Embedded Files
4.1 Utvikling i antall tjenestemottakere
4.1 Utvikling i antall tjenestemottakere
Denne planen omhandler tjenester til voksne med nedsatt funksjonsevne, fortrinnsvis utviklingshemming og/eller utviklingsforstyrrelser. Mye av tjenestene til disse innbyggerne gis innen kommunens bo- og aktivitetstilbud (BOA). Dette er et område som de siste årene har hatt stor økning i antall tjenestemottakere. Samtidig har sammensetningen av tjenestemottakerne endret seg; de har fått økt levealder, bedre helse og de har blitt mer kompetente enn tidligere. Dette gir indikasjoner på at de kommunale tjenestene i dag gir et bedre utgangspunkt for et godt liv for alle. Samtidig gir dette nye utfordringer ved at tjenestene må tilpasses både økt antall brukere og annen sammensetning av behov hos brukerne.
Figur 4.1 viser utviklingen av tjenestemottakere innen BOA fra 2015 til mai 2019. Det er størst økning i utviklingshemmede som etablerer seg i egen bolig og får oppfølging fra en personalbase (NTB-brukere). I perioden har det også vært en økning i brukere som ikke har utviklingshemming. I vurdering av hvem som skal få tilbud innen BOA, legges det vekt på behov hos den enkelte og ikke hvilken diagnose vedkommende har. I 2019 pågår en evaluering av flere tjenestemottakeres tilbud, for å vurdere om de kan få bedre tilbud under annet tjenestested i kommunen. Denne typen vurderinger gjøres også løpende.
Figur 1. Brukerutvikling på BOA for perioden 2015-2019
Det forventes en fortsatt vekst i antall tjenestemottakere med utviklingshemming og utviklingsforstyrrelse. Forventet levealder, bedre helse og mer kompetente brukere ser ut til å være en positiv utvikling som vil fortsette. Samtidig er det en økning i tjenestemottakere med store varige sammensatte behov. Foreløpige prognoser viser at det de kommende fire årene vil være en økning på omtrent 30 til 40 tjenestemottakere som har behov for bolig med omsorgstilbud innen BOA. Det arbeides med å lage gode verktøy for prognoser som skal gjøre budsjettarbeidet mer forutsigbart fremover.
Rådmannen vil komme tilbake til økonomiske konsekvenser av prognoser og fireårige handlingsprogram for Trondheim og Klæbu i rådmannens forslag til årlige handlings- og økonomiplaner.
4.2 Status og utfordringsbildet for utviklingshemmede
4.2 Status og utfordringsbildet for utviklingshemmede
Det er viktig for alle tjenester at denne blir utøvd proaktivt. Det vil si at man kontinuerlig jobber med kvalitetsforbedring, følger med i samfunnsutviklingen og ikke minst i det enkelte individs utvikling.
Noen ganger kan tjenester bli satt under press at det skjer feil, og at fokuset blir å “slukke branner” i stedet for å jobbe forebyggende og utviklingsfremmende. Til tider har Trondheim kommune hatt mediesaker, tilsyn og avvik som har avdekket at kvaliteten ikke er god nok. Strategiplanen er et middel som, gjennom bevisstgjøring og tiltak, skal føre til økt fokus på kvaliteten i tjenesten, i stedet for krisehåndtering og kortsiktige tiltak.
Det har vært en utfordring å få økt andelen høyskoleutdannede og fagutdannede, men da er det viktig å sørge for at kompetansen deres blir benyttet og etterspurt. Det er ikke nok å ønske å ha en vernepleier inn i tjenesten. Man må også vite hva man skal bruke denne til.
I mai 2019 var det på venteliste 30 utviklingshemmede aktive søkere til boliger med heldøgns tjenestetilbud. Noen av disse har ventet i lang tid på et tilbud. Målsettingen er at det skal være maks 6 måneders ventetid. Det er en utfordring å komme dit. Tradisjonelt har dette blitt søkt løst gjennom å bygge bofellesskap, men det må også sees på andre tiltak, og ikke minst må det sees på hva heldøgns omsorgstilbud egentlig innebærer. I noen tilfeller kan en slik omsorg også være utviklingshemmende istedenfor utviklingsfremmende. Hvordan finner man andre boformer som kan ivareta selvstendigheten, men samtidig skape en trygghet om at man får bistand ved behov?
Page updated
Report abuse