Økonomi

Koronapandemien i 2020

Koronapandemien har siden mars i 2020 hatt stor innvirkning på kommunenes drift og økonomi. Ved identifisering av koronautgifter har kommunedirektøren tatt hensyn til mer- og mindreutgifter og mer- og mindreinntekter. Et viktig hjelpemiddel for å identifisere merkostnader er et eget prosjektnummer i regnskapet til utgifter som kommer av koronapandemien. Videre har kommunedirektøren tatt hensyn til økte sykelønnsrefusjoner som skyldes sykefravær forårsaket av koronapandemien, og som har tilfalt enhetene. I tillegg til regnskapsførte opplysninger, er også kjente mindreinntekter og mindreutgifter inkludert i beregningene.

Tabellen viser økte og reduserte inntekter, økte kostnader, og nettokostnad fordelt på tjenesteområdene. De økte inntektene og reduserte kostnadene ble 580 millioner kroner, mens kostnaden og mindreinntektene totalt ble 550 millioner kroner. Kommunedirektøren mener derfor at kommunen har fått tilstrekkelig kompensasjon for koronautgiftene i 2020.

Økonomiske konsekvenser av koronapandemien 2020

Millioner kroner

Lenke til tabell

Gjennom året har bystyret eller formannskap satt som bystyret bevilget totalt 267 millioner kroner til å dekke netto merkostnader som skyldes korona for berørte tjenesteområder. Kompensasjonen var basert på både faktiske regnskapstall og prognoser. For de fleste tjenesteområdene var kompensasjonen tilstrekkelig, men noen områder fikk for mye kompensasjon, og andre fikk for lite. Midler som ikke er benyttet til å kompensere for koronakostander, er satt på disposisjonsfond som en del av kommunenes resultat. For de områdene som fikk tilført for lite kompensasjon for koronakostnader, ble grunnlaget for påpluss/inntrekk i 2021 korrigert for dette, slik at ingen skal ta med seg den økonomiske konsekvensen av korona i 2020 inn i 2021.

Økonomiske konsekvenser som ikke er medregnet

Mesteparten av de økonomiske konsekvensene som følger av korona kan tallfestes, men ikke alt. Vi redegjør derfor om økonomiske konsekvenser som ikke er medregnet i tabellen.

Håndteringen av koronapandemien har hatt indirekte konsekvenser som ikke er identifisert i form av tall. Dette er for eksempel den ekstra innsatsen alle ansatte har gjort eller omdisponering av personell som ikke ble erstattet, men som medfører en større arbeidsbelastning på berørte enheter. I tillegg antar kommunen at aktiviteten for noen tjenesteområder har vært lavere som følge av smittevernsrestriksjonene, men dette er også vanskelig å tallfeste.

Bystyret har gjennom 2020 vedtatt redusert budsjett til reiser, kurs og seminarer på 20 millioner kroner. Regnskapet viser at innsparingen ble på om lag 26 millioner kroner. Noe av dette er tatt med i beregningen av netto merkostnader for tjenesteområdene, men ikke alt. Kommunen antar dermed at noe av den totale besparelsen på reiser på 20 millioner kroner kommer i tillegg til de beregnede konsekvensene av koronapandemien.

I den beregnede kostnaden som relateres til korona, har vi ikke tatt med vedtakene bystyret har fattet som stimuleringsmidler. Dette gjelder først og fremst vedtaket i sak 109/20 første økonomirapport, hvor bystyret vedtok bruk av disposisjonsfond til investeringsprosjekt, sommeraktiviteter og andre driftstiltak (deriblant 4 millioner kroner til ekstra renhold, som har finansiert deler av de ekstra driftskostnadene til renhold i tabel x). Totalt ble om lag 110 millioner kroner av disposisjonsfondet benyttet til dette, hvorav 62 millioner kroner foreslås rebevilget i 2021 i tredje økonomirapport. I tillegg er det bevilget 1 millioner kroner til Midtby-tiltak og 8 millioner kroner til næringsaktiviteter. Dette er midler kommunen selv har prioritert, og er derfor ikke med i regnskapet for korona, men disse tiltakene ble finansiert med bruk av disposisjonsfondet, og har derfor økonomiske konsekvenser for kommunen.

