Gruppearbeids-sonen

The cooperation zone is a place for students to discuss tasks, concepts and dilemmas with each other, in small groups of 3-5. Here they make conjectures and refine their ideas before presenting them to the entire class. The zone puts emphasis on Vygotsky’s sociocultural theory, that learning happens in interaction with others.

Hele klassen deles inn i grupper a 3 (maks 4) elever. Hver gruppe har sin plass som er spesielt tilrettelagt for samarbeid. Oppgaver og utfordringer som f.eks er presentert i amfiet kan løses i denne sonen, og resultatet kan igjen presenteres for klassen i amfiet. Det kan være å løse et problem, samarbeide om et prosjekt eller fordypningsoppgave. Her er kommunikasjonen og samarbeidet mellom elevene viktig. Å fordele et arbeid mellom seg, for så å jobbe individuelt, er ikke alltid det beste innen gruppearbeid. Hele gruppen bør kjenne til alt det som er produsert, og de bør øves opp til å dele kompetanse. 

Elevene øves opp til brainstorming i starten av et arbeid. Da kan interaktive tavler eller skjermer være til stor hjelp. De kan også brukes i forbindelse med et felles dokument eller program elevene bruker. På den måten kan det skape diskusjon og engasjement i elevgruppen. 

Samhandling og dialog er en sentral faktor i elevers læring. En interaktiv skjerm skaper og bygger opp under et godt samhandlingsmiljø i klasserommet. Derfor prøver vi ulike skjermer som er tilgjengelig for elevene i denne sonen. En whiteboard eller en annen skriveflate er også et alternativ å prøve ut. 

En interaktiv skjerm med multitouch kan benyttes som en arbeidsstasjon og en samhandlingsflate, der flere personer i fellesskap kan utforske og skape. På den interaktive flaten kan elevene, ved hjelp av berøring og digitalt blekk, illustrere hvordan de kommer fram til et løsningsforslag, som igjen kan bygges videre på av andre medelever. Læreren og elevene kan også sammen bruke skjermen for å komme fram til løsninger, diskutere problemstillinger eller utvikle kreative ideer... Skjermens fleksibilitet er et perfekt bidrag til stasjonsundervisning og gruppearbeid, ved at elevene selv får mulighet til å bruke skjermen som en utforskende og skapende arbeidsflate. Derfor er det viktig at skjermen ikke bare brukes som en passiv, lærerstyrt tavle, men at elevene får anledning til å aktivt benytte seg av den. Den interaktive skjermen sørger dessuten for infrastruktur i klasserommet. For det første har elevene mulighet til å få tilsendt interaktive undervisningsopplegg. For det andre har elevene mulighet til å speile fra egne enheter opp til tavla. Elevene kan invitere klassekameratene inn i egen refleksjon og forståelse. Når elever eksternaliserer og artikulerer utviklingen av sin egen kunnskap, blir læringen mer effektiv. Enhetene som elevene bruker på skolen individualiserer læringen og kan til tider komme til kort, fordi de ofte begrenses helt ned til 1:1-interaksjon...Sentralt for læring i det 21. århundre er aktivitet, samhandling, engasjement, kreativitet og faglig dybdeforståelse (Kunnskapsdepartementet, 2016). En interaktiv skjerm gir lærerne en større verktøykasse for engasjerende og variert undervisning. Når elevene aktivt deltar i sin konstruering av kunnskap, oppnår de dypere forståelse, mer læring og bedre motivasjon. (Kristina Rummelhoff: https://blogg.interactive.no/laering-og-interaktivitet-i-klasserommet)

Gruppearbeid kan brukes til en utforskende (inquiry) tilnærming for å bygge kompetanse. Tverrfaglige prosjekter egner seg svært godt til gruppearbeid. Feedback og elevevaluering av hverandres arbeid kan være en god underveisvurdering.

Skjermen og headset kan gruppa bruke til ekstern kommunikasjon med elevgruppe fra andre skoler. Det kan f.eks brukes til å dele ideer og resultater dersom andre har jobbet med tilsvarende oppgaver. Integrerte teknologiløsninger er et nøkkelaspekt i et fremtidsrettet klasserom. Teknologien blir benyttet på ulike måter, og er et verktøy som kan stimulere nysgjerrighet og inspirere elevenes ønske om å lære.

Det sosiokulturelle læringssyn skal gjennomsyre gruppearbeidet. Elevene bør utfordres på å bygge stillaser for hverandre og være medhjelpere slik at det kan bli vekst innenfor den proksimale sone. “Hva jeg kan klare i samarbeid med flinkere medelever i dag, kan jeg gjøre alene i morgen.” Prinsippet om meningsfullhet bygger på sosiokulturell læringsteori. Her er meningsfullhet avgjørende for å skape gode læringssituasjoner, fordi meningsfullhet skaper motivasjon, engasjement og dybdelæring. Meningsfullheten kommer ofte igjennom problembaserte oppgaver i autentiske og realistiske læringssituasjoner, fordi de tjener et formål og kanskje løser en aktuell utfordring.

Fremtidig klasseromsundervisning legger stor vekt på evnen til å samarbeide med andre. Samarbeidet foregår mens du undersøker, lager noe og presenterer. IKT kan bidra til å skape en rikere form for kommunikasjon og samarbeid. Samarbeid i det 21. århundre klasserommet er ikke begrenset til ansikt til ansikt og synkron kommunikasjon, men kan foregå online og også asynkront. Lære å kommunisere og jobbe med andre er trolig en av de mest verdifulle ferdighetene en elev kan lære. En kan utvide dette på tvers av skolen, for eksempel eldre elever som trener yngre. Det kan styrke elevers sans for samfunnsansvar. Gruppearbeid kan lære barn å ta hensyn til forskjeller mellom elever. 

ULIKE NIVÅER PÅ SAMARBEID I SAMARBEIDSSONEN

NIVÅ 1

NIVÅ 2

NIVÅ 3

NIVÅ 4

NIVÅ 5

NIVÅ 6

NIVÅ 7

Utarbeidet etter inspirasjon fra FutureClassroomLab i Campus Carlsberg Københavns Professions Højskole