Grunnregler

INNLEDNING

Samfundet ble organisert som eget trossamfunn i 1890. Bakgrunnen for bruddet med Statskirken og opprettelsen av Samfundet var avvik fra kirkens tidligere bekjennelse som hadde utviklet seg i Statskirken gjennom lengre tid. Avvikene kom klart frem i Statskirkens nye liturgi og ritual, som ble lovfestet like før 1890.

Samfundet har menigheter i Kristiansand og Eigersund. Navnet på menigheten i Kristiansand er «Menigheten Samfundet Kristiansand», og navnet på menigheten i Eigersund er «Menigheten Samfundet Egersund».


§ 1

TRO, BEKJENNELSE OG LÆRE

Samfundet tror, bekjenner og lærer at Den hellige skrift, Det gamle og Det nye testamente, i rett oversettelse etter grunnteksten, er Guds sanne, åpenbarte ord og derfor den eneste visse og fullkomne regel for tro, lære og liv.

Det er også aldeles nødvendig til salighet at det skrevne Guds ord til enhver tid fremlegges i ren og rett forkynnelse av levende vitner, og at sakramentene, den hellige dåp og den hellige nattverd, blir forvaltet rett i alle deler.

Med levende vitner forstås menn som er i live, lært av Gud og ordentlig kalt.


§ 2

DEN BIBELSKE LÆRES UTVIKLING

Som grunnlag for den sanne og rette utvikling av den bibelske lære fastholdes den evangelisk-lutherske bekjennelse, slik den kommer frem i følgende symbolske skrifter:

1) Den apostoliske trosbekjennelse

2) Den nikenske trosbekjennelse

3) Den athanasianske trosbekjennelse

4) Den augsburgske konfesjon

5) Luthers lille katekismus

Samtlige skrifter etter de gamle og uforandrede utgaver.


§ 3

LEDELSE AV SAMFUNDET

Samfundet ledes av Samfundsstyret, som øverste styre.

Styret består av medlemmene i begge menighetsstyrene. Antall medlemmer i menighetsstyrene fordeles forholdsvis etter menighetenes størrelse.

Samfundsstyret er forpliktet til å lede menighetene i overensstemmelse med Bibelens lære og grunnreglenes paragraf 1 og 2. Styret skal arbeide etter vedtatte retningslinjer og påse at grunnreglene og de øvrige regler og bestemmelser blir overholdt. Retningslinjene for Samfundsstyret vedtas av Fellesmøtet.

Når styret finner det nødvendig, forelegger det saker til uttalelse i menighetene før vedtak fattes.


§ 4

LEDELSE AV DEN LOKALE MENIGHET

I hver menighet skal det være et menighetsstyre, et skolestyre og et drifts- og oppvekststyre. I tillegg kan det være andre styrer til å ta seg av spesielle oppgaver når det er behov for det. Styrene skal arbeide etter vedtatte retningslinjer. Retningslinjene vedtas av Samfundsstyret.

Menighetsstyret leder den lokale menigheten. Det bør være et nært samarbeid med det andre Menighetsstyret.

Forstanderen har den daglige ledelse av menigheten.


§ 5

MEDLEMSKAP

Medlem av Samfundet er alle som er rett døpt og innført i menighetsprotokollen. Udøpte barn hører inn under menigheten når foreldrene er medlemmer.

Den som ønsker å bli medlem, må motta undervisning dersom vedkommende ikke tidligere er blitt undervist i Samfundets lære. Opptak skjer etter søknad, og foregår etter Samfundets ritual. Medlemskap godkjennes av Menighetsstyret.

Alle medlemmer må slutte seg til Samfundets grunnregler, særlig fremheves paragraf 1 og 2, og må rette seg etter de øvrige regler og bestemmelser i menigheten.


§ 6

VALG, STEMMERETT OG VALGBARHET

Menighetsstyret, Skolestyret og Drifts- og oppvekststyret velges på valgmøte i hver menighet. Valget holdes før nyttår og gjelder for det følgende kalenderår. Valget foregår etter valgregler vedtatt i årsmøtet.

Alle nattverdberettigede medlemmer har stemmerett, og valget avgjøres ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet blir resultatet avgjort ved loddtrekning.

Alle stemmeberettigede menn er valgbare og er pliktige til å påta seg de verv de blir valgt til.


§7

GUDSTJENESTE OG MØTEVIRKSOMHET

Menighetene har i regelen gudstjeneste eller oppbyggelsesmøte på alle søn- og helligdager. Tjenestene er offentlige. Tjenestene og alle kirkelige handlinger utføres etter Samfundets ritual.

Det holdes regelmessig møter med bibellesning, foredrag og samtale for medlemmene i den enkelte menighet. På samme måte samles de unge for å samtale om aktuelle religiøse spørsmål og andre saker som angår dem.

