Økonomi
Driftsregnskapet
Driftsregnskapet for 2020 er avlagt med driftsinntekter på 16,6 milliarder kroner og driftsutgifter på 15,9 milliarder kroner.
Driftsinntekter
Driftsinntektene ble til sammen 646 millioner kroner høyere enn budsjettert. Det er gitt en omtale av større avvik mellom budsjett og regnskap under.
Rammetilskudd, skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt
Rammetilskudd, skatt på inntekt og formue og eiendomsskatt ble til sammen 92 millioner kroner høyere enn revidert budsjett. Merinntektene har i hovedsak sammenheng med at kommunen mot slutten av året fikk statlige tilleggsbevilgninger til koronarelaterte kostnader som det ikke var budsjettert med.
Trondheim kommune fikk 6,4 milliarder kroner i inntekt fra skatt på inntekt og formue i 2020, dette er 1,3 prosent mindre enn samlet skatteinngang i 2019. Skatteinntektene ble 14 millioner kroner lavere enn revidert budsjett og 304 millioner kroner lavere enn opprinnelig budsjett. Lavere skatteinntekt enn opprinnelig budsjettert antas i hovedsak å ha sammenheng med årets koronasituasjon. Lavere skatteinntekt enn budsjettert har i tillegg sammenheng med at den lokale skatteutviklingen ikke ble så god som forutsatt i budsjett 2020. En av forutsetningen som var lagt til grunn for budsjett 2020 var at Trondheim skulle ha bedre skatteutvikling enn landsgjennomsnittet både i 2019 og 2020. Trondheim fikk svakere skatteutvikling enn landsgjennomsnittet både i 2019 og 2020.
Trondheim kommune fikk 4,6 milliarder kroner i rammetilskudd i 2020. Dette er 420 millioner kroner mer enn opprinnelig budsjett og om lag 109 millioner kroner mer enn revidert budsjett. Høyere rammetilskudd enn opprinnelig budsjettert har i hovedsak sammenheng med at kommunen gjennom ulike statlige tiltakspakker og økt skjønnstilskudd har fått 280 millioner kroner i økte inntekter. Trondheim kommune hadde som nevnt over lavere skatteutvikling enn landet i 2020. Dette førte til høyere rammetilskudd, da trekket gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet ble lavere enn forutsatt.
Overføring og tilskudd fra andre
Overføring og tilskudd fra andre består i hovedsak av refusjoner og overføringer fra staten, fylkeskommuner og andre. Overføring til tilskudd fra andre ble til sammen 474 millioner kroner høyere enn budsjettert. Avviket har blant annet sammenheng med:
Sykelønnsrefusjoner ble 150 millioner kroner høyere enn budsjettert.
Refusjon fra staten ble 92 millioner kroner høyere enn budsjettert.
Refusjon fra fylkeskommuner ble 110 millioner kroner høyere enn budsjettert.
Kompensasjon for merverdiavgift ble 59 millioner kroner høyere enn budsjettert
Driftsutgifter
Samlet var de totale regnskapsførte driftsutgiftene 290 millioner kroner høyere enn revidert budsjett. Utgifter til kjøp av varer og tjenester ble vel 300 millioner kroner høyere enn budsjettert. For de øvrige utgiftsartene var det godt samsvar mellom regnskap og budsjett.
Netto finansutgifter
Netto finansutgifter ble 27 millioner kroner lavere enn budsjettert. Avkastningen i kraftfondet ble 30 millioner kroner lavere enn budsjettert. Renteutgiftene på kommunens lån ble 7 millioner kroner høyere enn budsjettert, og renteinntektene fra kommunens likviditet ble 3 millioner høyere enn budsjettert.
Disponering eller dekning av netto driftsresultat
Netto driftsresultat på 601 millioner er disponert med at 250 millioner kroner er overført til finansiering av investeringer, 98 millioner kroner er avsatt på bundne fond, 364 millioner kroner er avsatt på disposisjonsfond, 111 millioner kroner er brukt av tidligere års mindreforbruk.
Det er overført totalt 250 millioner kroner til investeringsregnskapet, noe mindre enn revidert budsjett. Overføringen omfatter i hovedsak egenkapitaltilskudd til pensjonskasser, overføring av avkastning fra TKK, og midler bevilget av Stortinget og bystyret til investeringsprosjekter i 2020.
