Sist oppdatert 21.03.2024 - oppdateres årlig medio februar

Læringsresultater

Om læringsresultater

Det finnes ulike prøver og statistikker som viser hvilke resultater elevene oppnår i skolen. Her er en oversikt over hva de viktigste studiene, statistikkene og prøvene fra Utdanningsdirektoratet sier om elevenes læringsresultater.

Internasjonale studier

De internasjonale studiene fra International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA) og Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) måler elevenes kompetansenivå på fagområder, som matematikk, naturfag, lesing, demokratiforståelse og IKT.

De internasjonale studiene er komparative, og sammenligner elevenes læringsresultater mellom landene. De måler også trender, det vil si endringer i elevenes kompetanseoppnåelse over tid for bestemte elevgrupper. Studiene viser resultater på nasjonalt nivå og for grupper av elever. Studiene gjennomføres på et representativtet utvalg av elever på ulike trinn.

Her er de viktigste internasjonale studiene som Norge deltar i, som sier noe om elevenes kompetanse:

PISA - Programme for International Student Assessment undersøker 15-åringers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag.

TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) kartlegger elevenes interesse for og kompetanse i matematikk og naturfag på 4., 5. og 8. trinn.

PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) kartlegger elevenes interesse for lesing og deres leseferdigheter på 4. trinn og 5. trinn.

ICILS (International Computer and Information Literacy Study) undersøker IKT-kompetanse til elever på 9. trinn.

ICCS (International Civic and Citizenship Education Study) kartlegger kunnskaper og holdninger til demokrati og medborgerskap hos elever på 8. og 9. trinn.

Les mer om de internasjonales studiene her http://www.udir.no/Tilstand/Internasjonale-studier-/

Karakterstatistikk

Utdanningsdirektoratet samler inn og publiserer statistikk som viser utviklingen på en rekke områder i grunnopplæringen. Karakterstatistikken sier noe om læringsresultatene til den enkelte elev. Karakterene skal settes ut fra kompetansemålene i læreplanene og Utdanningsdirektoratet publiserer statistikk for både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer.

Standpunktkarakterer gis til elevene i alle fag når de avslutter grunnskolen og når de avslutter et fag i videregående opplæring. Sammen med eksamenskarakterene gir standpunktkarakterene informasjon om sluttkompetansen til den enkelte elev når han eller hun er ferdig med opplæringen.

Karakterstatistikkene er ikke egnet til å måle endringer over tid i hvordan elevene fordeler seg på karakterskalaen. Eksamensoppgavene er ikke sammenlignbare fra år til år og det er lokale variasjoner i standpunktvurderingen. Ut fra karakterstatistikken kan vi derfor ikke si noe om elevene blir sterkere eller svakere i et fag. Det er foreløpig bare de internasjonale studiene som med statistisk sikkerhet kan fortelle oss noe om endring over tid.

Det er heller ikke mulig å sammenlikne hvordan elevene fordeler seg på karakterskalaen eller mestringsnivåene på nasjonale prøver med fordelingen på de internasjonale studiene som TIMSS og PIRLS.

Prøver

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet kartleggingsprøver, nasjonale prøver, læringsstøttende prøver og karakterstøttende prøver som sier noe om elevenes læringsresultater.

Kartleggingsprøver

Formålet med kartleggingsprøver er å undersøke om det er enkeltelever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag. Prøvene gir ikke informasjon om hvordan elevene fordeler seg på ulike nivå, men gir bare informasjon om hvilke elever det er grunn til å bekymre seg for. Kartleggingsprøver måler ikke utvikling over tid.

Nasjonale prøver

Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av engelskfaget. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen.

Resultatene på prøvene kan også brukes av skolene til å vurdere elevene. Nasjonale prøver er utviklet etter kompetansemålene i læreplanene og resultatene er ikke direkte sammenliknbare med de internasjonale testene.

Nasjonale prøver måler foreløpig ikke utvikling over tid, men dette er under utvikling og vil komme de nærmeste årene.

Læringsstøttende prøver

Læringsstøttende prøver er frivillige prøver som lærere kan bruke til å gi læringsfremmende tilbakemeldinger til elever. Resultatene egner seg ikke som styringsinformasjon, og blir ikke rapportert til Utdanningsdirektoratet.

