KLIMABUDSJETT

Fra handlingsprogram til inkludering av klimatiltak i klimabudsjettet

Da kommunedelplan for energi og klima ble vedtatt av bystyret i 2017 ble det samtidig vedtatt et fireårig handlingsprogram med omtrent 60-70 tiltak. Det fireårige handlingsprogrammet var i 2020 inne i sitt siste år. Fra og med 2021 er klimatiltakene en integrert del av kommunens handlings- og økonomiplan og tilhørende klimabudsjett. Kommunedirektøren har i 2020 lagt ned et betydelig arbeid med å videreutvikle klimabudsjettet til å bli kommunens viktigste verktøy for prioritering, ansvarsfordeling og resultatstyring når det gjelder gjennomføring av klimaplanen. Trondheim kommune har i 2020 også hatt en sentral rolle i nasjonale prosjekter for metodeutvikling innenfor klimabudsjettering. Dette har ledet fram til en nasjonal veileder for norske kommuner som ble lansert tidlig i 2021.

Koordinering, rapportering og kommunikasjon

Trondheim kommune sendte inn hele 22 søknader om støtte fra Miljødirektoratet sin Klimasatsutlysning for 2020. 12 av søknadene ble innvilget med til sammen 11,3 millioner kroner i støtte. Prosjektene gjennomføres i perioden 2020-2023. Det ble blant annet innvilget støtte til fem nye prosjektstillinger for å styrke arbeidet med å gjennomføre klimavennlige anskaffelser samt til å styrke arbeidet med å effektivisere og redusere klimagassutslippene fra kommunens egen kjøretøy- og maskinpark.

Trondheim kommune fikk i 2020 også tilslag på en søknad til Enova om å gjennomføre en konseptutredning for Nyhavna som et nullutslippsområde. Det ble også innvilget støtte fra Miljødirektoratet til et prosjekt som skal utvikle indikatorer for klimatilpasning for kommuner.

De fleste eksterne støtteordninger krever egenandeler. Kommunedirektøren benytter noe av driftsmidlene til klimaarbeidet som kommunens egenandel i søknader. Dette gir kommunen økte ressurser og økt slagkraft til å kunne oppfylle viktige satsinger i klimaplanen.

Energi og bygg

Per 2019 sto utslippene fra anleggsmaskiner for omtrent en femtedel av utslippene i Trondheim. Kommunes egen innkjøpsmakt er per i dag det kraftigste virkemidlet for å redusere utslipp fra denne sektoren. Trondheim kommunes miljøkrav til byggeprosjekter stiller allerede minimumskrav til fossilfri drift av byggeplassen. Kommunedirektøren deltar også i flere nasjonale og internasjonale prosjekter for å fremme markedsutviklingen for fossil- og utslippsfrie anleggsmaskiner.

Trondheim har i 2020 sammen med Oslo, Bergen, Stavanger, Drammen, Kristiansand og Tromsø vedtatt en storbyerklæring om en felles utslippsfri kommunal bygge- og anleggsnæring. Hensikten med erklæringen er å sende et tydelig signal til markedet og nasjonale myndigheter om hva kommunene ønsker å oppnå. Kommunenes mulighet til å utgjøre en forskjell ligger i innkjøpsmakt. Det er også et mål i erklæringen at hele bygge- og anleggsvirksomheten i byene skal være utslippsfri innen 2030.

Arbeidet med energieffektivisering av kommunale bygg og anlegg har fortsatt i 2020. Det ble oppnådd en besparelse på 3,2 prosent i 2020 sammenlignet med 2019 (regnet per kvadratmeter). Målet om 2 prosent energieffektivisering ble derfor nådd også for 2020. Samtidig har koronasituasjonen siden mars 2020 preget bruksmønsteret og energiforbruket i kommunens formålsbygg.

Kommunedirektøren har i 2020 intensivert arbeidet med å utvikle nullutslippsområder. Med støtte fra Enova igangsatte kommunedirektøren en konseptutredning for Nyhavna som første steg i planleggingen av et energisystem for et “nullutslippsområde”. Høsten 2020 ble det også gjennomført boringer av testbrønner for å kartlegge muligheten for å etablere et fullskala termisk varmelager på Ladehammeren. Arbeidet gjennomføres også i et samarbeid med byens kunnskapsmiljøer og energiselskaper.

