"Både barnehagelærere og førsteklasselærere er opptatt av at overgangen fra barnehage til skole skal være skånsom for barna. Det betyr at barna skal oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole, for eksempel at de skal kjenne igjen noen av aktivitetene fra barnehagen. De ansatte vektlekker spesielt viktigheten av at barna blir kjent med det fysiske miljøet i skolen, og at det etableres vennskap og trygghet.

Leken ser ut til å ha en sentral posisjon hos de ansatte i barnehagen. Hos lærerne derimot, blir leken sett på som noe barna gjør i friminutt, eller som en aktivitet før man «setter i gang med det som faktisk skal skje», altså undervisning av faglig innhold.

Når barna begynner på skolen, savner de friheten de hadde i barnehagen til å velge hva de vil gjøre, den frie leken og uteområdene"(udir.no)

"I barnehage og skole har ansatte relativt likt syn på læring og undervisning. I praksis er det likevel forskjeller når det gjelder barnas muligheter til å påvirke i læringssituasjonen. På skolen får barna i mindre grad enn i barnehagen muligheten til å lære ut fra egne interesser og å påvirke læringssituasjonen.

Skolen anerkjenner at leken har en funksjon i barnas liv og læring også etter barnehagealder, men synet på forholdet mellom lek og læring varierer. Noen studier viser at leken er et bærende element i pedagogikken i førsteklasse og andreklasse, og andre studier viser at leken styres, planlegges og tilrettelegges av læreren"(udir.no)

"Overgangen fra barnehage til skole starter lenge før barna fysisk besøker eller begynner på skolen. Prosessen starter allerede i barnehagen når barna snakker om overgangen og når barnehagelærerne snakker om besøk på skolen. Formålet med skolebesøk bør være at barna både blir kjent med fremtidige klassekamerater og at de får kjennskap til regler og rutiner som gjelder på skolen.

Barna selv er opptatt av vennskap og lek når de snakker om barnehagen, og de er opptatt av å få beholde vennskapene sine når de begynner på skolen. Mange barn har positive forventninger til læringsutfordringer, samtidig som de er bekymret for ikke å mestre skolen"(udir.no)

"Vanligvis gir ikke barnehagen skolen informasjon om enkeltbarns læring ved overgangen fra barnehage til skole. Dette gjør de som regel kun i de tilfellene der barna skiller seg ut sosialt, atferdsmessig eller når de har behov for ekstra støtte. Usikkerhet om taushetsplikt, mangel på ressurser og frykt for å stemple enkeltbarn kan føre til at informasjon holdes tilbake"(udir.no)

"Samlet sett viser evalueringen at lek på barnas premisser hadde en sterk posisjon i klasserommet til seksåringene under Reform 97. I 2021-klasserommet har leken har mistet noe av sin posisjon i til fordel for mer lærerstyrte og lærerledede aktiviteter. Forskerne mener at det kan bety at barna nå må innrette seg et mer lyttende og oppgavefokusert klasserom.

I 2001 var lek barna selv tok initiativ til den aktiviteten lærerne hyppigst benyttet seg av. Hele sju av ti lærere oppga at de benyttet mye tid på dette. I 2021 er det er kun litt under halvparten av lærerne som rapporterer at de benytter mye tid på dette. Forskerne ser imidlertid at lærerne i dag tilrettelegger hyppigere for lek enn hva som var gjeldende i 2001. Resultatene så langt i evalueringen tyder på at i 2021 benyttes lek mer de første tre månedene, enn som en stabil aktivitet i førsteklasserommet over tid.

Samtidig viser evalueringen at både skoleeiere, skoleledere og lærere er enige i at fagfornyelsen gir økt vekt på lek, utforsking, kreativitet og variasjon i undervisningen" (Udir.no).

