Typiske utfordringer

Hva er de typiske utfordringene?

Et utvekslingsår kan by på mange utfordringer både for utvekslingselev og vertsfamilie. I denne delen av håndboken har vi valgt å trekke fram en del «typiske» eksempler på ting som kan skjære seg eller skape problemer for AFSer og vertsfamilie, samt gi deg tips og råd til hvordan du kan hjelpe begge parter å håndtere disse utfordringene.

For at du skal kunne utføre din rolle som lokalkontakt på best mulig måte er det viktig at det etableres et tillitsforhold mellom deg og vertsfamilien og deg og AFSeren. Om du har god kontakt med begge parter blir det lettere for dem å være åpne og ærlige om hvordan de har det, og dermed blir det lettere for deg å hjelpe dem å ta tak i ting om det skulle være noe som må ordnes opp i.

Regler og retningslinjer i vertsfamilien

Både vertsfamilien og utvekslingseleven kan oppleve at ting er vanskelig og utfordrende. Typiske ting som vertsfamiliene kanskje overraskes over, er blant annet at AFSeren:

• må minnes om plikter som husarbeid, lekser, eller å skifte klær
• ikke alltid holder avtaler
• ikke alltid tar familiens behov med i betraktning når han/hun må balansere det opp mot personlige ønsker, krav fra skolen, venner og AFS
• ikke forstår familiens vaner og regler med én gang, eller lar vær å følge dem selv etter å ha blitt forklart hvordan og hvorfor ting gjøres
• eksperimenterer med ny oppførsel og prøver ut regler
• ikke viser ekstra interesse for den norske kulturen, eller de norske tingene som vertsfamilien introduserer
• ikke viser initiativ til ting i familien
• ikke blir bestevenn med vertssøsken

Alt dette er vanlige problemstillinger som kan dukke opp i løpet av utvekslingsåret. Vertsfamilien må forstå at en AFSer er en helt vanlig ungdom, som kommer til å by på de samme gleder, sorger og utfordringer som andre tenåringer. Det er viktig at vertsfamilien er tålmodig og ikke har for høye forventninger til hva AFSer skal klare, spesielt i begynnelsen.

Vi anbefaler at vertsfamiliene tenker gjennom reglene som gjelder familien på forhånd. Dette kan gjelde rutiner for mat, internettbruk, lån av andres ting, hjelp i huset osv. Reglene bør gjennomgås med AFSeren så snart som mulig etter ankomst, slik at han/hun vet hvilke regler som gjelder fra dag én. Det skader ikke å være streng. Videre er det viktig at de er direkte i sin kommunikasjon med utvekslingseleven, og sier klart fra om det er noe de ønsker at utvekslingseleven skal endre av oppførsel/vaner. Man kan ikke regne med at de vil forstå det av seg selv. Gjentakelse av beskjeder, og flere påminnelser må ofte til.

Om det oppstår problemer med at utvekslingseleven ikke følger vertsfamiliens regler, kan det være lurt å spørre AFSeren hvilke regler som eksisterer i vertsfamilien. På den måten kan man raskt nøste opp i om det er noe de ikke har forstått eller fått med seg. Selv om vi oppfordrer AFSerne til å lære nye «norske» vaner ved å observere og deretter kopiere, er det ikke alle som er like flinke til å gjøre slike observasjoner, og vil trenge litt ekstra hjelp og veiledning underveis i året av både vertsfamilie og lokalkontakt.

Om det er gnisninger mellom vertssøsken og AFSer er det viktig at vertsforeldre og andre ikke sammenligner dem, eller bruker dem som eksempel for hverandre. Det kan skade forholdet mellom dem. Vertssøsken kan oppfordres til å bli en slags fadder og lærer for AFSeren ved å hjelpe dem i lokalmiljøet, på skolen og med norsken. De bør være tålmodige og vise interesse for utvekslingseleven. AFSeren på den annen side, må også vise respekt, og ha forståelse for at vertssøsknene har sine liv, og ikke nødvendigvis ønsker en ny venn men heller et nytt søsken. Dette kan gi grobunn for et godt og solid søskenforhold.

Skolen

AFS-programmet er et skoleprogram, og vi forutsetter at utvekslingselevene er innstilte på å gjøre sitt ytterste for å tilpasse seg norsk skole, lære seg språket og følge undervisningen så fort som mulig. Selv om de blir forklart hvordan norsk skole fungerer, kan AFSerne som kommer til Norge, allikevel ha problemer med å forstå hvordan for eksempel «ansvar for egen læring» fungerer i skolen. De kan ha problemer med å forstå hvordan de skal forholde seg til lekser og innleveringer, og til å titulere lærer med fornavn eller «du». Om det etter hvert kommer fram at utvekslingseleven ikke gjør sin del på skolen, må AFSeren forklares hvordan norsk skole fungerer. Be gjerne AFSeren om å beskrive skolen i hjemlandet, for så å forklare forskjellene fra norsk skole. Om det viser seg at eleven skulker eller ikke bryr seg om skolen, er det viktig å forklare han/henne hvilken rolle skolen spiller i AFS-året:

• Det er på skolen AFSeren møter unge på egen alder og får seg venner
• Deltakelse på skolen er avgjørende for oppholdstillatelsen
• Et AFS-år er et skoleår, og det er et krav for at han/hun skal få lov å fortsette deltakelsen på AFS-programmet

Høyt fravær, brudd på skolens regler eller mangel på deltakelse kan føre til hjemsendelse. AFS-kontoret ønsker tilbakemelding ved stort fravær eller om det er andre ting som ikke fungerer på skolen.

