Klasseledelse og læringsmiljø
Klasseledelse og læringsmiljø
Embedded Files
Klasseledelse
Klasseledelse er ett begrep som først dukket opp på slutten av 1990-tallet. Klasseledelse handler om mye, både det uhåndgriplige, abstrakte i relasjonsarbeidet og om planlegging av det helt konkrete (Dybvikstrand, 2020, s.183). Det å skape forutsigbarhet, trygghet, arbeidsro, arbeidsrutiner og arbeidsglede er en vikitg del av jobben.
Hvordan du vil lede klasen er opp til deg. Som lærer får man automatisk en rollebetinget autoritet. Hvordan du velger å benytte deg av denne autoriteten kalles for personlig autoritet.
En god lærer benytter seg av både strategisk og situasjonsbestemt klasseledelse. Når man er en strategisk leder planlegger man undervisningen, og er proaktiv som innebærer å være i forkant. En situasjonsbestemt ledelse er å møte elevene i selve undervisningssituasjonen. Det er vikitg å kunne reagere raskt og gripe inn ved behov på en tydelig måte.
Det finnes forskjellige type lærere, man kan skille mellom autoritær og autorative lærere. En autoritær lærer bestemmer over andre uten noen grunn for å gjøre det, mens en autorativ lærer har kontroll samtdig som man er varm og tillitsfull.
Relasjonene til elevene blir påvirket av hvordan type lærer du er. Alle barn trenger forskjellig typer lærer og forkjellig tilpassing.
Læringsmiljø
Læringsmiljø omfavner mye både innvirkning på elevenes læring og den sosiale utvikling, men hva kjenner tegner egentlig et godt læringsmiljø? Dette er et spørsmål med mange ulike svar, men en god kultur ligger ofte i grunnen for et godt læringsmiljø. Et eksempel på en positiv kultur kan være hvor det er lov å prøve og feile. Et eksempel på en negativ kultur kan være hvor det ikke er lov å gjøre feil.
Elev-elev og elev-lærer relasjon er også sentral for å bygge et godt læringsmiljø. Som lærer vil man alltid ha en relasjon til elvene, men kvaliteten på denne relasjonen vil variere. Relasjonsbygging tar tid både for elev- lærer og elev-elev og den forandres også over tid.
Podcast
Vedlagt er en podcast. Den tar for seg relasjonen mellom elev-lærer, hvor den ene eleven er veldig fornøyd med læreren og den andre ikke er det. Situasjonen mellom elev og lærer der relasjonen ikke er tilstede har vedvart en stund, noe som viser at læreren er mer reaktiv enn proaktiv. Forskjellen mellom reaktiv og proaktiv atferd kommer til uttrykk i podcasten.
Caset om Oddvar
I teksten under møter man læreren Oddvar. Oddvar er kontaktlærer i en 3. klassen. Han syntes jobben er krevende fordi han opplever mye uro og lite konsentrasjon hos en del av elevene. Han er opptatt av at alle elever skal få en sterk faglig ballast og har derfor valgt å styre klassen relativt stramt.
Relevante lenker fra udir:
Litteraturliste:
Dybvikstrand, T. S., Fjeld, H. S. & Æsøy, K. O. (2020). Lærerpraksis og pedagogisk teori. Universitetsforlaget.
Page updated
Google Sites
Report abuse