Didaktikk
Didaktikk
Embedded Files
Didaktikk handler om kompetanse i det å undervise - også kalt "læren om undervisning". Dette handler som oftest om opplæringen, oppdragelsen eller sosialiseringen som skjer i utdanningsinstitusjoner. Det vil si: planlegging, gjennomføring, kritisk analyse og vurdering av læring og undervisning.
Våre egne observeringer og vurderinger er en del av vårt didaktiske arbeid. Det er hvor godt en håndterer slike prosesser som er avgjørende for vår dyktighet som pedagog og lærer i en klasse. Dette avhenger av om en er flink som observatør, og det er viktig at man på samme tid har et bevisst forhold til hvordan vi vurderer det vi observerer.
Hva - Hvordan - Hvorfor - er spørsmål didaktikken i den norske skolen bygger videre på
DEN DIDAKTISKE TREKANT
DEN DIDAKTISKE TREKANT
Den didaktiske trekanten tar for seg tre hovedelementer som er essensielle i en læringssituasjon: eleven, læreren og innholdet. Trekanten kan brukes som et verktøy for å analysere og beskrive undervisningen i klasserommet.
KOMMUNIKASJONSAKSEN: Denne aksen tar for seg forholdet mellom elev og lærer. Læreren formidler fagstoffet til elevene, og inkluderer dem som likeverdige deltakere i faglige samtaler.
REPRESENTASJONSAKSEN: Denne aksen representerer forholdet mellom lærer og innholdet. Innenfor denne aksen forventes det at læreren er flink til å planlegge, og utforme mål som står i tråd med de nasjonale læreplanene.
ERFARINGSAKSEN: Dette er aksen mellom innhold og elev. Det går ut på at lærere vil løfte fram elevaktivitet, og at de har det som utgangspunkt når de planlegger og gjennomfører undervisningen.
Figur 1
Figur 2
DEN DIDAKTISKE RELASJONSMODELLEN
DEN DIDAKTISKE RELASJONSMODELLEN
Undervisningens oppbygging er sammensatt av flere faktorer, og disse påvirker hverandre.
ELEV- OG LÆRER FORUTSETNINGER: Læreren må verdsette den enkelte elev og anerkjenne at man er forskjellige. Det handler om ulike erfaringer, livssyn, evner, forventninger, kunnskap, kulturelle uttrykk og språk. Det handler også om å tilpasse og differensiere etter elevens behov og forutsetninger.
MÅL: Dette går innunder læreplanmål, kompetansemål, læremål, samt, elevmedvirkning, realistiske mål og generelle mål elevene kan styre mot. Viktig med mål på ulike nivå og tenke på den enkelte elevens læringsutbytte av kompetansemålene, samt tenke over hvorfor elevene skal lære dette.
RAMMEFAKTOR: Handler om hvilke rammer skolen må tilrettelegge for. Det går blant annet inn under det fysiske miljøet på skolen, lærebøker, kompetansemål, økonomi, regelverk, forventninger og holdninger. Viktig å se muligheter og ikke bare begrensninger, samt tenke på muligheten om å undervise på andre alternative arenaer og ikke bare i et klasserom. Det er også mulig å bruke digitale redskap, men det er også viktig å tenke på timer og tidspunkt.
ARBEIDSMÅTER: Arbeidsmetode har noen generelle prinsipper som går ut på at arbeidsmåtene skal være konkretiserende, varierende, motiverende, aktiviserende, individualiserende og tilgang på samarbeid. Dette kan være lurt å ha i bakhodet når elevene skal arbeide med et tema eller et fag.
INNHOLD: Dette dreier seg om hva arbeidet i skolen skal handle om. Hvilke emner, tekster, diskusjoner elevene skal lære, samt hva man skal lese og skrive.
VURDERING: Handler om å gi respons, enten om den er formativ eller summativ. Vennevurdering og underveisvurdering går også inn under dette.
Figur 3
Noen generelle prinsipper for planlegging og organisering av undervisning
Noen generelle prinsipper for planlegging og organisering av undervisning
Det er en del prinsipper for undervisning som kan være med på å bidra til at lærere har hovedfokus på elevene, og det vil også bidra til positiv refleksjon over undervisning og læring. Disse omtales ofte som MAKVISE- prinsippene.
Motivasjon Å akseptere målet med oppgavene og ha eierskap til dem ved å vise interesse og nysgjerrighet.Aktivisere Å være aktiv, utforskende og åpen. Konkretisere Å bringe lærestoffet til elevens verden ved bruk av modeller, fagspråk, hverdagsspråk og bilder. Variere Å tilby ulike arbeidsmåter og ulike vurderingsformer.Individualisere Å tilpasse til elevenes forutsetninger.Samarbeide Å legge til rette for samhandling med andre gjennom språk og dialog
Evaluere Å vurdere.
Evaluere Å vurdere.
Motivasjon er vikitg for all type læring og dersom elevene kjenner til målene for arbeidet kan dette ofte bidra til å øke lærelysten. Lærerens rolle er å skape undring ovenfor stoffet som skal læres, og dette vil skape nysgjerrighet hos den enkelte elev. Nysgjerrigheten kan skjerpe lærelysten og kan stimuleres ved at man tar tak i noe elevene er interessert i, eventuelt om man presenterer stoffet på en måte som vekker interessen hos den enkelte elev.
Aktivisering har sammenheng med læring og er en viktig faktor for læring. Læringsteorier kan ofte fokusere på ulike sider ved læring, men det vil være et felles element som da er aktivitet og aktivisering av elever.
Konkretisering er vikitg for at lærestoffet skal bringes nærmere eleven, og vil derav påvirke elevens læringsarbeid og gi økt interesse og innsikt i et tema. I de fleste tilfeller kan bilder, eksempler og modeller være med på å konkretisere lærestoffet.
Variasjon er med og opprettholder interesse og oppmerksomhet. Ulike arbeidsmåter og innfallsvinkler vil ta i bruk elevens ulike intellegenser, noe som igjen øker interessen.
Individualisering handler om å tilpasse lærestoff, mål eller arbeidsmåter til hver enkelt elev. I dag brukes begrepet tilpasset opplæring eller tilpasning for forklare individualisering i skolegangen.
Samarbeid i elevgruppen og mellom elev og lærer er med på å forsterke og innøve de sosiale ferdighetene. Samhandling er nært tilknyttet til læring, og dersom en tar utgangspunkt i Vygotskys læringsteori så skjer læring gjennom sosial samhandling. Elever formidler sin forståelse gjennom språket, og gjennom dialog kan eleven støttes videre i sin læring.
Å evaluere er en vikitg del av planleggingen og organiseringen av undervisningen. Det er i den grunn viktig at en vurderer sitt eget arbeid og undervisningsopplegg, slik at en finner ut av hva som fungerte og ikke. Det er viktig for fremtidige undervisningsopplegg og for videre selvutvikling hos læreren. Uten en evaluering vet en kanskje ikke hva som bør jobbes videre med og hva som fungerte godt.
Litteraturliste:
Bjørndal, C. R. P. (2017). Det vurderende øyet (utg. 3). Oslo: Gyldendal.
Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2020). Didaktisk arbeid (utg. 4). Oslo: Gyldendal
Figur 1 og 3 er laget på canva
Figur 2 https://omhelse.no/den-didaktiske-relasjonsmodellen/
Page updated
Google Sites
Report abuse