EKSPEDISJON - SLIK GIKK DET

Ekspedisjon - Slik gikk det
Ekspedisjonen ble en oppdagerferd. En god følelse av å ikke vite i detaljer om hva som befinner seg rundt neste sving. De få strykene som var notert ned, var helt klart kloke valg, da de varierte i vanskelighetsgrad ut i fra vannstand.

Padler man elver, som Leaf River på Ungava, med mange klassifiserte stryk bør man ha en padlebeskrivelse for sikkerhet, men også en jevnere fremdrift. På denne ekspedisjonen var elva grei å lese. Et av strykene som ikke står noen steder var rett etter Thelon Canyon. Med canyonvegger på begge sider, en ledge med noen få åpninger som, som krevde to padlere, var det kun en mulighet igjen (Portage her var mer eller mindre en umulighet med tett vegetasjon og canyon vegger. Ville tatt 1 dag å gjennomføre eller mer), og det var helt til venstre inntil canyonvegge, et parti man ikke klarte å se, kunne bare håpe på at det var en liten linje/ åpning. Mellom den siste valsen på ledgen og canyonveggen var det en skulder, bred nok til Allyen. 

Det ble også en reise i stillhet, mørke og alenehet, som ble en renselse. Aldri før har jeg følt med så ren både fysisk og mentalt. Det enkle naturlivet fjernet all form for forurensning. Tilbake i hverdagen er spesielt savnet av frisk luft påtrengende, man kjenner en slags form forurensing og hver tur ute, åpner kanalene igjen og kroppen våkner til livet igjen.

Ekspedisjonen ble en tur i naturen og ikke på tur i naturen, Følelsen av å bare være, å være en de lav helheten, å være natur er noe jeg unner alle å tilstrebe å oppleve over lengre tid. Mitt tips for å få disse opplevelsene er å senke tempoet, kortere dagsetapper, mer tid til å observere, stoppe, hvile, prate, spise.