Transport

Fossilfri kollektiv gir store utslippsreduksjoner: I august 2019 fikk Trondheim et fossilfritt busstilbud. Dette er et viktig bidrag til at Trondheim sannsynligvis når sitt klimamål for 2020.

Tilskudd til lading i borettslag: En av de viktigste barrierene forbundet med bruk av elbil er manglende lademuligheter. Behovet for å etablere ladeløsninger i borettslag og sameiere er stort. I 2018 etablerte Trondheim kommune en støtteordning for ladeinfrastruktur i borettslag og sameier. I løpet av de tre årene 2018-2020 har kommunen gitt støtte til prosjekter som samlet legger til rette for lading på omtrent7 500 p-plasser. Samtidig har det kommet nye forretningsmessige konsepter på banen. Kort fortalt er det firma som i noen tilfeller påtar seg å ta ansvar for hele investeringen i borettslag, og hvor borettslagets beboere betaler en leie for å benytte ladeinfrastrukturen.

Lading i bysamfunnet: Trondheim kommune har i 2020 bidratt til etablering av 16 hurtigladere/lynladere og 22 semihurtigladere. Det er også etablert dedikerte hurtigladere til taxi på Leuthenhaven høsten 2020.

Utredning av infrastrukturbehov for alternative drivstoff i Trondheimsområdet: I 2020 har kommunedirektøren gjennomført en utredning av det framtidige behovet for lade- og fylleinfrastruktur for nullutslipps transport i Trondheim (el, hydrogen, biogass). Som en del av arbeidet har det også blitt gjennomført dialogkonferanser med markedet. Analysen er gjennomført av konsulentfirmaet Endrava med underleverandører. Analysen inneholder også anbefalinger av effektive tiltak og virkemidler på kommunalt nivå. Innfasing av kjøretøy på biogass, el og hydrogen - og lade-/fyllestasjoner for dette - er avgjørende for at Trondheim skal nå klimamålene. Analysen vil være et viktig kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet.

Energistasjoner: Kommersiell fyllestasjon for biogass vil stå klar i 2021. For tyngre kjøretøy og lastebiler i bysamfunnet har overgangen til fossil- og utslippsfrie løsninger kommet kort. En grunnleggende barriere er manglende infrastruktur for såkalte energistasjoner - anlegg for alternative drivstoff som for eksempel biogass.

Gasum (tidligere Aga As) har i 2020 signert en avtale med Coop om å etablere en kommersiell stasjon for komprimert og flytende biogass på Coop sin eiendom på Tiller/Østre Rosten. Stasjonen forventes å stå klar til bruk i løpet av 2021. Dette vil bli den første kommersielt tilgjengelige fyllestasjonen for biogass i Trondheim. Med en slik fyllemulighet for biogass kan private og offentlige aktører i Trondheim anskaffe tyngre kjøretøy som benytter biogass til erstatning for diesel.

Tyngre kjøretøy i egen virksomhet: Kommunedirektøren har i 2020 arbeidet frem en overordnet plan for utfasing av fossile kjøretøy og maskiner, vedtatt av formannskapet i november 2020 (sak 298/20). Fra og med budsjettåret 2020 er det etablert en fast investeringsramme for denne overgangen. I løpet av 2020 har bydrift fått sine første kjøretøy på biogass levert og flere er i bestilling. I påvente av at den kommersielle fyllestasjonen for biogass kommer opp i løpet av 2021, har kommunedirektøren i 2020 inngått avtale med fylkeskommunen om midlertidig fylling av biogass for bydrift sine biler på bussdepotet på Sorgenfri. Bydrift har også anskaffet en elektrisk feiemaskin, bestilt en elektrisk renovasjonsbil og etablert en dedikert hurtiglader til disse på Valøya. På slutten av 2020 startet også bruk av 100 prosent HVO biodrivstoff for et utvalg av bydrift sine tunge dieselkjøretøy.

Ny byutviklingsstrategi: Bystyret vedtok i desember 2020 en byutviklingsstrategi for Trondheim. Strategien legger opp til en mer kompakt byutvikling med styrket fokus på boligutvikling i de sentrale deler av Trondheim, ved viktige kollektivknutepunkt og et utvalg lokale sentrum. Ny sentrumsstrategi ble vedtatt av bystyret i september 2020. Strategien åpner for nye former for varedistribusjon i midtbyen, med økt bruk av samlastingssentraler kombinert med mindre elvarebiler og transportsykler. Dette vil være et viktig bidrag til å redusere klimagassutslipp fra næringstransport i Trondheim.

