Formativ vurdering gis under arbeidsprosessen og kalles "løpende" og er en del av undervisningen. Eksempler på dette kan være ros, kommentarer, responser, oppmuntring, veiledning og spørsmål til videre arbeid. I en respons bør man få frem hva eleven mestrer. Hva var bra, hva behersker eleven godt, og hva er den nødt til å arbeide videre med for å øke kompetansen sin? Her er det viktig å være så konkret som mulig å gi et frempek. Hvilke strategier bruker eleven og er de/den hensiktsmessig i forhold til kriterier og læringsmål? Responsen kan også tilpasses til hver enkelt elev, ettersom man som lærer har kjennskap til de ulike eventuelle forutsetningene sine egne elever måtte ha. I denne vurderingen er det også rom for at elevene deltar i egen vurdering altså selvvurdering. Det å lære seg å planlegge og vurdere eget arbeid er et viktig aspekt ved elevers læringsutbytte. Elevene vil kunne få et slags eierforhold til eget ståsted og ambisjonsnivå i forhold til læreplanens kompetansemål. Her kan elevene virkelig reflektere over egen innsats, motivasjon, fremgang og trivsel i tillegg til å få tilbakemelding fra lærer.

De fleste av tilbakemeldingene en lærer gir, blir gitt i den hverdagslige samhandlingen med elevene. Dette skjer gjerne i felleskap eller i mindre grupper. Men enhver handling som kan bli oppfattet av noen andre, kan også bli vurdert som en tilbakemelding. Dette vil si at elevene sine handlinger og reaksjoner i klasserommet bør oppfattes som en tilbakemelding til læreren. Tilbakemeldinger er altså ikke bare en-til-en samtaler. Lærerens eksempler på løsningsmetoder i matematikk faget kan for eksempel oppleves som en tilbakemelding som elevene kan ta etter, der det utrykkes forventing om noe læreren tror elevene kan klare. Her handler det om å kartlegge det eventuelle problemet og vise til modellering av riktig fremgangsmåte. Er det fortsatt noen som ikke forstår oppgaven? - Ja da er det en perfekt mulighet til å rettlede disse elevene individuelt. Ved å forklare og vise når en gir tilbakemeldinger, samsvarer godt med sosial kognitiv teori.

Det er viktig med både underveisvurderinger og sluttvurderinger, for å kunne informere om faglig nivå og prestasjoner. Vurderinger er en del av lærerens veiledning til eleven, der man gjerne uttrykker hva eleven mestrer og hva den er nødt til å arbeide videre med. Her igjen kan man som lærer veilede og korrigere valg av strategier, som kan være med på å gi tro til eleven om mestring av oppgavene de driver med. Det å gi vurderinger til eleven skal også kunne motivere til videre arbeid, så det er hensiktsmessig å ha en god dialog med eleven slik at den kan vokse faglig. Samspillet mellom lærere og elever er en nøkkel i vurderingsarbeidet. Vurdering bør være integrert i undervisningen, og ikke som en egen aktivitet som er adskilt fra den hverdagslige undervisningen. Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger er med på å støtte elevers læring.

Ordet verdi er et som ord som henger sammen med vurdering. Vurdering av kompetanse er nødt til å settes opp mot noen kriterier for å kunne si noe om verdien av prestasjonene til elevene. Disse kriteriene er ulike alt etter hva man skal vurdere. Det er viktig at kriteriene er gjennomtenkte og kjent for elevene, slik at de kan få en forståelse på hva som forventes og hva de skal lære. Læreplanens kompetansemål skal være en retningsgiver for vurderingsarbeid, mens vurderingen i skolen til daglig vil de konkrete og detaljerte læringsmålene være utgangspunkt for vurderingen. Vurderingskriterier skal kunne gi forståelse på hva som forventes av elevene for å kunne oppnå høy, middels og lav måloppnåelse i faget. Her kan de også få konkrete tilbakemeldinger knyttet til kriteriene på arbeidet de gjør, og bli involvert i diskusjon og bestemmelser på hva som trengs får å prestere på et enda høyere nivå. Så en god vurderingspraksis kan man si består av at elevene kjenner godt til vurderingskriteriene, og at de forstår hva som kreves for å oppnå de forskjellige måloppnåelsene.