Visjon for lek- og aktivitetsareal i Trondheim kommune

Visjon 2032: 

Det samlede tilbudet av leke- og aktivitetsarealer i Trondheim skal oppleves variert, attraktivt og tilgjengelig. 

Mål for perioden 2023-2026: 

• Øke andel attraktive leke- og aktivitetsarealer

• Øke tilgjengelighet

• Øke variasjon

• Øke tilfredshet og bruk

MÅL MED Å TILBY LEKE- OG AKTIVITETSAREALER FOR BARN OG UNGE

Et hovedmål for Trondheim kommune er å tilby trygge, gode og attraktive steder å leke, steder å være aktiv, møtes og være.

Det skal være fokus på å tilrettelegge for alle på alle leke- og aktivitetsarealer. 

Leke- og aktivitetsarealene skal bidra til 

• utfoldelse og utforskning i lek

• fysisk utvikling

• sosiale ferdigheter

• å stimulere sanser

• å vekke nysgjerrighet og tilrettelegge for kreativitet

• egenorganisert idrett eller annen fysisk aktivitet

• arealene skal være en inkluderende møteplass i nærmiljøet som legger til rette for fellesskap.

TENDENS: MINDRE AKTIVE BARN OG MINDRE TILGANG PÅ NATUR

Barn og unge er mindre aktive utendørs nå enn tidligere. Barn får ikke tilstrekkelig utfordringer i naturen for å lære seg nødvendig mestring og risikovurdering. Kommunen ønsker å legge til rette for flere naturelementer i kommunale lekearealer og øke handlingsrommet for spennende lekesteder. Samtidig har kommunen ansvar for sikkerhet, drift og vedlikehold. Som eier og forvalter må kommunen dokumentere vurderinger og ta ansvar for eventuelle nye løsninger som prøves ut. 

Sak fra Tverga: La barna klatre: Risikofylt lek gir livsmestring. 

Av Professor Ellen Beate Hansen Sandseter ved Dronning Maud. 

Risikofylt lek har så mange helsefordeler! Den er angstforebyggende, og bidrar til å lære barn å takle risikofylte situasjoner både i barndommen og senere i livet. I tillegg forbedrer den barns orienteringsevne, bygger sosiale ferdigheter og styrker motorisk kompetanse, bare for å nevne noe. Forskning og statistikk viser at barn som er fysisk aktive skader seg mindre enn de som er mer passive, og at barn skader seg mindre i lekemiljøer som inviterer til risikofylt lek enn de gjør på tradisjonelle og “sikre” lekeplasser. Dette er blant annet fordi de blir motorisk sterke, noe som forebygger ulykker. 

Det er stort sett i den frie leken at barn utforsker risikolek. Risikofylt lek foregår når barn selv plukker opp invitasjoner i miljøet, og er kreative og har lyst til å utfolde seg selv alene eller sammen med andre. Hvis vi begrenser barns frie lek, så begrenser vi også den risikofylte leken.

Her er hennes tips: 

• Design stedstilpassede lekeapparater som simulerer naturens egenskaper

• Tenk soner og variasjon i uteområdene

• Involver barna i utformingen av uteområdene. Hva gir dem den gode mestringsfølelsen? Husk at barn har forskjellige grenser for hva som oppleves som risikolek, og det bør være noe for alle. Det viktigste er den sitrende følelsen av at hjertet banker litt ekstra!

• Naturen er unik og inviterer alle inn. Bruk den som lekeplass der det er mulig.

• Ikke sag ned et tre selv om et barn faller og slår seg i skolegården. Barn som får klatre i trær, får verdifull erfaring og mestring. Dette gjør dem tryggere i møte med verden, og verden er full av trær.

• Se til forskningen på feltet og gjør kunnskapsbaserte valg for barna