Overføring av egenkapital til pensjonskassene (Trondheim kommunale pensjonskasse (TKP) og KLP) ble på 44,5 millioner kroner. Videre ble 87,4 millioner kroner av avkastningen i kraftfondet i 2019 til finansiering av investeringer i 2020 overført til investering. Kraftfondets beholdningen av TrønderEnergi-fondsobligasjon opprinnelig verdsatt til 76 millioner kroner, ble i løpet av 2020 solgt og konvertert til C-aksjer i samme selskap. Obligasjonen ble solgt for 80,3 millioner kroner, det vil si en overkurs på 4,3 millioner kroner. Salgsprisen tilsvarerer verdifastsettelsen på den nye beholdningen av C-aksjer. Obligasjonen var, og aksjene er, en del av kraftfondets anleggsmidler. Kraftfondets anleggsmidlene har dermed økt med 4,3 millioner kroner i løpet av 2020, og som er overført til investering.
Trondheim kommune fikk tildelt 95,3 millioner kroner eksklusive merverdiavgift fra statens tiltakspakke til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunale bygg og anlegg, (Prop 127 S). Av dette, skulle 64 millioner kroner overføres til investering. Videre bevilget bystyret 74 millioner kroner til vedlikeholdsprosjekter og mindre investeringer i sak 109/20, første økonomirapport, der 67 millioner kroner ble overført til investeringsregnskapet. Av de statlige midlene på investering er kun 23 millioner benyttet i 2020, og dermed regnskapsført som overført til investering. Dette medfører et avvik på 41 millioner kroner sammenlignet med budsjett, som er satt på bundet fond, og skal finansiere prosjektene fra statens tiltakspakke i 2021.
Bundne fond omfatter bruk av ubenyttede og avsatte statlige øremerkede midler fra tidligere år og bruk av selvkostfondene på byutviklingsområdet (vann, avløp, feiing etc.) Budsjettert bruk av bundne fond var 46 millioner kroner, mens det netto ble avsatt 98 millioner kroner. Avviket mellom budsjett og regnskap skyldes at bruken av de tidligere ubenyttede og avsatte statlige øremerkede midlene ikke budsjetteres.
Netto avsetning til disposisjonsfondet er 264 millioner kroner høyere enn budsjett. Dette skyldes at det ble satt av totalt 273 millioner kroner mer på disposisjonsfondet enn budsjett, som igjen skyldes mindreforbruket på 252 millioner kroner i 2020, avsetning til finansiering av påpluss/inntrekk på 50 millioner kroner, og at avsetning til TKKs bufferfond er 29 millioner kroner lavere enn budsjett. Videre er bruk av disposisjonsfond nesten 10 millioner kroner høyere enn budsjett.
Resultat for tjenesteområdene
Regnskap og revidert budsjett 2020 fordelt på tjenesteområdene
Millioner kroner. Positive tall er mindreforbruk, mens negative tall er merforbruk. 
Barnehager
Tjenesteområdet barnehage har et merforbruk på 0,7 millioner kroner, som er tilnærmet balanse i forhold til et budsjett på 1,8 milliard kroner.
Spesialpedagogiske tjenester og tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne har et merforbruk på 38 millioner kroner. Merforbruket kompenseres ved mindreforbruk i de kommunale barnehageenhetene på 17,5 millioner kroner, og mindreforbruk/merinntekter på sentralt budsjetterte poster på tjenesteområdet på 20 millioner kroner, herunder høyere kontingentinntekter enn budsjettert.
Skoler
Skoleområdet har et merforbruk på 0,4 millioner kroner noe som er tilnærmet balanse. Det har vært betydelig omstillinger på enkelte skoler innenfor området i 2020 for å komme i mål med balanse i budsjettet.
Barne- og familietjenesten
Barne- og familietjenesten har et mindreforbruk på 1,8 millioner kroner.
Kvalifisering og velferd
Kvalifisering og velferd har et merforbruk på 0,1 millioner kroner noe som er tilnærmet balanse. Det har vært stor usikkerhet rundt forbruket av økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad på grunn av koronapandemien i hele 2020, men antallet mottakere har vært relativt stabilt gjennom hele perioden.
Psykisk helse og rus
Psykisk helse og rus har et merforbruk på 6,4 millioner kroner, som i hovedsak skyldes etablering av “tiltak 24/7” knyttet til oppfølging utenfor ordinær kontortid av personer med psykisk helseproblematikk. I tillegg kommer økte utgifter knyttet til innleie av vakttjenester for å sikre forsvarlig drift på enhet for rustjenester.
Bo- og aktivitetstilbud
Bo- og aktivitetstilbud har et merforbruk på 4,6 millioner kroner, som i hovedsak skyldes høyere merkostnader til korona enn tidligere estimert (2,9 millioner kroner), samt noe merutgifter knyttet til flere ressurskrevende brukere.
