Rentebetingelser og rentebinding
Rentebetingelser og rentebinding
Gjennomsnittlig rente på investeringslån er 2,17 prosent, 0,3 prosentpoeng lavere enn året før. Rentenedgangen skyldes forfall av gamle fastrentelån med høy rente, som er refinansiert til lavere fastrente, opptak av sertifikatlån til lav rente og en generell nedgang av markedsrentene gjennom året.
Gjennomsnittlig rente. Prosent.
Rentebinding og renteeksponering investeringslån
Ved vurdering av netto renteeksponering i kommunens investeringslån, må det tas hensyn til at en del av lånene genererer både kostnader og inntekter, som varierer med rentenivået. Dette gjelder først og fremst lån knyttet til VARFS-området og lån som gir rentekompensasjon fra staten. De renteavhengige inntektene varierer med henholdsvis rullerende fem-års swaprente og Husbankens flytende rente. De to områdene utgjør ved årsskiftet et lånevolum på 3 932 millioner kroner. Det tilsier at et tilsvarende volum av investeringslånene bør ha en rentekostnad som i størst mulig grad svinger i takt med renteinntektene. Rådmannen velger å ta opp disse lånene til flytende rente. På den måten reduseres kommunens renterisiko. Investeringslån med renterisiko reduseres da til 10 310 millioner kroner.
Investeringslån med fastrente lenger enn ett år er samlet på 4 978 millioner kroner. Dette gir en fastrenteandel på 48 prosent.
Oversikten under beskriver hvordan fastrenteandelen beregnes.
Lån hvor rentebinding skal vurderes. Beløp i millioner kroner.
Beregning av fastrenteandel. Beløp i millioner kroner.
Det er relevant å vurdere hvor utsatt kommunens samlede økonomi er for en endring i det generelle rentenivået. Det må tas hensyn til renteinntekter fra bykassens likviditet og fra TKKs plasseringer med flytende rente. Her varierer volumet mye, men ved årsskiftet utgjorde dette plasseringer for 3 829 millioner kroner. Lån med flytende rente utgjorde på samme tidspunkt 5 332 millioner kroner. Det vil si at kommunen har netto eksponering mot flytende rente på 1 502 millioner kroner. En økning i markedsrenten på ett prosentpoeng ville dermed gitt en årlig kostnadsøkning for kommunen på 15 millioner kroner, noe som etter rådmannens vurdering er en håndterbar renterisiko. Renterisikoen er beregnet uten at det tas hensyn til den effekten en eventuell renteøkning har på kommunens husleieinntekter og pensjonskostnader. Husleieinntektene øker gradvis over tre år når rentenivået øker. Forventet avkastning på pensjonskassens midler øker også når renten øker, noe som igjen reduserer kommunens behov for årlige overføringer. Motsatt vil et rentefall gi reduserte rentekostnader på lån, reduserte inntekter fra renteavhengige områder og en forventning om økte kostnader til pensjon.
Rentederivater
Det løper tre rentebytteavtaler knyttet til låneporteføljen. Én avtale er knyttet opp mot et spesifikt lån på 400 millioner kroner, slik at kommunen netto betaler fast rente på dette lånet. De to andre rentebytteavtalene anses som porteføljesikring.
Oversikt derivatavtaler og tilknyttede lån. Beløp i millioner kroner