Karakterstøttende prøver

Karakterstøttende prøver er frivillige prøver i fag som lærere kan bruke til å vurdere elevenes kompetanse. Prøven kan inngå som en del av grunnlaget for sluttvurdering, men gir også informasjon som læreren kan bruke for å gi læringsfremmende tilbakemeldinger til elever underveis. Resultatene egner seg ikke som styringsinformasjon, og blir ikke rapportert til Utdanningsdirektoratet.

Kilde: Udir

Standpunktkarakterer

Om statistikken

Tabellen viser gjennomsnittskarakterer for standpunkt, skriftlig eksamen og/eller muntlig eksamen i alle fag på 10. trinn i grunnskolen. Disse inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Du kan også se antallet elever som snittkarakterene er beregnet for, og prosentfordelingen av elever på karakterene 1-6.Du kan se tallene på nasjonalt nivå (hele landet, utlandet), fylkesnivå, kommunalt nivå og skolenivå. Fylke/kommune viser her til fylket/kommunen som skolen geografisk ligger i. Svalbard er i denne statistikken regnet som en kommune i Troms fylke til og med 2018-19, og som en kommune i Troms og Finnmark fylke fra og med 2019-20.Statistikken inkluderer alle offentlige og private grunnskoler med 10. trinn som finnes i Nasjonalt skoleregister og som har levert karakterdata. Filteret eierform viser til skillet mellom offentlige og private skoler. Offentlige skoler eies av en kommune, en fylkeskommune eller av staten. Private skoler er godkjent etter friskoleloven §2.1 eller opplæringsloven §2.12.Slik tolker du talleneStandpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen.Karakterskalaen går fra 1-6, hvor 6 er høyeste karakter. De enkelte tallkarakterene har dette innholdet (se forskrift til opplæringsloven § 3-4):

Karakteren 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget.
Karakteren 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget.
Karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget.
Karakteren 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget.
Karakteren 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget.
Karakteren 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget.

Endringer i karakterer over tid uttrykker ikke nødvendigvis at elevenes kompetanse har endret seg. Gjennomsnittskarakterer for et fylke eller for landet endrer seg lite fra år til år. Gjennomsnittskarakterer for en skole eller en kommune kan derimot endre seg mye fra år til år. Dette er fordi gjennomsnittskarakteren i større grad blir påvirket av enkeltelevers resultat når det er få elever. Variasjoner i elevgruppen kan også være med på å forklare endringer i karakterer fra år til år. Endringer i karakterer på skolenivå bør derfor tolkes med varsomhet.På grunn av dette bør du se på data for flere år hvis du vil sammenligne resultatene til flere skoler, eller sammenligne en skoles resultat med resultatene på fylkesnivå eller nasjonalt nivå.KilderKarakterer i grunnskolen er registerdata på individnivå, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO.KvalitetskontrollEtter mottak av data utfører Utdanningsdirektoratet dublettkontroll, dvs. sjekker at samme elev ikke er registrert på samme fag flere ganger. Vi sjekker også at organisasjonsnummeret til skolene som elevene er registrert på er riktig, og om elevene er registrert med gyldige karakterer og fagkoder. Vi kontrollerer underveis for å sikre at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.BeregningerTallene er beregnet som et gjennomsnitt av karakterene for alle ordinære elever som får opplæring etter ordinære læreplaner i Kunnskapsløftet ved en skole. Dette betyr for eksempel at elever som følger undervisning spesielt tilpasset for voksne ikke er inkludert i tallene. Det er heller ikke elever som har individuell opplæringsplan i faget og ikke skal ha karakter. Kun elever som har fått karakterer fra 1 til 6 er med i beregningene.Dersom en elev har to registrerte karakterer i samme fag, velges en av dem ut fra et sett med forhåndsdefinerte kriterier. Vi fjerner rader hvor eleven har fått muntlig karakter til skriftlig eksamen og motsatt.Endringshistorikk2021-22: Grunnet koronasituasjonen ble alle eleveksamener i grunnskolen avlyst våren 2022. Statistikken inneholder derfor kun standpunktkarakterer for dette skoleåret.2020-21: Grunnet koronasituasjonen ble alle eleveksamener i grunnskolen avlyst våren 2021. Statistikken inneholder derfor kun standpunktkarakterer for dette skoleåret.2019-20: Grunnet koronasituasjonen ble alle eleveksamener i grunnskolen avlyst våren 2020. Statistikken inneholder derfor kun standpunktkarakterer for dette skoleåret.2011-12: Egne skoler med spesialundervisning er inkludert i tallene fra skoleåret 2011-12. Det publiseres også resultater for norske skoler i utlandet. Norske skoler i utlandet inngår ikke i de nasjonale tallene.PubliseringsreglerOpplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltindivider regnes som personopplysninger, se personopplysningsloven artikkel 4. Publiseringsreglene som kommer til anvendelse på åpen del av Statistikkbanken skal ivareta personvernet ved å forhindre direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever, da opplysningene skal behandles konfidensielt og i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 (1).På åpen del av Statistikkportalen gjelder følgende publiseringsregler for karakterstatistikk:

