For at overgangen til voksenlivet skal bli vellykket er det flere punkter som kan trekkes frem: Her kan det være viktig å bli enig om en målsetning i forhold til når man ønsker at overgangen skal skje. Dette kan gjøre det lettere i forhold til omsorgstjenestene, men for den utviklingshemmede er det en fordel å ha fornuftige forventninger til når denne fasen skal inntreffe.
Det vil være krevende å overføre en person til voksenlivets utdannings- og helsetjenester hvis vedkommende ikke har forutsetninger for å fungere i en slik sammenheng. Derfor er det viktig at det gjøres et forarbeid. For mennesker med store helseproblemer kan dette for eksempel innebære kontroll om vedkommende er i stand til å håndtere sin egen medisinering.
Koordinert overgang. Dette innebærer at alle relevante fagpersoner dras inn i en kartlegging av det unge menneskets behov og at denne innsatsen koordineres. De nye voksentjenestene bør spille en mest mulig aktiv rolle i denne overgangsfasen.
Evaluering av overgangsordningene. Tjenesteyterne bør jevnlig evaluere sin praksis så de hele tiden holder tritt med endringene i unge menneskers behov.
For ungdom med omfattende funksjonsnedsettelser er det viktig å sikre kontinuitet i de utviklingsfremmende tiltakene som er satt i verk allerede fra grunnskolealder. Denne sikringen skjer best ved overlapping mellom forvaltningsnivåene. Målrettede habiliteringstiltak i tidlig ungdomsalder må ikke avbrytes på grunn av at andre forvaltningsnivå i det offentlige overtar. Det må sikres kontinuitet i disse overgangene.
Ved overgang fra grunnskole til videregående skole må den videre ”arbeidslivs- og boligkarriere” starte opp. Det videre systematiske habiliteringsarbeidet mot voksenlivet og utflytting fra foreldrehjemmet til egen bolig må planlegges og være klart i god tid før avsluttet videregående skole.
Overgangen fra videregående skole til en hverdag med arbeid eller aktiviteter på et aktivitetstilbud må samkjøres. For foresatte og tjenestemottakere er det mye nytt å forholde seg til. Tidlig i det videregående løpet må foresatte og elever få informasjon om muligheter som kommer etter videregående skole. Det må informeres om tilbud i kommunen, gjennom NAV, ved folkehøgskoler og tilbud ved tilrettelagte arbeidsplasser. Rådmannen arbeider sammen med aktuelle tjenestetilbydere for å utvikle samkjøring og bedre kunne gi foresatte og elever i videregående skole en innsikt i tilbudene, og dermed en bedre mulighet til å kunne velge dagaktivitet etter videregående skole. I dette ligger at man skal kunne jobbe frem mot et karriereløp som er tilpasset den enkelte. For noen kan dette handle mer om gode opplevelser enn om en karriere med produksjon.