5.2 Løft 2: Likeverdig og inkluderende opplæring
5.2 Løft 2: Likeverdig og inkluderende opplæring
Å klare seg selv mest mulig er et grunnleggende behov de fleste har. Mange opplever det uverdig å bli hjulpet for mye og for lenge, når man selv kan mestre en oppgave. Men her er det ofte hårfine grenser mellom å hjelpe for mye og å hjelpe for lite. For mye hjelp kan stimulere til hjelpeløshet eller hjelpeavhengighet. Samtidig kan for lite hjelp, skape motstand mot å prøve å mestre selv. Derfor er all grensegang mellom for mye og for lite hjelp noe som tjenesteyteren og brukeren må justere gjennom en tett og god dialog. Tilrettelegging og oppmuntring må til for å skape utvikling og vekst i mestringsevnen. Dette gjelder for absolutt alle. For fagfolk som arbeider for mennesker med utviklingshemning, er det særlig viktig med tålmodighet i mestring av nye oppgaver. Det kan handle om motorikk, det kan handle om trygghet og det kan handle om å forstå mening og formål med en oppgave. Samtidig er det også viktig å fange opp når utvikling har skjedd, slik at dette blir videreført i utformingen av En bedre hverdag for alle 16 tjenestene. Ferdigheter som utviklingshemmede har tilegnet seg i f.eks. videregående skole må vedlikeholdes inn i voksenlivet. Voksne mennesker med utviklingshemming vil kunne ha behov for opplæring for å utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter i dagliglivets gjøremål (ADL). Grunnleggende ferdigheter kan for eksempel være grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ivareta hygiene, egen helse, kosthold og aktivitet. Trondheim kommune har de siste årene intensivert arbeidet med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), både gjennom kompetanseheving for ansatte, og ved å tilrettelegge for den enkelte som har behov for ASK for å delta i kommunikasjon med andre.