Lek

Jeg skulle ønske dagens barn lekte mer enn de gjør. For den som leker som liten får en rikdom inni seg som man kan øse av hele livet. Man bygger opp en varm, hyggelig verden inni seg. En verden som gir styrke om livet blir vanskelig. Et sted man kan ty til i motgang og sorg. 

(Astrid Lindgren)

Styringsdokumenter

Hva sier Barnekonvensjonen om lek?

Barnekonvensjonens artikkel 31, fremhever barns rett til fritid og hvile, deltakelse i lek og fritidsaktiviteter. Barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til å leke og gir dermed sterke føringer for alle ansatte som jobber med barn i samfunnet,  særlig i barnehage, SFO og skole.

Hva sier Rammeplan for barnehagen om lek?

Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning ses i sammenheng. Barnehagen skal ivareta barns behov for lek. Leken skal være en arena for barns utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling.

Hva sier Rammeplan for SFO om lek?

Læring i SFO foregår først og fremst gjennom lek, selvvalgte aktiviteter og samhandling med andre barn og med SFOs personalet. SFO skal tilrettelegge for og støtte opp om, at leken kan stimulere til vennskap, relasjonsbygging, språkutvikling, undring og kreativitet. Innholdet, arbeidsformene og det fysiske miljøet i SFO skal støtte opp under barnas lyst til å leke, skape, utforske og mestre. 

Hva sier Læreplanverket om lek?

For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring.

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved å la elevene være i bevegelse, leke, undre seg og bruke sansene sine.

Lek som brobygger 

Lek er barns foretrukne aktivitet. Barn leker ikke for å lære, men fordi det er gøy. I lek deltar barnet med hele seg. De bruker hode, kropp, sanser og følelser. Lek er en viktig pedagogisk arbeidsmåte som ivaretar både faglig og sosial utvikling.

Lekende læring er et perspektiv i den videre forståelsen av lek i barnehage, SFO og skole i Bygge arbeidet. Lekende læring stimulerer barns undring, kreativitet og samhandling. "Ser man verden fra barnas perspektiv, er det mulig å koble lek og læring, for når barn leker, så lærer de. Det er ikke det samme som å si at leken er et middel til barns læring, men heller at leken er barnas naturlige måte å lære på" (Sandø & Myran, 2022).

Barn liker ulike former for lek. Risikofylt lek er lek som gir spenning og utfordringer, og som innebærer en risiko at barnet kan skade seg hvis noe går galt (Sanseter 2007). Det ligger i barns natur å være utforskende på seg selv og sine omgivelser. Belønningen for å forsøke seg på noe de ikke trodde de torde, er skrekkbalandet fryd og kiling i magen. En slik lek er en viktig del av barns motorisk utvikling, og de lærer viktige prinsipper for samarbeid når de må hjelpe hverandre for å mestre utfordringer (Sandseter, 2013). 

Leken har en helt sentral plass for å fremme inkluderende fellesskap, medvirkning og skape gode relasjoner. Lek stimulerer til vennskap mellom barn, bygges over tid og utvikler seg gjennom "å gjøre noe sammen" (Greve, 2015). Barn må derfor ha tid og rom til lek hver dag. Vi er opptatt av de ansattes roller i leken. De ansatte skal legge til rette for lek som engasjerer og inspirerer, og være tilstedeværende og sørge for at alle barna blir inkludert og blir en del av fellesskapet.  Alle barn skal få støtte til aktiv deltakelse i leken og oppleve mestring. 

Et rikt fysisk lekemiljø legger til rette for variert lek, kroppslig utfoldelse, rom for utforskning og skal være inkluderende slik at alle barn får en opplevelse av fellesskap. I Asker har vi fokus på å arbeide kontinuerlig med utvikling av lekemiljøer, inne og ute, i barnehager, SFO og skoler. Et fysisk lekemiljø, skal innby til variert lek og arbeidet med å organisere det fysiske miljøet bør være en kontinuerlig prosess der miljøet ikke anses som statisk (Moser og Martinsen, 2022). Barn bygger indre arbeidsmodeller av omgivelsene og seg selv når de leker. Da tester de ut hva som er mulig og umulig. Jo mer allsidig aktiviteten og omgivelsene er, jo rikere blir barns indre arbeidsmodeller videre i livet. 

Kilder

Lillejord, S., Børte, K. & Nesje, K. (2018). De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø – En forskningskartlegging. Kunnskapssenter for utdanning. 

Lunde, C., & Brodal, P. (2022). Lek og læring i et nevroperspektiv: Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst (1. utgave.). Universitetsforlaget. https://www.nb.no/search?q=oaiid:"oai:nb.bibsys.no:999920320697202202"

Beivik, G. (2021, 19. desember). Hvordan barn leker påvirker hvordan de blir som voksne, viser forskning. Aftenposten, s. 42. 

Sandø, H., Sandø, H., & Myran, I. H. (2022). Barneklare skoler eller skoleklare barn? : Om overgangen fra barnehage til skole (1. utgave. ed.). Fagbokforlaget.

Becher, A. A., Bjørnestad, E., & Hogsnes, H. D. (2019). Lek i begynneropplæringen: Lekende tilnærminger til skole og SFO. Universitetsforlaget.

Sandseter, E.B.H. (2014). Boblende glede og sug i magen: Risikofylt lek i barnehagen. I E. B.H. Sandseter, & J. Jensen (Red.), Vilt og farlig – om barn og unges bevegelseslek. (s. 13-28). Oslo: Gyldendal Akademisk. 

Sandseter, E.B.H. (2010). Scaryfunny. A qualitative study of risky play among preschool children. Ph.d.-avhandling, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim. 

Moser Thomas og Martinsen TM. (2022). Fysisk miljø på SFO, Cappelen Damm Akademiske

Fasting Lund Merete (2017), Barns utelek, Universitetsforlaget