Dersom antallet individer bak et utvalg for en variabel er 1,2,3,4 eller 5, så skal tallet skjermes. Tallet kan for eksempel være antall, gjennomsnitt, andel, standardavvik eller lignende.
Dersom alle individene i et utvalg er plassert i samme kategori av variabelen, så skal tallet skjermes.
Dersom ett tall er skjermet, må også andre tall som kan benyttes til å utlede de skjermede tallene skjermes.

På lukket del av Statistikkportalen har skoleeier og skoleleder full tilgang til egne resultater. Skoleeier og skoleledelsen er imidlertid ansvarlig for å ivareta elevenes personvern, og dessuten reglene om taushetsplikt for opplysninger som må regnes som noens personlige forhold, se forvaltningsloven § 13 (1). Taushetsbelagte opplysninger skal unntas offentlighet, se offentlighetsloven § 13. Dette gjelder både ved bruk av resultater i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater.Kilde: Udir

Standpunktkarakter Engelsk 10. trinn, variasjon mellom enheter TK, differanse mellom standpunkt og skriftlig eksamen og nasjonalt gjennomsnitt

Standpunktkarakter Norsk hovedmål skriftlig 10. trinn, variasjon mellom enheter TK, differanse mellom standpunkt og skriftlig eksamen og nasjonalt gjennomsnitt

Standpunktkarakter Matematikk10. trinn, variasjon mellom enheter TK, differanse mellom standpunkt og skriftlig eksamen og nasjonalt gjennomsnitt

