Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunn. Vi kan alle oppleve at vi skiller oss ut og kjenner oss annerledes. Derfor er vi avhengig av at ulikheter anerkjennes og verdsettes (Overordnet del 1.1)

Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.

Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling (Overordnet del  3.1)

Inkludering betyr veldig enkelt at elevene opplever et fellesskap, det og høre til. Skolene skal ha en praksis som fremmer en kollektiv vi - følelse blant elevene i klassen og på skolen. Målet er å skape en kultur hvor elevene selv reagerer hvis medelever på skolen eller i den digitale sfære krenker andre. Videre betyr inkludering at alle elever har tilgang til fellesskapet, samarbeider med andre, får læringsutbytte både sosialt og faglig og opplever at de blir anerkjent og akseptert.  

Utvikling av et inkluderende felleskap skjer i hovedsak gjennom læringsarbeidet i klasserommet. David Mitchell har gått gjennom mer enn 3000 studier om opplæring av elever med behov for spesialpedagogisk tilrettelegging. Etter å ha analysert materialet har han funnet frem til ti faktorer, som er en forutsetning for å lykkes med inkluderende opplæring.  Disse faktorene er presisert for skolene i Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis - fremtidsbilde Askøy.  Fokus på inkludering skal også gjøres i overgangssituasjoner, ute eller på andre arenaer læring foregår. Friminuttene og SFO skal være godt organisert med tydelige voksne med et blikk som fremmer inkludering. Skolen må derfor ha gode rutiner for disse arenaene, for eksempel rutiner for overganger, tilsyn og aktiviteter i friminuttet.  Det er også viktig å engasjere elevene i dette arbeidet ved for eksempel at elevene kan fortelle om hvor og når de kan oppleve det utrygt i friminutt, i overgangssituasjoner eller i klasserommet.