Virkningsmekanismer

LDN virkningsmekanismer

Når LDN inntas medfører det en midlertidig blokkering av hjernens endorfin-opptak (endorfin er naturens egen smertedemper som blir produsert av hjernen selv). Dette gjør at hjernen tror den mangler endorfin og Met-Enkephalin(Opioid Growth Factor (OGF)). Dette gjør at det startes produksjon av mer endorfin og Met-Enkephalin. Denne produksjonen gjør at endorfin-nivået heves. At LDN hever endorfinnivået er bekreftet i en italiensk klinisk studie(2008) på MS og LDN. Et hevet endorfinnivå vil gi reduksjon av smerte og en økende følelse av velbehag. Det er en klar sammenheng mellom endorfin og immunforsvaret. Endorfin er det hormonet som regulerer og orkestrerer immunforsvaret (står for 95% - Dr. Bihari). Et hevet endorfinnivå vil derfor stimulere og stabilisere immunforsvaret. Progresjonen i MS og andre autoimmune sykdommer vil bremses eller stoppes.

Naltrexon molekylet er både høyredreid og venstredreid, en såkalt racemisk blanding:

Den høyredreide delen av molekylet blokkerer opiatreseptorene en kort periode og fører til en økning i endorfinproduksjonen og en «rebound» av endorfin når blokkeringen opphører. Denne økningen i det spesifikke endorfinet kjent som metenkephalin har vist seg å ha immunmodulerende effekt. I en studie av Professor Dr Zagon, er effekten av hormonet, også kjent som opioid vekstfaktor (OGF), funnet å være en viktig faktor for å kontrollere tumorvekst.

Den venstredreide delen av molekylet reduserer celleinflammasjon ved å reduserer produksjonen av signalmolekylet NF Kappa B i cellene. Denne reduksjonen av signalmolekylet resulterer i en regulering av produksjonen av inflammatoriske proteiner som kalles cytokiner. Reduksjon i inflammesjon pga regulering av cytokiner antas å være den dominerende effekten av LDN.

Inntil mer forskning og dokumentasjon foreligger på virkningsmekanismen til LDN, antas det at det er disse to antiinflammatorisk mekanismene som gir effekt ved de diagnosene LDN benyttes på.

Dr Lawrence har skrevet denne forklaringen:

"I motsetning til den vanlige oppfatningen av at MS forårsakes av en overaktivitet i immunsystemet, forårsakes MS egentlig av en reduksjon i aktiviteten til immunsystemet. Det er en reduksjon i antallet bremse-T-celler i immunsystemet som gjør det mulig for de ødeleggende hjelpe-T-cellene(CD4) å forårsake ødeleggelse. Under et akutt attakk, reduseres antallet T-celler og den normale balansen mellom hjelpe-T-celler og bremse-T-celler ødelegges og hjelpe-T-cellene(CD4) synes å dominere. Dette er den mest generelle situasjonen under et attakk, og en liknende situasjon oppstår, men ikke så kraftig i kronisk progressiv MS.

Under påvirkning av LDN er det påvist at antallet T-celler kan øke mer enn 300%. Når antallet T-celler begynner å øke, vil de dominerende hjelpe-T-cellene(CD4) også øke intensiteten av MS og ikke uventet, midlertidig øke symptomene.

Når antallet T-celler fortsetter å øke vil den naturlige balansen mellom bremse og hjelpe T-celler gjenopprettes. Aktiviteten og intensiteten i sykdomsutviklingen reduseres og symptomer vil igjen reduseres, eller i beste fall forsvinne.

Det har siden vært rapportert at de som bruker denne behandlingen mot MS med en startdose på 3 mg om dagen, har erfart en rekke forbedringer som, reduserte spasmer og fatigue, forbedret kontroll over blæren, økt varmetoleranse, bedre gange, søvn, redusert smerte, fordøyelse og andre symptomer.

De to symptomene som i hovedsak forbedres er muskel-spasmer og fatigue."

Her er en mer utførlig forklaring på virkningsmekanismen fra www.LDNscience.org(engelsk tekst)