Grunnskolepoeng

Om statistikken

Tabellen viser gjennomsnittlige grunnskolepoeng og antall elever grunnskolepoengene er beregnet ut fra. Grunnskolepoeng er en samlet poengsum beregnet ut fra alle standpunkt- og eksamenskarakterene på vitnemålet, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole.Du kan se tallene på nasjonalt nivå (hele landet, utlandet), fylkesnivå, kommunalt nivå og skolenivå. Fylke/kommune viser her til fylket/kommunen som skolen geografisk ligger i. Svalbard er i denne statistikken regnet som en kommune i Troms fylke til og med 2018-19, og som en kommune i Troms og Finnmark fylke fra og med 2019-20.Statistikken inkluderer alle offentlige og private grunnskoler med 10. trinn som finnes i Nasjonalt skoleregister og som har levert karakterdata. Filteret eierform viser til skillet mellom offentlige og private skoler. Offentlige skoler eies av en kommune, en fylkeskommune eller av staten. Private skoler er godkjent etter friskoleloven §2.1 eller opplæringsloven §2.12.Slik tolker du talleneStandpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Endringer i karakterer over tid uttrykker ikke nødvendigvis at elevenes nivå har endret seg.Grunnskolepoengene for et fylke eller for landet endrer seg lite fra år til år. Grunnskolepoeng for en skole eller en kommune kan derimot endre seg mye fra år til år. Dette er fordi grunnskolepoengene i større grad blir påvirket av enkeltelevers resultat når det er få elever. Variasjoner i elevgruppen kan også være med på å forklare endringer i karakterer fra år til år. Endringer i grunnskolepoeng på skolenivå bør derfor tolkes med varsomhet.På grunn av dette bør du se på data for flere år hvis du vil sammenligne resultatene til flere skoler, eller sammenligne en skoles resultat med resultatene på fylkesnivå eller nasjonalt nivå.KilderGrunnskolepoeng er registerdata på individnivå, og hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO.KvalitetskontrollEtter mottak av data utfører Utdanningsdirektoratet dublettkontroll, dvs. sjekker at samme elev ikke er registrert flere ganger. Vi sjekker også at organisasjonsnummeret til skolene som elevene er registrert på er riktig. Vi kontrollerer også underveis for å sikre at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.BeregningerGrunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene (Forskrift til opplæringsloven § 6-22).Tallene er beregnet som et gjennomsnitt av grunnskolepoengene for alle ordinære elever som får opplæring etter ordinære læreplaner i Kunnskapsløftet ved en skole. Dette betyr for eksempel at elever som følger undervisning spesielt tilpasset for voksne ikke er inkludert i tallene. Det er heller ikke elever som har individuell opplæringsplan i faget og ikke skal ha karakter.Endringshistorikk2019-20, 2020-21 og 2021-22: Grunnet koronasituasjonen ble alle eleveksamener i grunnskolen avlyst våren 2020, 2021 og 2022. Grunnskolepoengene for disse skoleårene er derfor kun basert på standpunktkarakterer.2015-16: Vi har justert måten vi avrunder desimaler på i grunnskolepoeng. Dette medfører at det i publiserte tall for skoleårene 2007-08 til 2014-15 kan forekomme marginale endringer for enkelte enheter. Endringene vil aldri være større enn 0,1.2014-15: Fra og med skoleåret 2014-15 inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng.2011-12: Egne skoler med spesialundervisning er inkludert i tallene fra skoleåret 2011-12. Det publiseres også resultater for norske skoler i utlandet. Norske skoler i utlandet inngår ikke i de nasjonale tallene.PubliseringsreglerOpplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltindivider regnes som personopplysninger, se personopplysningsloven artikkel 4. Publiseringsreglene som kommer til anvendelse på åpen del av Statistikkbanken skal ivareta personvernet ved å forhindre direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever, da opplysningene skal behandles konfidensielt og i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 (1).På åpen del av Statistikkportalen gjelder følgende publiseringsregler for karakterstatistikk:

Dersom antallet individer bak et utvalg for en variabel er 1,2,3,4 eller 5, så skal tallet skjermes. Tallet kan for eksempel være antall, gjennomsnitt, andel, standardavvik eller lignende.
Dersom alle individene i et utvalg er plassert i samme kategori av variabelen, så skal tallet skjermes.
Dersom ett tall er skjermet, må også andre tall som kan benyttes til å utlede de skjermede tallene skjermes.

Figuren viser variasjon i grunnskolepoeng mellom enheter i Trondheim kommune med 10. trinn

