SKOLE

Viktige resultater og tiltak i 2020

  • Læringsutbytte har vært viktig for skolene og det er utviklet nye måter å samarbeide med elever på og gi opplæring på.

  • Perioden med stengte skoler satte for alvor digital praksis på agendaen, og mange lærere og elever har opplevd et betydelig løft. Siden skolestart høsten 2020 satses det også på flere sentralt anskaffede digitale læremidler, slik at alle skoler har lik tilgang til en utvidet verktøykasse, samtidig som personvern og informasjonssikkerhet ivaretas. Det er også frikjøpt fem lærere i 20 prosent stilling for å fungere som digitale pedagoger innenfor hver sine fagfelt.

  • Samtlige skoler har deltatt i fagfornyelsesamlinger gjennom året 2020. I Dekom- nettverket har profesjonelle læringsfellesskap (PLF) og elevmedvirkning innenfor LK2020 vært tema, samt at planlagte aktiviteter på de seks andre områdene innen DEKOM er gjennomført delvis fysisk og delvis digitalt. Universitet og høyskoler og representanter fra ungdommens bystyre har deltatt i arbeidet sammen med skolene.

  • Tyve skoler deltar i FoU-prosjektet Funksjonell skriving i de første skoleårene for å gi økt kompetanse blant ansatte og på skolene innen begynneropplæring.

  • Fire skoler har deltatt i et tverrfaglig prosjekt med Folkebiblioteket for å skape skolebiblioteker tilpasset fagfornyelsen og elevens kompetanse i lesing.

  • Fire skoler har deltatt i prosjektet “Elever med høyt læringspotensial” og det er opprettet et byomfattende tilbud, “Onsdagsskolen”, ved to av skolene, pluss opprettet er samarbeid med næringsliv og andre områder innen kommunen.

  • Resultatene på Nasjonale prøver viser en tendens til flere barn på de laveste mestringsnivåene. Totalt sett noe dårligere resultater på prøvene i Trondheim sammenlignet med tidligere år. Trondheim kommune ligger på nasjonalt snitt på 5. trinn og noe over nasjonalt snitt på ungdomstrinnet som tidligere år.

  • Andelen elever som fullfører det 13-årige skoleløpet økte fra 74,1 prosent i 2017 til 77,8 prosent i 2020.

  • Andelen elever som går ut av grunnskolen med mindre enn 30 grunnskolepoeng redusert fra 7 til 5,7 prosent for kullet som gikk ut våren 2020.

  • Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for gutter i Trondheim kommune skoleåret 19/20 var 41,9 poeng. Jentene passerte dette nivået skoleåret allerede skoleåret 13/14. Både guttene og jentene har hatt en jevnt positiv utvikling. Det siste året viser en større økning enn tidligere år for begge kjønn, men det kan skyldes at det ikke ble gjennomført eksamen våren 2020.

  • Læringsmiljø: I 2020 har skolene hatt stort fokus og arbeidet sammen med foresatte og støttetjenester for å ivareta elever i sårbare situasjoner. Elever i slike situasjoner har gjennom hele perioden hatt sitt skoletilbud på skolene.

  • I 2020 har det vært tett dialog med fylkeskommunen for å sikre god overgang og sammenheng for elever til videregående skole. Det har også vært gitt tilbud om sommerskole. I samarbeid med fylkeskommunen ble det utarbeidet digitale presentasjoner som erstatter de fysiske arrangementene og hospitering slik at alle avgangselever får informasjon om alle utdanningsprogram.

  • Det er utarbeidet nye skoleregler som er i tråd med oppvekststrategien.

  • Helt siden innføringen av §9A i skoleåret 17/18 har det vært en reduksjon i antallet saker som er oversendt Statsforvalteren. I 2020 er det oversendt 24 saker til behandling. Antallet saker de siste par årene er relativt stabilt. Sakene har i de fleste tilfellene blitt avsluttet med at skolene har svart ut Statsforvalterens vedtak, der det i samtlige saker påpekes ulike brudd på de 5 delpliktene.

  • Trondheim kommune hadde i 2020 tilsyn på skolemiljø ved en skole. Dette tilsynet viste at skolen hadde det meste på plass og det er arrangert samling for alle skolene sammen med Statsforvalteren med skolemiljø som tema.

  • Skolene i Trondheim bidrar mer og mer til nettverksbygging med foreldre og nærmiljø i tråd med Stein saks papir.

  • Spesialundervisning gis i større og større grad i fellesskap med andre elever og andelen elever som har spesialundervisning viser nedgang til 6,3 prosent.

  • I prosjektet Bedre skolestart er det rekruttert enheter og det er forankret i organisasjonen.

  • For at alle barn opplever god sammenheng er det nå også utarbeidet plan for overgangen mellom barneskole-ungdomsskole.

  • Alle ansatte i skole kjenner til og overholder meldeplikten til barnevernet gjennom egen portal og opplæringsplaner.

  • Samarbeidsavtalen mellom skolen og skolehelsetjenesten er revidert og benyttes mer og mer.

  • I Universitetskommune samarbeidet har skolene deltatt i samlinger med temaet profesjonelle læringsfellesskap (PLF), og arbeider og utvikle profesjonsfelleskapet på skolene innenfor en slik modell hvor felles refleksjon rundt forskning og teori samt tilgjengelige data er basis for refleksjonen. Skolenes utviklingsarbeid er skolebasert.

Utfordringer og videre arbeid

  • Barns rett til medvirkning i tråd med FNs Barnekonvensjon og medvirkning til samskaping av tjenestene videreutvikles.

  • Videre arbeid med tverrfaglig samarbeid og utvikle sømløse tjenester for barn og unge med store og sammensatte tilretteleggingsbehov på tvers av profesjoner og sektorer.

  • Utarbeide ny budsjettmodell for skole.

  • Videreutvikle omstillingskompetanse, nettverkssamarbeid og samarbeidet med innbyggerne.

  • Arbeid med FN bærekraftsmål og skape sammenheng i hele kommunens plan- og målsystem.

  • Fagfornyelsen vil videre være et hovedfokus for skolene og i den sammenheng også arbeide videre med digitalisering.

Nøkkeltall

Kostra-tall
Tabell, nøkkeltall for skole