av byen hvor det er størst behov, er det sett nærmere på kvaliteten på kommunale lekeareal i alle barneskole-kretsene. Type tilbud, tilstand, lekeverdi, dekningsgrad, kvalitet og potensial for utvikling blir vurdert. Vurdering av status blir sammenholdt med analyser av demografi (hvor barna bor innenfor skolekretsen) og data fra levekårsundersøkelsen i 2021, og dette gir til sammen indikasjoner på hvor tilbudet er dårligst og behov for tiltak størst.
Foto: Glen Musk
Gjennomgangen viser at samlet tilbud, med noen unntak, fremstår som ganske nedslitt, lite variert og har begrenset leke- og opplevelsesverdi. Mange arealer har et begrenset aktivitetstilbud. Stedlige kvaliteter og muligheter er i liten grad utnyttet. Dekningsgrad i noen skolekretser er svært lav.
Universell utforming er ivaretatt i nyere lekearealer, mens det ser ut til å være behov for større utbedringer i de fleste eldre anlegg. Med universell utforming menes her en utforming av omgivelsene på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig. Det stilles ikke krav om spesialløsninger til spesielle brukerbehov, men at alle skal kunne være med på samme arena og ta del i leken. Selv om ikke alle kan klatre til topps i klatrestativet, må det være mulig å komme fram til de ulike aktivitetene.
Det er få av de kommunale lekearealene som i 2023 har god universell utforming. De vanligste manglene er: Gangadkomsten er ikke framkommelig i henhold til teknisk forskrift (Tek 17). Det stilles krav om at gangatkomst til et universelt utformet uteområde skal være trinnfrie, ha stigning som ikke er brattere enn 1:15, unntatt strekninger inntil 5,0 m som kan ha stigning som ikke er brattere enn 1:12, ha hvileplan for hver 1,0 m høydeforskjell, ha fri bredde minimum 1,8 m, unntatt for strekninger inntil 5,0 m som kan ha fri bredde minimum 1,4 m, ha tverrfall på maksimum 1:50 og ha et fast og sklisikkert dekke. Gangadkomstene skal i tillegg ha visuell og taktil avgrensing.
Adkomsten er ikke orienterbar. Orienterbarhet innebærer å vite hvor man er, finne fram dit man skal og forstå at man er framme. Orienterbarheten blir bedre dersom gangadkomsten henger godt sammen med øvrig gangnett. Skilting og bruk av gjenkjennelige elementer kan bedre orienterbarheten.
Lekearealene er avgrenset med kanter og fallunderlaget er lite trillbart. Dette gjør det vanskelig å komme fram til lekeutstyret der leken skjer. Teknisk forskrift stiller krav om at det på areal opparbeidet til lek og rekreasjon minimum skal være et areal som er flatt og trillbart på 1,6 x 1,6 meter slik at deltakelse og likestilt bruk blir mulig. Kravet er teknisk formulert og kan tolkes på ulike måter, men det er hensikten som er viktig: deltakelse og likestilt bruk skal være mulig.
På mange lekeareal er det sitteplasser i form av benkebord. Benkebordene er rimelig og lett å plassere ut der det er behov for sitteplasser. De er fleksible og krever ikke at det lages egen fundament. Benkebord krever at man klarer å komme inn mellom benken og bordet, noe som er vanskelig for mange. For mange eldre kan det være utfordrende å sette seg på benken dersom det fordrer å balansere på ett ben for å løfte det andre ganske høyt for å komme seg inn på benken Dersom benk og bord skal ha en konstruksjon som binder dem sammen, bør konstruksjonen være liten og muliggjøre bruk også for personer med nedsatt balanse. Benkene bør ha rygg og armlen og være i høyde 50 cm.
Teknisk forskrift stiller krav om at det skal være plass til rullestol der det plasseres benker. En rullestol kan trille inn på kortsiden av et benkebord, men det gir bedre inkludering om bord og sitteplasser utformes slik at en rullestol kommer inntil bordet på midten. Fastmonterte benker, bord og stoler er enklere å bruke av flere, og kan settes sammen slik at mange brukerbehov ivaretas på samme sted: benker med og uten rygg, med og uten armlen. Det er viktig at gangadkomsten føres helt fram til sitteplassene.
Foto: Glen Musk
De fleste kommunale lekeareal har enkel opparbeidelse med få lekeapparater. Vanligst er husker, vippedyr, lite klatrestativ og sandkasse. Alle barn har ikke like muligheter for å bruke alle apparatene på samme måte, men barn skal kunne leke på en lekeplass tilpasset sin alder og funksjonsnivå. Det skal være mulig å utvikle ferdigheter over tid. For de fleste lekeapparat er det mulig å gjøre tilpasninger og velge løsninger som gjør dem tilgjengelig for flere. Fugleredhusker kan brukes av flere enn vanlige seter av bildekk eller lignende. Sandkasse kan utformes med lavere kant på en side, sandkassebord og/ eller være forhøyet. I bakkene kan flere komme seg opp om det er en håndløper eller et tau å holde seg i. For at alle skal bli inkludert er det nødvendig med variasjon i tilbudet. Alle kan ikke gjøre alt, men det skal være noe å finne på for alle på et universelt utformet lekeareal.
Det stilles i teknisk forskrift krav om at omgivelsene skal være utformet slik at det er lett å se og oppdage hinder og høydeforskjeller. Stolper, rekkverk og lignende skal ha synlig kontrastfarge, og høydeforskjeller skal merkes både visuelt med kontrast og taktilt. Mange lekeareal har en enkel opparbeidelse uten gjennomtenkt og helhetlig tilrettelegging for svaksynte eller blinde.
Ut over de konkrete kravene i TEK 17 finnes det ikke en fasit for hva universell utforming innebærer. Bystyrets vedtak i sak 18/29315 peker på at det handler om en helhetlig tilnærming og at lekeplasser skal ha et tilbud til ulike funksjonsnivå. Lekeplasser skal stimulere til fysisk og kognitiv utvikling samtidig som de skal være sosiale møteplasser for både barn og voksne og eldre. Inkludering er et viktig stikkord.
Eksempel på standard i lekearealene - Klokksteinvegen i Stabbursmoen skolekrets og Sagmyrvegen, i Tanem skolekrets.