Nasjonale prøver

Om statistikken

Tabellen viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng, usikkerheten knyttet til gjennomsnittet og antall elever deltatt for de ulike prøvene. Du kan også se fordeling på mestringsnivå, andel fritatt og ikke deltatt samt spredningen (intervallet der 60 prosent av elevene befinner seg).Du kan se tallene på nasjonalt nivå (hele landet, utlandet), fylkesnivå, kommunalt nivå og skolenivå. Fylke/kommune viser her til fylket/kommunen som skolen geografisk ligger i. Svalbard er i denne statistikken regnet som en kommune i Troms og Finnmark fylke.Statistikken inkluderer alle offentlige og private grunnskoler som finnes i Nasjonalt skoleregister (NSR). Filteret eierform viser til skillet mellom offentlige og private skoler. Offentlige skoler eies av en kommune, en fylkeskommune eller av staten. Private skoler er godkjent etter friskoleloven §2.1 eller opplæringsloven §2.12.Slik tolker du talleneFormålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet.Nasjonale prøver forteller ikke hele sannheten om en skole eller en kommune. Det er derfor viktig å se resultatene fra nasjonale prøver i sammenheng med annen informasjon om skolen eller kommunen.For å få mer utfyllende informasjon om elevenes resultater, er det viktig å se gjennomsnittet i sammenheng med fordelingen av elever på mestringsnivåer. På 5. trinn er det 3 nivåer og på ungdomstrinnet (8. og 9. trinn) er det 5. Til hvert nivå er det laget en beskrivelse av hva elever på nivået typisk mestrer.Grensene mellom nivåene i engelsk og regning ble fastsatt høsten 2014. For lesing ble disse grensene fastsatt i 2016. Det betyr at en endring i andel elever på et gitt nivå fra et år til et annet kan tolkes som en reell endring. En skole kan for eksempel se om de klarer å løfte de svakeste elevene ved at det over tid blir færre elever på nivå 1.Fra 2022 starter måling av utvikling over tid på nytt for alle prøvene, ved at det er satt nye grenser for mestringsnivåene. Resultatene fra 2022 kan derfor ikke direkte sammenlignes med tidligere år.Engelsk_ Nasjonale prøver i engelsk måler i hvilken grad elevenes ferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemålene i læreplanen for engelsk, knyttet til lese- og lytteforståelse, ord og uttrykk, og regler for rettskriving, ordbøyning og setningsstruktur.Lesing_ Prøven skal måle i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av lesing som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er ikke en prøve i norskfaget, men en prøve som viser om elevene har den grunnleggende ferdigheten i lesing som er nødvendig for å nå kompetansemålene i fagene.Regning_ Prøven skal måle i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med beskrivelsene av regning som grunnleggende ferdighet i læreplanen til hvert fag. Prøven er ikke en prøve i matematikkfaget, men en prøve som viser om elevene har den grunnleggende ferdigheten i regning som er nødvendig for å nå kompetansemålene i fagene.Du kan lese mer om hva prøvene måler og de ulike mestringsnivåene på Utdanningsdirektoratet sine nettsider.Fritatt og ikke deltatt_ Kvaliteten på resultatene fra nasjonale prøver er avhengig av at alle skolene følger regelverket for individuelt fritak. Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset.Tallet for fritatt viser prosentandelen av elever som har fått fritak fra den aktuelle prøven.Tallet for ikke deltatt viser prosentandelen elever som ikke har deltatt på den aktuelle prøven av andre årsaker enn at de har fått fritak.Det er kun to kategorier elever som skolelederen kan vurdere for fritak fra nasjonale prøver:

Elever som allerede har enkeltvedtak om rett til spesialundervisning etter § 5-1 i opplæringslova, og der det også er klart at resultatet fra prøven som eleven blir fritatt fra, ikke vil ha mye å si for elevens opplæring.
Elever som allerede har enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring for språklige minoriteter etter § 2-8 i opplæringslova, og der det også er klart at resultatet fra prøven som eleven blir fritatt fra, ikke vil ha mye å si for elevens opplæring.

