I Stortingsmelding 45 (2002 – 2003) ”Bedre kvalitet i de kommunale pleie og omsorgstjenestene” ble det påpekt at det er behovene og ønskene til den enkelte bruker som er grunnleggende når tjenestene skal utformes. Regjeringen foreslo en mer helhetlig satsing for å utvikle bedre kvalitet, valgfrihet og individuelle pleie– og omsorgstjenester.
Kvalitetsforskriften retter søkelyset mot brukerne av pleie og omsorgstjenestene. Internkontrollforskriften retter fokus mot den enkelte virksomhets systemer ved at det stilles krav om systematiske tiltak og styring av sosial- og helsetjenestene.
Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosial helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. I § 4 e) om innholdet i internkontrollen går det frem at ansvarlig for virksomheten skal: gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/ tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten. I veileder til forskriften ”Om bruk av pasienterfaringer” går det frem at erfaringene fra pasienter / tjenestemottakere og pårørende bør brukes aktivt til forbedring av de deler av virksomheten som ikke fungerer godt nok. Brukerundersøkelser bør ses i sammenheng med annen kunnskap virksomheten har om de aktuelle områdene.
Brukerundersøkelsene brukes i forbedringsarbeidet for den enkelte tjenesten. I tillegg brukes en del av resultatene som målestokk for en rekke av kommunens overordnede mål. Det blir definert en del tydelige mål både på overordnet nivå og for det enkelte tjenesteområdet, og satt opp klare målekriterier som skal vise om målet er nådd. Ved å måle resultatene systematisk over tid, vil organisasjonen kunne lære og forbedre seg kontinuerlig.
Balansert målstyring skal sikre politisk styring og kontroll, og er i tillegg rådmannens verktøy for å sikre god virksomhetsstyring, og leders verktøy for å sikre gode tjenester på tjenesteområdet.
Her finner man brukerundersøkelsen for 2018.