Den enkelte menighet avholder hvert år et menighetsmøte der Menighetsstyret kan legge frem saker/forhold som en ønsker å informere om eller drøfte i samlet møte for alle medlemmer. I møtet kan medlemmene ta opp spørsmål av allmenn interesse.

I tillegg holder Skolestyret(ne) og Drifts- og oppvekststyret i den enkelte menighet møter for å drøfte aktuelle saker og for å orientere om styrenes arbeid.


§ 8

HOVEDFORSTANDER OG FORSTANDER

Hovedforstander og forstander velges av menigheten. Valget foregår etter valgregler vedtatt av fellesmøtet.

Alle nattverdberettigede medlemmer har stemmerett, og valget avgjøres ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet skal det foretas omvalg.

Bare menn er valgbare til hovedforstander og forstander. Samfundsstyret stadfester valget og utsteder kallsbrev. Ordinasjonen utføres etter Samfundets ritual.

Hovedforstander og forstander skal forkynne Guds ord rent og rett, slik det finnes i Det gamle og Det nye testamentes kanoniske bøker, og forvalte sakramentene etter Kristi innstiftelse. Alle kirkelige handlinger utføres etter Samfundets ritual. Samfundets ritual vedtas av Samfundsstyret.

Hovedforstanderen (daglig leder) og et medlem fra Menighetsstyret innehar i fellesskap signaturretten, og forplikter med sine underskrifter vedkommende menighet.

§ 9

SKOLEVIRKSOMHET

Barn som tilhører menighetene opplæres ved Samfundets grunnskoler. Skolestyrene er ansvarlige for skolenes drift. Skolene drives etter gjeldende lover, forskrifter og undervisningsplaner godkjent av departementet. Skolene har egen formålsparagraf og eget inntaksreglement.

Samfundet har en lærerutdanning som gjennomføres i tillegg til offentlig lærerutdanning. Plan for lærerutdanningen vedtas av Samfundsstyret, som også velger styre for lærerutdanningen og vedtar retningslinjer for styrets arbeid.

Lærere i Samfundets skoler skal i regelen ha gjennomgått Samfundets lærerutdanning. De må være medlemmer av menigheten og undervise i overensstemmelse med menighetens tro og bekjennelse. I særlige tilfeller kan en benytte lærere som ikke tilhører menigheten.


§ 10

MENIGHETENS ØKONOMI

Drifts- og oppvekststyret tar seg av menighetens økonomi.

Utgifter til menighetens drift dekkes ved utlignet skatt på menighetens medlemmer og ved eventuelle offentlige tilskudd.

Samtlige skattytere har plikt til å innbetale skatt i henhold til bestemmelsene i ”Ligningsregler for Samfundet”.


§ 11

BARNE- OG UNGDOMSARBEID

Menighetene skal gjennom møter, fritidsaktiviteter og andre arrangementer arbeide aktivt for å gi barn og unge gode oppvekstvilkår. Det skal legges til rette for at de kan få et bevisst forhold til menighetens lære, og omgås hverandre i kristelig nestekjærlighet.

I den enkelte menighet skal det være en ungdomsforening. Denne skal primært drive ungdomsarbeid for medlemmer fra konfirmasjonsalderen. Ungdomsforeningen drives etter vedtatte regler.

Drifts- og oppvekststyrene har ansvar for barne- og ungdomsarbeidet.


§ 12

ÅRSMØTE

En gang årlig samles menighetene til årsmøte for å behandle saker som har betydning for hele Samfundet.

Alle menighetsmedlemmer kan sende inn forslag til årsmøtesaker. Samfundsstyret avgjør hvilke saker som skal behandles i årsmøtet.

Etter at sakene har vært behandlet i årsmøtet, gir Samfundsstyret sin uttalelse og fatter vedtak i de saker som krever det. Vedtak fattet av Samfundsstyret i årsmøtet kan bare oppheves etter ny årsmøtebehandling.

Hvis Samfundsstyret finner det nødvendig, kan det innkalle menighetene til ekstraordinært årsmøte.


§ 13

ÅRSMØTE

(Ny paragraf som er under behandling)


§ 14

FORANDRING

Forslag til forandring i grunnreglene må fremmes skriftlig for Samfundsstyret. Paragrafene 1 og 2 i grunnreglene må imidlertid aldri forandres, og ingen forandring må komme i strid med disse to paragrafene.

Forandringer i grunnreglene må vedtas med alminnelig flertall av tre fellesmøter etter hverandre for å være gyldige. Avstemningen skjer i regelen skriftlig.


§ 15

GYLDIGHET


§§ 3, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 14 og 15 i disse grunnregler er vedtatt av Fellesmøtet 2016, 2017 og 2018 og gjelder fra siste fellesmøte de ble vedtatt. De øvrige paragrafene er vedtatt siste gang i Årsmøtet 2005.