Helse- og omsorgstjenester
Helse og omsorg har i 2020 opplevd store endringer i sitt tjenestetilbud som følge av koronapandemien. Nye oppgaver knyttet til blant annet testing, smittesporing og luftveispoliklinikk har ført til omdisponering av personell og endring i arbeidsoppgaver. Som følge av pandemien har noen tjenestetilbud vært redusert i perioder av smittevernhensyn, det har vært store endringer i rutiner for brukere, ansatte og pårørende, og fleksibiliteten i tjenestene er redusert. Håndteringen av pandemien har lyktes bedre enn hva man har turt håpe på i økonomiske prognoser for området i løpet av 2020. Samtidig forventes det en tidsforskyvning for noen kostnader, hvor økonomiske konsekvenser vil komme bedre til syne i 2021.
Helse- og omsorgstjenester har et samlet mindreforbruk på 59,5 mill kroner (2,2 prosent) i 2020. Kun 8 millioner kroner gjelder mindreforbruk ved enhetene, dette er korrigert for netto merkostnader til korona. De fleste enheter har hatt god økonomistyring også under pandemien, samtidig er det en håndfull enheter med vesentlige merforbruk som følges opp. Det har også vært mindreforbruk til strøm (5 millioner kroner), BPA (2 millioner kroner), koronakostnader (12 millioner, se eget avsnitt om korona) og summen av inntekter og kostnader til egenbetalinger og utskrivningsklare pasienter ga mindreforbruk (8,5 millioner kroner). Videre står det ubenyttede midler på fellesformål (24 millioner kroner) som gjelder lavere vekst i de eldste eldre enn forventet, lavere pris- og lønnsvekst enn forventet, samt noen forsinkelser i iverksetting av tiltak på grunn av koronapandemien.
Kultur og kirke
Resultatet for kultur og kirke er et mindreforbruk på 4,2 millioner kroner. Dette utgjør 1,1 prosent av driftsbudsjettet på 362 millioner kroner. Mindreforbruket skyldes i hovedsak redusert aktivitet og mindre vikarbruk. Området hadde også med seg påpluss fra 2019 som nå videreføres. Noe av den reduserte aktiviteten vil være mulig å ta igjen i 2021 når det lettes på smitteverntiltakene.
Kulturfondet
Det legges årlig frem sak til formannskapet om disponering/anvendelse av årlig utbytte fra kulturfondet til ulike tiltak. I 2020 ble dette gjort i sak 204/20, den 25. august 2020.
Næring og samfunn
Næringsfondet
Næringsfondets avkastning utover KPI benyttes i dag til næringsformål og overføres årlig til næringsbudsjettet til etablering og utvikling av næringsvirksomhet i Trondheim kommune.
Dette gjelder næringsfondet som ble opprettet samtidig med Trondheim kommunes kraftfond og som forvaltes som en del av dette. Grunnkapitalen i fondet var på 25 millioner kroner, og det er kun årlig utbytte som skal anvendes. Praksis for anvendelse av årlig utbytte fra næringsfondet er beskrevet i bystyresak 44/20 Opprettelse av nytt næringsfond, behandlet 27.02.2020: “Kommunedirektøren foreslo i sak 150/13 at årlig utbytte fra Næringsfondet disponeres som for de øvrige fondene, til egne budsjettvedtak i bystyret eller enkeltvedtak i formannskapet. I det næringsrettede arbeidet bidrar kommunen med engangsstøtte som rene tilskudd til utviklingsprosjekter. Næringsfondet inngår i denne bruken uten at det er særskilt utlysning av midlene. Anvendelsen gjelder prosjekter som er vedtatt i handlingsplan for næringsrettet arbeid”.
Miljø- og landbrukstjenester
Miljøtjenester fikk et mindreforbruk på 5,8 millioner kroner i 2020. 3,6 millioner kroner av mindreforbruket skyldes ubrukte årsoppgjørsbevilgninger fra tidligere år knyttet til kommunens klimatiltak. Kommunedirektøren foreslår i tredje økonomirapport å rebevilge disse midlene til 2021.
Kollektivfondet fikk en avkastning på 1,7 millioner kroner i 2020. Midlene er benyttet på trikkedriften i Trondheim noe som er i tråd med vedtektene til fondet.
Plan- og bygningstjenester
I 2020 fikk Plan- og bygningstjenester et merforbruk på 7,7 millioner kroner. Bykassefinansiert byplanlegging fikk et merforbruk på 2 millioner kroner, mens selvkostaktiviteten byggesak fikk et merforbruk på 5,5 millioner kroner. Byggesak har et negativt selvkostfond fra før, og i henhold til nye regler må merforbruket belastes bykassen.