Usikkerhet_ I all statistikk vil resultater for små skoler og kommuner være sårbare for enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Med andre ord må vi være forsiktige når vi sammenligner gjennomsnitt basert på få elever. Usikkerheten knyttet til gjennomsnittet forteller oss hvor forsiktige vi bør være i slike sammenligninger. Alle gjennomsnitt publiseres med en usikkerhet, et intervall rundt gjennomsnittet (95 prosent konfidensintervall). Desto flere elever gjennomsnittet er basert på, desto sikrere er vi på gjennomsnittet. På nasjonalt nivå er det svært liten usikkerhet. Dersom du for eksempel sammenligner skolens gjennomsnitt +/- usikkerhet i 2015 med skolens gjennomsnitt +/- usikkerhet i 2016, og disse intervallene overlapper hverandre, kan du ikke være sikker på at disse to gjennomsnittene er forskjellige. Du kan altså ikke konkludere med at skolens resultater er bedre eller dårligere enn i fjor.Spredning_ Spredning fra og spredning til viser til intervallet på skalaen der hovedvekten av elevene (60 prosent) er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. Desto mindre differansen mellom de to tallene er, desto mindre spredning er det i elevenes resultater. Når nasjonale prøver skal brukes som styringsinformasjon er det viktig å ikke bare se på gjennomsnittet, men også på hvor stor variasjon eller spredning det er i elevenes resultater.KilderNasjonale prøver er registerdata over elevresultater på individnivå, og er hentet fra PAS _ prøver (Prøveadministrasjonssystemet). Informasjon om skoler, kommuner og fylker hentes fra Nasjonalt skoleregister (NSR) og fra SSB.KvalitetskontrollEtter at de nasjonale prøvene er gjennomført sjekker vi at samme elev ikke er registrert flere ganger. Vi sjekker også at organisasjonsnummeret til skolene som elevene er registrert på er riktig. Vi kontrollerer også underveis for å sikre at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.BeregningerTil nasjonale prøver er det utviklet en egen skala hvor gjennomsnittet i 2014 ble satt til 50 og standardavviket til 10. I 2022 starter måling av utvikling over tid på nytt for alle prøvene, og gjennomsnittet ble igjen satt til 50. Alle prøveresultater blir omregnet til denne skalaen. Les mer om bakgrunnen for dette på udir.no. Tallene i statistikken er deretter beregnet som gjennomsnittet av skalapoengene til alle elevene som har deltatt på prøven på en skole, i en kommune, i et fylke eller i hele landet.Tilsvarende er fordelingen på mestringsnivåer beregnet som prosentandelen elever på hvert mestringsnivå, av alle elever som har deltatt på prøven på skolen, i kommunen, i fylket eller i hele landet. Andelen elever som er fritatt eller ikke har deltatt, er beregnet ut fra alle påmeldte elever på skolen, i kommunen, i fylket eller i hele landet.PubliseringsreglerOpplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til enkeltindivider regnes som personopplysninger, se personopplysningsloven artikkel 4. Publiseringsreglene som kommer til anvendelse på åpen del av Statistikkbanken skal ivareta personvernet ved å forhindre direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever, da opplysningene skal behandles konfidensielt og i henhold til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 (1).Når resultatene er basert på få elever er det fare for at enkeltelever kan identifiseres, og tallene må skjermes/prikkes. Dette er markert med en stjerne (_*) i tabellen. På åpen del av Statistikkportalen gjelder følgende publiseringsregler for nasjonale prøver:Skjerming av mestringsnivåene_ Regel 1: Dersom verdien for ett eller flere mestringsnivåer er basert på resultater for 1_4 elever og totalt antall elever i gruppen er mindre enn 30, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer skjermes. Dersom antall elever i gruppen er 30 eller over skjermes ingen mestringsnivåer.Regel 2: Dersom alle elevene er plassert på samme mestringsnivå, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer skjermes.Regel 3: Dersom regel 1 eller regel 2 kommer til anvendelse for ett kjønn eller eierform, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet eller eierformen skjermes. Dette er samme regel som regel 5.Skjerming av gjennomsnitt_ Regel 4: Verdien skjermes dersom gjennomsnittet er basert på 1_9 deltatte elever.Regel 5: Dersom regel 4 kommer til anvendelse for ett kjønn eller eierform, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet eller eierformen skjermes. Dette er samme regel som regel 3.Skjerming av antall, spredning og usikkerhet_ Regel 6: Dersom tallet for gjennomsnitt er skjermet, skal også tallene for antall, spredning og usikkerhet skjermes.Skjerming av spredning_ Regel 7: Dersom antall elever mellom 20. persentil og 80. persentil er 1-9 elever skal spredningen skjermes (dette gjelder både åpen og lukket del).Regel 8: Dersom antall elever under 20. og over 80. persentil summerer til 1_4 elever, skal spredningen skjermes.Sekundærskjerming_ Regel 9: Dersom bare én enhet skjermes, så må sideordnet enhet skjermes sekundært. Dersom sideordnet enhet ikke finnes (én skole i kommunen), så må overordnet enhet skjermes. Dersom overordnet enhet skjermes må også denne skjerme en sideordnet enhet (en annen kommune). Om tallet for denne kommunen kan summeres opp fra kommunens underliggende enheter må en av disse skjermes.Skjerming av fritatt/ikke deltatt_ Regel 1: Dersom tallet er basert på fritak av 1_4 elever skal prosenten for fritatt skjermes.Regel 2: Verdien for ikke deltatt skal skjermes dersom verdien for fritatt er skjermet.Regel 3: Verdien for både fritatt og ikke deltatt skal skjermes dersom alle elevene er fritatt.Regel 4: Dersom regel 1 eller 3 kommer til anvendelse for ett kjønn eller eierform, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet eller eierformen skjermes. Samme som regel 3 og regel 5 på gjennomsnitt/fordeling.Regel 5: Dersom bare én enhet skjermes, så må sideordnet enhet skjermes sekundært. Dersom sideordnet enhet ikke finnes (én skole i kommunen), så må overordnet enhet skjermes. Dersom overordnet enhet skjermes må også denne skjerme en sideordnet enhet (en annen kommune). Om tallet for denne kommunen kan summeres opp fra kommunens underliggende enheter må en av disse skjermes.Regel 6: Dersom en overordnet enhet har null elever med ikke deltatt, og en underordnet enhet av denne har skjermet prosenten for ikke deltatt, skal prosenten for ikke deltatt også skjermes på den overordnede enheten.Skjerming av skoleeier_ Skjerming av skoleeier skal speile den geografiske kommunen. Regel 16: Dersom ett nivå (f.eks. en kommune) består av kun to skoler, den ene er privat og den andre er offentlig, må sekundærskjerming gjøres som om disse skolene var av samme skoleeiertype.På pålogget del av Statistikkportalen har skoleeier og skoleleder full tilgang til egne resultater. Skoleeier og skoleledelsen er imidlertid ansvarlig for å ivareta elevenes personvern, og dessuten reglene om taushetsplikt for opplysninger som må regnes som noens personlige forhold, se forvaltningsloven § 13 (1). Taushetsbelagte opplysninger skal unntas offentlighet, se offentlighetsloven § 13. Dette gjelder både ved bruk av resultater i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater.Kilde: Udir

