Selvverd handler om at en godtar seg selv for den man er, og at en derfor har det godt med seg selv. Em kan likevel ha et ønske om å forbedre seg. Selvverd betyr ikke at en tror en er bedre enn andre, eller at en føler seg overlegen. Det å være overlegen har mer med hvordan man ønsker å framstå eller å bli oppfattet. Behovet for denne atferden kan skyldes av at selvverdet er lavt eller skjørt.

Mennesker har behov for å tenke positivt om, og verdsette seg selv. Selvverd er en forutsetning for god mental helse, og det er for eksempel funnet en sterk negativ sammenheng mellom selvverd og stress.

Når en person er i situasjoner hvor selvverdet blir truet, vil han eller hun ha et behov for å forsvare det. Det betyr at personen vil ta i bruk ulike selvbeskyttende mekanismer eller strategier. Selvbeskyttelsen er et resultat av det store behovet for å verdsette seg selv, noe som også gjelder for elever i skolen. Selvverdet blir truet dersom en ikke blir akseptert og verdsatt i miljøet, eller at man opplever å ikke innfri normene og forventningene i det miljøet man befinner seg i, for eksempel skolemiljøet. Selvverdet blir styrket når en blir godtatt, respektert og verdsatt i miljøet, og det oppstår når man lever opp til normene og forventingene i miljøet. På den ene siden betyr det at selvverdet kan bli truet av sosial avvisning, utestenging eller plaging og mobbing. Det å ikke få delta på ulike aktiviteter sammen med andre elever og utestengig, gir signaler til den aktuelle eleven om at han eller hun verdsettes lavt av de andre elevene.

På en annen side kan det faglige arbeidet på skolen også bli truende for selvverdet til enkelte elever. Dette kan skyldes av at skolen oppleves som en prestasjonsarena, og er et sted der det er prestasjoner som gjelder. Svake faglige prestasjoner kan da oppleves som at en ikke innfrir normene og forventningene i skolemiljøet. Skoleprestasjoner blir lagt stor vekt på fordi de tolkes som en indikasjon på gode evner.