Stortinget bevilget også statlige tiltaksmidler for å stimulere økonomien. Trondheim kommune fikk dermed 95,3 millioner kroner i tilskudd i 2020, som ble bevilget til diverse investerings- og driftstiltak.

Barnehager

Netto merkostnader knyttet til koronapandemien tilsvarer 44,4 millioner kroner i 2020. 36 millioner kroner av summen gjelder tapt foreldrebetaling i kommunale og private barnehager i den nasjonale stengeperioden i mars/april 2020. Videre omfatter summen 8,4 millioner kroner i koronarelaterte merkostnader i de kommunale barnehagene, fratrukket koronarelatert sykelønnsrefusjon.

Skoler

Merkostnaden på 40,3 millioner kroner relatert til koronapandemien skyldes i hovedsak redusert foreldrebetaling som følge av stengte skoler i mars og april måned og økte kostnader knyttet til å drifte skolene på gult nivå.

Barne- og familietjenesten

Netto merkostnader knyttet til koronapandemien tilsvarer 11,2 millioner kroner i 2020. Dette gjelder i hovedsak generelle smitteverntiltak som innkjøp av smittevernsutstyr, overtid og økt beredskap, spesielt for barnevernsvakta og uteseksjon. I tillegg kommer kostnader til oppgradering av IKT-utstyr for å ivareta smittevernkravene og gi ansatte mulighet til hjemmekontorløsning.

I tillegg har området lavere inntekter fra Bufetat tilsvarende 0,8 millioner kroner på grunn av redusert arbeidsgiveravgift, og 3 millioner kroner lavere statstilskudd grunnet færre ankomne enslige mindreårige asylsøkere enn området har etablert tiltak for i tråd med anmodninger fra IMDI i starten av 2020.

Kvalifisering og velferd

Netto merkostnader som skyldes korona utgjør 8,7 millioner kroner, og i hovedsak skyldes økte utbetalinger til sosialhjelp, hvor årsaken til behov for sosialhjelp kan knyttes direkte til koronapandemien.

Psykisk helse og rus

Netto merkostnader knyttet til koronapandemien tilsvarer 5,7 millioner kroner i 2020. Dette gjelder i hovedsak generelle smitteverntiltak som innkjøp av smittevernsutstyr, overtid og vikarinnleie. I tillegg kommer følgende utgifter:

ny avtale med Herberget i regi av Frelsesarmeen (fremskyndet på grunn av korona) har økt kostnadsnivået med 1,3 millioner kroner
koronatesting av de tyngste rusavhengige ved helse- og overdoseteamet
etablering av brakker med til sammen seks boenheter/omsorgsplasser på Valøy for isolering i tilfelle smitte

Bo- og aktivitetstilbud

Netto merkostnader knyttet til koronapandemien tilsvarer 7,5 millioner kroner i 2020. Dette gjelder i hovedsak følgende forhold: økt bemanning for å begrense antall brukere/ansatte som har kontakt med hverandre i tråd med smittevernreglene, generelle smitteverntiltak som innkjøp av munnbind, antibac, mm og økte kostnader til vikar og overtid på grunn av ansatte i karantene. I tillegg kommer kostnader til oppgradering av IKT-utstyr for å ivareta smittevernkravene.

Strenge smitteverntiltakene medførte lavere aktivitetstilbud og fritidstilbud i 2020, og som følge av lavere aktivitet (helt eller delvis nedstenging) har personell blitt omdisponert fra aktivitetstilbud på dagtid til bolig.

