Sentrale begreper

Grenseobjekter forbinder vi med de vertikale overgangene, noe barna er kjent med fra barnehagen når de begynner på skolen og SFO. Eksempler på dette kan være fortellinger, sanger, leker og et best lekeområde eller turmål. Eksempler på levende grenseobjekter kan være faddere og overgangspedagoger.

Kontinuitet innebærer at barn i barnehage, skole og SFO skal få bygge nye erfaringer på det de allerede kan. Dette forutsetter at ansatte har kunnskap og forståelse om hverandres praksis.

Kulturmøter skal være en samarbeidsarena hvor primærbarnehagene, SFO og skolen møtes for å dele erfaringer, blir kjent med hverandres praksiser og diskuterer relevante temaer. Møtene kan handle om f.eks språkarbeid, premisser for samarbeidet eller overføringsaktiviteter (Sandø og Myran 2022, s.41). Asker kommune har utarbeidet en aktivitetsplan som viser aktiviteter barnehagene, SFO og skolene skal gjennomføre for å for å se og skape en god sammenheng, kontinuitet og utvikling med barnet i sentrum.

Overganger kan forklares som å bygge bro fra noe kjent til noe ukjent. Det kan gjerne være knyttet til endringer i rutiner og arbeidsmåter. Barn opplever både vertikale og horisontale overganger. Vertikale overganger kan ikke reverseres, slik som når ettåringen begynner i barnehagen, seksåringen begynner på skolen og når tenåringen begynner på ungdomsskolen. Horisontale overganger opplever barna daglig og eksempler på dette er overganger fra én aktivitet eller arena til en annen.

Sammenheng handler om barns mulighet til å møte noe som er kjent når de starter på skolen.

Overgangspedagog kan være en lærer som er ansatt både i barnehage og SFO/skole. Denne vil bidra til kontinuitet, sammenheng og trygghet i både de vertikale og horisontale overgangene.

Sandø, H., Sandø, H., & Myran, I. H. (2022). Barneklare skoler eller skoleklare barn? : Om overgangen fra barnehage til skole (1. utgave. ed.). Fagbokforlaget.