Skolebidragsindikator

Om statistikken

Tabellen viser skolebidraget og usikkerheten knyttet til bidraget (øvre og nedre grense i usikkerhetsintervallet, les mer om usikkerhet nedenfor).Du kan også velge å se «Faktiske skalapoeng» og «Forventede skalapoeng» (under filteret Måltall).
«Faktiske skalapoeng» viser de gjennomsnittlige skalapoengene elevene fikk på de nasjonale prøvene på 5. trinn for indikatoren på 1.–4. trinn, eller på 8. trinn for indikatoren på 5.–7. trinn.Ved hjelp av en statistisk modell, som tar hensyn til elevenes forutsetninger, beregnes «Forventede skalapoeng». «Forventede skalapoeng» viser de gjennomsnittlige skalapoengene som alle elever med tilsvarende forutsetninger som skolens elever fikk på de nasjonale prøvene på 5. trinn/ 8. trinn.Det er brukt ulike variabler for å justere for elevenes forutsetninger på de to trinnindikatorene.• For indikatoren på 1.–4. trinn brukes foreldrenes utdanningsbakgrunn, husholdningsinntekt og innvandrerbakgrunn for å justere for elevenes forutsetninger.• For indikatoren på 5.–7. trinn brukes elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn, i tillegg til foreldrenes utdanningsbakgrunn, husholdningsinntekt og innvandrerbakgrunn, for å justere for elevenes forutsetninger.Skolebidraget = Faktiske skalapoeng - Forventede skalapoengDersom skolens elever oppnår like mange skalapoeng som det forventes ut fra elevenes forutsetninger, vil faktiske skalapoeng være lik forventede skalapoeng. Skolens bidrag er da likt med landsgjennomsnittet; lik null. Skolens bidrag vil være positivt dersom elevene i snitt oppnår høyere skalapoeng enn forventet ut ifra deres forutsetninger. Skolens bidrag vil være negativt dersom elevene i snitt oppnår lavere skalapoeng enn forventet ut ifra deres forutsetninger.For kommunene (skoleeier) vises kun det samlede bidraget for de offentlige skolene. For fylkene vises bidraget for alle eierformer, men med mulighet for å velge utvalg offentlig eller privat.Du kan lese mer om skolebidragsindikatorer på udir.no.Slik tolker du talleneSkolebidrag for henholdsvis 1.-4. trinn og 5.-7. trinn indikerer hvor mye skolen har bidratt til elevenes læring i de grunnleggende ferdigheter/fag som testes på nasjonale prøver på henholdsvis 5. og 8. trinn sammenlignet med bidraget til elever med tilsvarende elevbakgrunn på landsnivå. Skole-/kommunebidraget tilsvarer dermed forskjellen mellom det de gjennomsnittlige skalapoeng elevene faktisk oppnår på de nasjonale prøvene og det snittet de forventes å oppnå dersom skolens/kommunens bidrag er likt med landsgjennomsnittet. Det er viktig å ta hensyn til usikkerheten ved tolkning av resultatene. Slik kan du lese ut av tabellen om skolebidraget er likt/over/under landsgjennomsnittet:

Skolens bidrag er ikke forskjellig fra landsgjennomsnittet dersom usikkerhetsintervallet overlapper med null.
Skolens bidrag er over landsgjennomsnittet dersom verdien er positiv og usikkerhetsintervallet ikke overlapper med null.
Skolens bidrag er under landsgjennomsnittet dersom verdien er negativ og usikkerhetsintervallet ikke overlapper med null.