Helse- og omsorgstjenester

De største merkostnadene til koronapandemien ligger innenfor helse og omsorg. Helse og omsorg fikk til sammen tilført 120 millioner kroner for merkostnader til korona i 2020. Netto merkostnad ble på 108 millioner kroner. Avviket på 12 millioner kroner skyldes hovedsakelig større refusjonsinntekter fra HELFO for koronatester enn forventet. Samlet ressursbruk til koronapandemien er vesentlig høyere for helse og omsorg enn det som regnskapsføres som merkostnader på grunn av endringer i arbeidsoppgaver. Av 108 millioner kroner gjelder omtrent 65 millioner kroner TISK (testing, isolasjon, smittesporing og karantene). Resterende 43 millioner kroner gjelder innkjøp til smittevernutstyr og lønnskostnader på enheter som sykehjem, helsehus og hjemmetjenester, samt reduserte inntekter fra egenbetaling. Koronapandemien har i 2020 ført til forsinkelser av Helseplattformen, som forventes å gi 25 millioner kroner i økte kostnader i 2021/2022. Totalt har helse og omsorg dermed koronarelaterte merkostnader på 133 millioner kroner.

Kultur og kirke

Netto merkostnader knyttet til koronapandemien er om lag 0,3 millioner kroner i 2020.

Mindreinntekter er på omlag 1,3 millioner kroner knyttet til korona. Det gjelder redusert utleie og stengt kafedrift, samt redusert fakturering av avgifter/tapt materiell på biblioteket. Mindre aktivitet har også medført noe mindre utgifter; omtrent på samme nivå som mindreinntektene. I tillegg er det økte utgifter til smittevernstiltak mm på om lag 0,3 millioner kroner.

Idrett og friluftsliv

Netto merkostnader knyttet til koronapandemien er om lag 1,2 millioner kroner i 2020. Diverse mindreinntekter på 1,8 millioner, i hovedsak knyttet til Husebybadet, er delvis dekket inn av mindreutgifter på om lag 0,9 millioner kroner som følge av endret/mindre idrettslig aktivitet; blant annet som følge av stenging av haller/anlegg etter smitteutbrudd. Generelle smittevernstiltak medfører merkostnader på om lag 0,3 millioner kroner. Dette gjelder arbeid med opprigging av teststasjon på Leangen og diverse innkjøp i forbindelse med dette. Det har også vært ekstrautgifter til sanering/rensing i forbindelse med stenging av haller.

Tekniske tjenester

Tekniske tjenester fikk et koronarelatert budsjettavvik på 5,2 millioner kroner i 2020. Avviket skyldes mindreinntekter fra gategrunnsleie, mindreinntekt fra piggdekkgebyret, mindreinntekt omsetningsgebyr av alkohol og noe merutgifter til driften av kommunens tekniske infrastruktur.

Eiendomstjenester

Eiendomstjenester fikk koronarelaterte netto merutgifter på 6 millioner kroner i 2020. Merutgiften skyldes stort sett ekstra renhold av kommunens helse- og velferdssentre.

Bystyresekretariat, folkevalgte, kontrollkomiteen og revisjonen

Netto merkostnader som følge av koronapandemien er 0,5 millioner kroner, og har finansiert kostnader ved oppgradering av it utstyr samt noe leie av ekstra lokaler til politiske møter.

Interne tjenester

Koronaen har i mindre grad påvirket disse enhetene negativt. I hovedsak er det IT-tjenesten og personaltjenesten som har opplevd økt behov for digitale hjelpemidler og bistand til personalhåndtering ved sykdommer, karantene samt oppfølging av retningslinjer fra stat og kommune.

Trondheim parkering

Koronaeffekten for Trondheim parkering har gitt et samlet inntektsbortfall på 15,3 millioner kroner. Dette skyldes hovedsakelig en reduksjon i inntekter fra gateparkering som utgjør hele 12,1 millioner kroner, men også at det er skrevet mindre ileggelser for feilparkeringer og manglende betalt parkering på 3,2 millioner kroner. Trondheim parkering har omdisponert personell til transportoppdrag for TISK. Dette er ikke timeregistrert og kostnadsberegnet

Report abuse