Selvstendighet

Det vil være store variasjoner når det gjelder grad av selvstendighet for ungdom fra ulike land, familier og kulturer, og det er veldig viktig med klare signaler fra vertsfamilien når det gjelder dette temaet. Mens noen trenger grenser, er andre vant til å bli fortalt hva de skal gjøre til en hver tid, og har ikke erfaring med å ta initiativ eller få ansvar. Disse trenger tydelige retningslinjer fra vertsfamilien.

• Hvis AFSeren kommer fra et veldig beskyttet familieliv og er vant til streng kontroll (f.eks. Latin-Amerika eller Asia), vil vertsfamilien måtte være veldig tydelig, gi råd og ta avgjørelser for utvekslingseleven i starten. Etter en stund vil mest sannsynlig AFSeren ikke lenger trenge den sikkerheten det gir å bli fortalt hva han/hun skal gjøre hele tiden.
• Oppmuntre AFSeren til å finne en eller flere fritidsaktiviteter han/hun kan delta i. Samtidig er det viktig å huske på at hver AFSer er ulik, og noen av dem trives ganske enkelt hjemme med familien heller enn å måtte finne på aktiviteter utenfor huset.
• Dersom AFSeren forventer mer selvstendighet enn vertsfamilien vil gi, må vertsfamilien forklare at de ønsker mer kontroll. Ikke fordi de ikke kan stole på han/henne, men fordi det er vertsfamilien som har ansvaret og de behandler sine egne barn på samme måte.
• Det er viktig å forklare «frihet under ansvar» – at man må vise at man kan ta ansvar før man blir gitt frihet.

Venner

Mange utvekslingselever føler det er vanskelig å bli kjent med norske ungdommer. Dessverre kan nok norske ungdommer ha nok med seg selv og egne venner, og virke uinteresserte i en AFSer. Det kan hjelpe om utvekslingseleven får en «fadder» på skolen, eller kanskje du kjenner jevnaldrende i nærmiljøet som kan hjelpe til? Deltakelse på fritidsaktiviteter vil også gjøre det lettere å få venner. Det er viktig at utvekslingseleven forstår at han/hun må ta det første steget, og ikke minst at de ikke må gi opp. Selv om de får et nei flere ganger, så må de tørre å spørre igjen. Norsk festkultur og alkoholvaner er også uvant og kan virke skremmende på mange.

Språk og kommunikasjon

Kommunikasjon er en utfordring selv når vi snakker samme språk. Utfordringen blir naturlig nok større når språkene er forskjellige. Det er viktig å prøve å hjelpe utvekslingseleven med å få en myk start. Språket er kanskje den største barrieren, men også det viktigste verktøyet for å få best mulig innblikk i vår kultur og for å få mest mulig ut av AFS-året. Vi oppfordrer alle til å bruke norsk så mye som mulig og kun bruke engelsk eller annet språk som hjelpespråk i enkelte situasjoner. Det er viktig at det skapes trygghet for utvekslingseleven slik at han/hun tør å prøve og å feile. Merk at ungdommer fra en del land kan si «ja, jeg forstår» også når de ikke forstår. Dette er et kulturelt aspekt – og handler gjerne om ikke å tape ansikt.

Dersom språkkunnskapene ikke går framover etter lengre tid, oppfordrer vi vertsfamilie og lokalkontakt til å ta kontakt med lokallag eller AFS-kontoret. Noen ganger kan dette være tegn på at det er andre problemer som AFSeren trenger hjelp med, mens andre ganger kan det hende vedkommende bare trenger litt ekstra oppfølging.

Bruk av internett og kontakt hjem

Hvor mye kontakt hver enkelt har hjem varierer veldig, noen har mye mens andre har lite kontakt med familie og venner. Erfaringsmessig ser vi at de som har mye kontakt med venner og familie hjemme, ofte har mer hjemlengsel og har vanskeligere for å tilpasse seg. Det er derfor fornuftig at AFSeren, foresatte og vertsfamilien, lager noen «kjøreregler» for kontakt hjem, om det oppleves som om kontakten som er etablert virker forstyrrende i hverdagen og for AFSer. Det kan for eksempel avtales faste tidspunkt og intervaller for kontakt.

Hjemlengsel og kultursjokk

Hjemlengsel er helt naturlig, og særlig tidlig under oppholdet når utvekslingseleven kan føle seg litt ensom og usikker i sine nye omgivelser. AFSeren er ofte vant til å håndtere hverdagen sin godt. De har kanskje mange venner, fritidsaktiviteter og er flinke på skolen. Ved å måtte begynne helt på nytt igjen, kan de plutselig føle at de står overfor en større utfordring enn det han/hun hadde forestilt seg. Å være aktiv i hverdagen, kombinert med at noen i familien viser oppmerksomhet, hjelper AFSeren å komme gjennom denne perioden. Om hjemlengselen fortsetter og utvekslingseleven virker ulykkelig, bør vertsfamilien eller du som lokalkontakt snakke med ham/henne om det. Dere kan eventuelt vende dere til lokallaget eller AFS-kontoret for råd og tips.