Forbruk og sirkulærøkonomi

I 2020 har Trondheim kommune fortsatt arbeidet med tilrettelegging for klimavennlige levemåter. Mye aktivitet foregår under satsingen “Låne, fikse, dele” der konseptet er å gi Trondheims innbyggere større handlingsrom til å gjenbruke og dele forbruksvarer og på den måten redusere byens klimafotavtrykk. Verktøybiblioteket - som gir Trondheims innbyggere tilgang til et bredt sortiment av verktøy og redskap - begynte som en pilot på Moholt bibliotek i 2017 og har siden blitt utvidet til å dekke alle Trondheims bydelsbiblioteker. I 2020 har koronapandemien medført få fysiske arrangementer. Høsten 2020 ble det gjennomført en digital ombrukssuke om ombruk og reparasjon.

Prosjekt “ombruk av brukte byggematerialer” startet opp i 2020. Hovedmålet til prosjektet er å øke andelen gjenbrukte materialer i Trondheim kommunes byggeprosjekter. I 2020 startet også “Sirkelaget” opp - dette er en ny ombrukssatsing i samarbeid med Trondheim renholdsverk, Trøndelag fylkeskommune og Framtiden i våre hender.

Kommunedirektøren har i slutten av september 2020 gjennomført en befolkningsundersøkelse for å få mer kunnskap om innbyggernes holdninger til byens klimastrategi. Svarene sammenholdes med tilsvarende undersøkelser fra desember 2017 og mars 2019. Resultatene er sammenfallende med hovedinntrykket fra forrige undersøkelse: Klimastrategien har fortsatt et sterkt folkelig mandat. Et overveiende flertall mener klimaarbeidet er viktig og at det vil gjøre byen bedre å bo i. Gjennom å sammenholde svarene i de tre undersøkelsene, ser vi en gradvis endring i engasjementet på individnivå: Stadig flere oppgir at de i økende grad er villige til å ta klimahensyn i personlige valg.

Næringsliv, teknologi og det grønne skiftet

Kommuner og fylkeskommuner spiller en helt sentral rolle i overgangen til et grønt næringsliv. Men i dag mangler det gode, målbare og relevante indikatorer for dette arbeidet. Trondheim kommune og Trondheimsregionen har i 2020 sammen med SINTEF startet arbeidet med å gå foran for at også kommunesektoren skal få et veikart for grønn konkurransekraft, slik mange andre sektorer har allerede. Våren 2020 leverte SINTEF en "Kartlegging av grønn konkurransekraft i Trondheimsregionen". Oppdraget innebar en kartlegging av status samt forslag til hvordan grønn konkurransekraft kan måles over tid.

Basert på resultatene fra dette oppdraget, har kommunedirektøren høsten 2020 søkt og fått innvilget 6 millioner kroner fra Forskningsrådet for å utarbeide et “Veikart for grønn konkurransekraft i norske kommuner og regioner”. Prosjektet starter opp i 2021 og gjennomføres sammen med SINTEF og partnerkommuner i Trøndelag og Vestland. Hovedmålet er å skape økt forståelse for sammenhengen mellom næringsutvikling og klima- og bærekraftsmål.

I 2020 ble det også ferdigstilt en utredning av mulige klimatiltak i landbruket i Trondheim kommune. Utredningen gir en oversikt over klimatiltak både for jord- og skogbruk og tilhørende potensial for utslippsreduksjoner, muligheter for karbonlagring, vurdering av klimarisiko og aktuelle tilpasningstiltak og muligheter for økt verdiskaping som følge av klimatiltak. Dette er en omfattende utredning hvor det faglige forslaget fra NIBIO vil bli vurdert i forbindelse med kommunedirektørens arbeid med landbruksplan for Trondheim kommune.

Klimatilpasning

Kommunedirektøren har i 2020 arbeidet med å ferdigstille en temaplan for klimatilpasning. Denne legges fram til politisk behandling i 2021 og blir et viktig fundament for kommunedirektørens videre arbeid med klimatilpasning i årene som kommer.