Tekniske tjenester
Tekniske tjenester fikk et mindreforbruk på 14,5 millioner kroner. Hovedforklaringen er at deler av tiltaksmidlene til asfaltering ikke er disponert i 2020. Korrigert for det er området i balanse. Kommunediretøren foreslår i tredje økonomirapport 2020 at disse midlene rebevilges til bruk i 2021. Innenfor området går analysetjenester med 8,2 millioner kroner i merforbruk noe som dekkes inn av mindreutgifter og merinntekter innenfor andre aktiviteter innenfor tjenesteområdet. Resultatet er bedre enn tidligere prognostisert, som delvis skyldes en førjulsvinter som var enkel rent driftsmessig.
Eiendomstjenester
Eiendomstjenester fikk et mindreforbruk på 7,1 millioner kroner. Mindreforbruket skyldes blant annet mindre indre vedlikehold av helse- og velferdssentrene enn forutsatt på grunn av smittehensyn knyttet til koronapandemien. Det er lagt opp til at det utsatte vedlikeholdet gjennomføres i 2021.
Bystyresekretariat, folkevalgte, kontrollutvalg og revisjonen
Totalt har området et mindreforbruk på 1,3 millioner kroner. I hovedsak skyldes dette mindre representasjon og reduksjon i aktivitet på grunn av korona.
Kommunedirektøren og strategisk ledelse
Kommunedirektøren og strategisk ledelse fikk et mindreforbruk på 4,9 millioner kroner.
Dette skyldes blant annet lavere aktivitet på grunn av koronapandemien, som redusert aktivitet rundt ledelsesutvikling, arbeidsmiljødag og andre årlige samlinger som ikke ble gjennomført. I tillegg har noe personell i fagstab vært leid ut til ulike eksternfinansierte prosjekt, som for eksempel helseplattformen. Universitetskommune gikk med mindreforbruk som forventet og i tråd med beskrivelse i handlings- og økonomiplanen 2021-2024, budsjett 2021. På bakgrunn av dette er vedtatt budsjettet for universitetskommune redusert i 2021.
Interne tjenester
Resultatet for de interne tjenestene i 2020 er på 3,6 millioner kroner i merforbruk. Det interne arbeidsmarkedet (DIA) gikk med 10,5 millioner kroner i merforbruk. De fleste enhetene på de interne tjenestene gikk med mindreforbruk. I tillegg gikk kemneren med over 2 millioner kroner i mindreforbruk, da de ikke brukte opp det kommunale budsjettet før de avsluttet virksomheten som enhet innenfor Trondheim kommune.
Trondheim parkering
Trondheim parkering hadde et mindreforbruk på 5 millioner kroner, som hovedsakelig skyldes uforutsette merinntekter fra eksterne oppdragsgivere, samt lavere kostnader. Mindreforbruket skyldes et noe mindre aktivitetsnivå på grunn av koronapandemien og tidsforskyvninger av kostnader.
Sentrale bevilgninger
Området sentralt plasserte bevilgninger omfatter sentrale utgifter til pensjon, forsikring og summen av avsetningen som i løpet av 2020 ble satt av for å dekke ekstra kostnader og inntektssvikt som følge av koronapandemien. Samlet er det et mindreforbruk på sentrale bevilgninger på 137 millioner kroner. Mindreforbruket har i hovedsak sammenheng med at pensjonskostnadene ble 101,8 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes lavere lønns- og trygdeoppgjør i 2020, som gir langt lavere reguleringspremie enn forutsatt for 2020. Mindreforbruket har i tillegg sammenheng med at 23 millioner kroner av avsetningen til å dekke koronautgifter står udisponert.
Pensjonskassene TKP og KLP varslet i 2020 om at det vil bli tilført ekstraordinære beløp til premiefond i 2021, med bakgrunn i pensjonskassenes regnskapsavleggelse for 2020. Endringene i reglene for offentlig tjenestepensjon (som trådte i kraft fra 2020) er hovedårsaken til at det er frigjort midler fra oppsparte pensjonsreserver, avsetningskravet til fremtidige alderspensjoner er redusert. Midlene på premiefond kan bare benyttes til å betale fremtidige pensjonspremier, som ligger under sentrale bevilgninger. Tilførslene har en engangseffekt og vil være klare i mai/juni 2021, foreløpige anslått til om lag 726 millioner kroner for kommunen.
Tilleggsbevilgninger
Kostnad til lønnsoppgjøret er budsjettert under tilleggsbevilgninger. Lønnsoppgjøret ble om lag 25 millioner kroner lavere enn revidert budsjett.