Skolebidragsindikatoren er en statistisk beregnet verdi hvor det kontrolleres for forskjellene i skolenes gjennomsnittlige skalapoeng som skyldes forskjeller i elevenes forutsetninger (familiebakgrunn og, for 5.-7. trinn, resultater på nasjonale prøver på 5. trinn). En negativ verdi på skolebidraget betyr ikke at elevene ikke har noen progresjon i løpet av 1.-4. eller 5.-7. trinn, eller at skolen ikke har bidratt positivt til elevenes læring. En negativ verdi indikerer kun at elevene på skolen har hatt lavere progresjon enn andre elever i landet med tilsvarende forutsetninger. Skolebidraget forteller ikke hele sannheten om en skoles bidrag til elevenes læring. Beregningene har ikke tatt høyde for alle tenkelige forhold som skolen ikke rår over. Det er derfor viktig å se resultatene i sammenheng med annen informasjon om skolen i Statistikkbanken, og like viktig, i sammenheng med den lokale kunnskapen om elevene som skolen besitter.Du finner mer detaljerte beskrivelser om populasjonsutvalg og statistiske beregninger i metodenotatet.UsikkerhetDet er usikkerhet knyttet til det estimerte skolebidraget. Usikkerheten påvirkes hovedsakelig av to forhold: spredning i elevenes resultater og antall elever bak det beregnede skolebidraget. Stor spredning i resultatene fører til større usikkerhet. Det samme gjør et lavt antall elever. Skolebidragsindikatorer beregnet for små skoler og kommuner vil være sårbare for enkeltprestasjoner. Én enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en liten skole enn på en stor skole. Vi har beregnet usikkerhetsintervallene for at skolene skal kunne måle seg opp mot landsgjennomsnittet, ikke opp mot andre skoler eller på tvers av år. Det er derfor ikke mulig å si hvorvidt en skole statistisk sett er signifikant forskjellig fra andre skoler, eller har en signifikant endring over tid.SkalapoengSkalapoeng tilsvarer elevenes gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver på 5. trinn (indikatorer for 1.-4. trinn) eller 8. trinn (indikatorer for 5.-7. trinn) i lesing, regning og engelsk, og har derfor en skala med gjennomsnitt på 50 og standardavvik på 10. Skalapoengene vises med én desimal.ÅrgangerBidraget beregnes på bakgrunn av to sammenslåtte årganger. For å kunne publisere skolebidragsindikatorer årlig inngår den enkelte årgang i to sammenslåtte årganger, et såkalt glidende snitt. Med årgangen 2019+20 menes kullene som gikk i 4. trinn skoleårene 2018-19 og 2019-20 for indikatorer for 1.-4. trinn. Tilsvarende menes kullene som gikk i 7. trinn skoleårene 2018-19 og 2019-20 for indikatorer for 5.-7. trinn.PubliseringsreglerInternasjonale skoler og skoler med under 20 elever (for to sammenslåtte årganger) med resultat fra nasjonale prøver utelates også fra publisering, fordi usikkerheten i indikatorene til skoler med under 20 elever blir stor. På samme måte publiseres det ikke indikatorer for kommuner med færre enn 20 elevobservasjoner. Videre publiseres ikke indikatorer for skoler/kommuner der vi bare har resultater for én av de to sammenslåtte årgangene (for eksempel på grunn av skolenedleggelser eller endringer i kommunestruktur) eller der over halvparten av elevene mangler tidligere resultater.KilderDet er Statistisk sentralbyrå (SSB) som har beregnet skolebidragsindikatorene. Det primære datagrunnlaget er nasjonale prøvedata hentet fra PAS. I tillegg benytter SSB registerdata om elevenes familiebakgrunn (foreldres utdanning, husholdningsinntekt og innvandringsbakgrunn).Kilde: Udir

Du kan lese mer om skolebidrag for barnetrinnet og ungdomstrinnet i Udir sin statistikkbank nedenfor

Skolebidrag barnetrinnet

Skolebidrag ungdomstrinnet

Page updated

Report abuse