Språk 

Språklig kompetanse handler om evnen til å kunne forstå det som blir sagt og lest, men også å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i ulike situasjoner og til ulike formål. Språk, lesing og skriving er med andre ord tilgangskompetanse for deltakelse i lek, læring, samspill og kommunikasjon, både i barnehage, skole og samfunnsliv. 

(Sandø & Myran, 2022, s.51).

Styringsdokumenter 

Hva sier Barnekonvensjonen om språk?

Alle barn har rett til å bruke sitt eget språk, sin egen kultur og religion, selv om disse er annerledes enn hos flertallet i landet der de bor.

Hva sier Rammeplan for barnehage om språk?

Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. 

Hva sier Rammeplan for SFO om språk?

SFO skal tilrettelegge for og støtte opp om, at leken kan stimulere til vennskap, relasjonsbygging, språkutvikling, undring og kreativitet. SFO skal ivareta, anerkjenne og synliggjøre mangfold og legge til rette for at ulike språk, uttrykksformer og kulturer kan inkluderes i lek og aktivitet. SFO bør legge til rette for måltidsglede med gode samtaler, deltakelse og opplevelse av fellesskap hos barna. 

Hva sier Læreplanverket om språk?

Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Disse ferdighetene er del av den faglige kompetansen og nødvendige redskaper for læring og faglig forståelse. De er også viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. 

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 1. og 2. trinn når de utforsker og bruker språket i lek og samhandling og til å bearbeide tekstopplevelser.  

Språk som brobygger

Ord og begreper er det viktigste verktøyet til å forstå og motta budskap (Espenakk et al., 2012), og slik er språket inngangsbillett til relasjoner, lek og læring. Språkarbeid må derfor stå sentralt i barnehage, SFO og skole.


Gjennom dialog og samspill med voksne språkmodeller og andre språkkompetente barn, utvikler barna språket. Ansatte som viser interesse og kunnskap om hvordan de kan støtte barna i deres språklæring, er derfor av stor betydning for barns utvikling av språklig kompetanse. 


Språket beskrives gjerne som en helhet bestående av tre deler i gjensidig avhengighet av hverandre. Språkets innholdsside handler om vokabular og ords betydning. Språkets formside handler om språkets oppbygging av lyder, grammatiske prinsipper og uttale, og språkets bruk dreier seg om hvordan vi bruker og tolker språk i kommunikasjon med andre. Å bidra til språkutvikling handler om arbeid med disse tre komponentene. 


Det går en rød tråd gjennom språkopplæringen fra fagområdene kommunikasjon, språk og tekst i Rammeplan for barnehage til kompetansemål i norsk i Læreplanverket. Utviklingen fra barnehage til skole handler om de to arenaers ulike mandater. I barnehagen skal barna få bruke og videreutvikle språket sitt, mens skolen skal drive opplæring slik at elevene utvikler kompetanse innenfor fag. Både Rammeplanen og Læreplanverket vektlegger en utforskende og lekende tilnærming til skriftspråket, der pedagogene skal støtte barns lek og utforsking i møte med ulike språklige aktiviteter (Sandø & Myran, 2022). Gjennom blant annet ulike språkleker skal barna utforske språkets formside og oppnå en språklig bevissthet som grunnlag for å lære å lese og skrive.


Et funksjonelt språksyn innebærer at barna skal få utforske og bruke språket gjennom samhandling i meningsfulle sammenhenger uten fokus på rettskriving. Barn begynner tidlig å utforske skriftspråket gjennom tegninger, skribling og herming av bokstaver. Ved å la barna ha god tilgang på skriveverktøy, legger vi forholdene til rette for at skriftspråket utforskes og tas i bruk i lek og aktiviteter. Gjennom denne utforskingen og med støtte fra ansatte, vil barna gradvis forstå sammenhengen mellom lyd og bokstavtegn. 


Å sørge for et godt språkmiljø handler også om ytre faktorer som å tilrettelegge arealer slik at de innbyr til lek og språklig samhandling. Barnehage, SFO og skole må gi barna rik tilgang til bøker og ulikt materiell som stimulerer til å utforske og oppdage det muntlige og skriftlige språket. Oppsummert handler språkarbeidet om at de ansatte legger til rette for gode språkarenaer, er tett på barna i hverdagssituasjoner, lek og læring og utnytter de gylne språkøyeblikkene som spontant oppstår.

Kilder