Om hvilken lek det tilrettelegges for, sier rapporten at "De tre typene lek lærere hyppigst tilrettelegger for er finmotorisk lek, grovmotorisk lek og bygge/konstruksjonslek, mens det i mindre grad tilrettelegges for rollelek, rammelek og lek på nettbrett. Når elevene selv kan ta initiativ til leken benytter de seg for det meste av de samme leketypene som læreren tilrettelegger for. Lite rollelek kan dermed skyldes at lærere ikke vektlegger slik lek, og at det av den grunn er lite inspirerende materiell i klasserommet som barna kan ta i bruk i rollelek" (Udir.no)

"I 2021 har arbeidsformene i klasserommet blitt mer varierte. Lærerne varierer mellom høytlesning (52 prosent), frilek (47 prosent), lek tilrettelagt av lærer (42 prosent), bruk av helklassesamtaler (44 prosent) og at lærer forteller og gjennomgår (45 prosent). 92 prosent oppgir at de gjennomfører uteskole. 85 prosent gjennomfører dette minst en gang i uken.

I de tre første månedene av skoleåret legger lærerne mest vekt på å jobbe med barnas trygghet og sosiale kompetanse, etablere et godt klassemiljø, tilpasning til skolens regler og rutiner og frilek ute og mindre tid på stillesitting og oppgavejobbing. Dette er i tråd med det som skolelederne synes det er viktig at barna har med seg fra barnehagen.

Lærerne fra 2001 rapporterte om mer fleksible undervisningsøkter, mens det i 2021 er mer enkeltøkter på 45 og 60 minutter. Endringen kan ha sammenheng med at førsteklasselærerne i 2001 hadde større frihet til å organisere og tilrettelegge dagen slik de ønsket, uavhengig av resten av skolen og trinn. I dagens klasserom kan det synes som om at førsteklasse er mer avhengig av å følge samme organisering som resten av skolen" (udir.no)

"Den største endringen finner vi når det gjelder bokstavinnlæring. Mens 37 prosent sier at de arbeidet med skriftspråkstimulering i 2001, oppgir hele 97 prosent av lærerne at de arbeider med bokstavinnlæring daglig eller flere ganger i uka i undersøkelsen fra 2021. I underkant av halvparten av lærerne bruker mye tid på bokstavlæring den første tiden i førsteklasse og 78 prosent av lærerne forventer at elevene skal lære å skrive og å lese enkle ord før jul i 1. klasse.

Forskjellen i bruk av læreverk er også betydelig. Der 41 prosent svarte at de brukte læreverk i 2001, sier 72 prosent av 2021-lærerne at de bruker læreverk daglig eller flere ganger i uka. Noen lærere fremmer også et positivt syn på at det nå er «stuerent» å jobbe med bokstaver i førsteklasse, noe de mente ikke var akseptert i R97.

I tillegg kan det nevnes at profesjonssammensetningen har endret seg betydelig på disse 20 årene. I undersøkelsen fra 2001 (evalueringen av R97) svarte 306 av 510 respondenter at de hadde førskolelærerutdanning, mens i 2021-utvalget har det snudd. Bare 123 av 531 rapporterer at de har barnehagelærerutdanning" (udir.no)

"Rapporten undersøker også hvilken styring og satsning som gjøres på arbeidet med de yngste elevene fra skoleleiere og skolelederes side. Flertallet av skoleeierne mener at det er et godt samarbeid mellom barnehagene og skolene i overgangen mellom barnehage og skole. De fleste eiere har etablert møteplasser mellom rektor og barnehagestyrer. En av fire skoleeiere har rutiner eller planer for å sikre sammenheng i arbeidsmåter mellom barnehage og skole.

Det er derimot færre møteplasser på lærernivå om overgangen. Flere lærere har ikke kjennskap til, eller er involvert i planarbeidet til tross for at det er de som skal tilrettelegge for en god skolestart. Resultatene tyder også på at det er vanskeligere å etablere et godt samarbeid mellom barnehage og skole når skolen må samarbeide med mange barnehager.

Det er også betydelig variasjon i de pedagogiske tiltakene og hvilke opplegg som iverksettes i forberedelsene til skolestart. Noen lærere har fokus på lek, tilvenning og å bli kjent med det fysiske miljøet. Andre har mer vekt på skolerettede aktiviteter og rutiner"(udir.no)