Plikten til å gripe inn handler om å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. Det kan for eksempel dreie seg om å stanse en slåsskamp eller en annen fysisk krenkelse, om å stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre verbalt. Å gripe inn er ikke det samme som å sette inn tiltak.

Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Grensen for å gripe inn er at den ansatte ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen.

Opplæringsloven §13-4 gir ansatte hjemmel gripe inn fysisk for å stoppe eller avverge at en elev  som krenker en annen person fysisk  eller vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever.  

Den ansatte kan bare gripe inn fysisk mot elever hvis det ikke er tilstrekkelig med andre tiltak. Hvis det er mulig, skal den ansatte først forsøke eller vurdere andre mindre inngripende tiltak. Dette er en skjønnsmessig vurdering. Kunnskap og erfaringer med slike situasjoner og kjennskap til elevene må være grunnlaget for vurderingene. 

En ansatt som har grepet inn fysisk mot en elev må melde fra om dette til rektor. Rektor skal så melde fra til elevens foreldre om det som har skjedd. Hvis ansatte har grepet inn fysisk mot samme elev flere ganger, eller hvis ett inngrep er særlig alvorlig, skal rektor også melde fra til kommunen eller fylkeskommunen. Dette står i opplæringsloven § 13-5.

Skolen må dokumentere alle fysiske inngrep mot elever. Dokumentasjonen skal inneholde en kort beskrivelse av hendelsen, hvordan inngrepet ble utført, og elevens syn på saken.

Ved akutte tilfeller (vold, trusler og lignende) skal prosedyrer i kvalitetssystemet «elevenes sikkerhet og helse, beredskap og krisehåndtering» følges.

Compilo (for ansatte)  -  Vold og trusler

Til Udir.no -  opplæringsloven §12-4

Til Udir.no -  Ansattes mulighet til å gripe inn fysisk mot elever

Til Udir  - Foredragsrekke om opplæringsloven