Kvalitet kan handle om egenskaper og måter prosesser blir gjennomført på (Roald, 2010) og i hvilken grad en tjeneste oppfyller brukernes behov eller forventninger (Gundersen & Halbo, 2018). Det foreligger ikke én definisjon eller beskrivelse av kvalitet, verken generelt eller innenfor oppvekst- og utdanningsområdet, utover det som er nedfelt i lov- og planverk knyttet til rammer og innhold. Skulberg og Aaslid (2019) fremmer at kvalitet kan forstås som ulike perspektiver, for eksempel, som noe fremragende, en inspirasjon, en standard, en økonomisk forståelse, en realisering av mål eller som en utvikling. God kvalitet på oppvekst- og utdanningsområdet er derfor ikke entydig og enkelt målbart, da det er mange ulike tolkninger av hva kvalitet i barnehage, skole, Barne- og familietjenesten (BFT) og oppvekstområdet som helhet er.  

Kvalitetsbegrepet rommer dermed mange fasetter og det betyr mye forskjellig for ulike aktører. Det er ikke enighet om bredden i kvalitetsbegrepet, der enkelte tar utgangspunkt i en forståelse av kvalitet basert på formålsparagrafer, rammeplaner og læreplaner, eller knytter andre kvalitetsbegrepet mer ensidig til resultatmålinger, realisering av samfunnsmål og effektmål (Roald, 2010). Utdanningsdirektoratet (u.å.a) beskriver at målet med kvalitetsvurdering er utvikling, hvor kunnskap om læringsmiljø og læringsresultater brukes til å vurdere hvordan opplæringen for elever og lærlinger kan bli bedre.

Utdanningsdirektoratet (u.å.a) viser videre til flere ulike kilder som ståstedsanalyse, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, mal for tilstandsrapport skole, med mer som hjelp til skolebasert utvikling. Tilstandsrapporten, som i enkelte kommuner kalles Kvalitetsmelding, er ment å være et utgangspunkt for dialog, drøfting og planlegging av arbeidet med kvalitetsutvikling i kommunene og fylkeskommunene (Utdanningsdirektoratet, u.å.i). Den skal ifølge opplæringsloven (1998) være en analyse av tilstanden og vise hvordan skoleeier vurderer opplæringen på områdene: læringsmiljø, elevresultat og gjennomføring/frafall. Innenfor barnevern ble det 1.1.2021 lovbestemt at kommunestyret minst én gang i året skal få en redegjørelse om tilstanden i barneverntjenesten (bvl § 2-1 nytt åttende ledd). Formålet med tilstandsrapporten er, ifølge Bufdir, å gi politisk ledelse bedre innsikt i tilstand, utvikling og viktige problemstillinger i barnevernet (u.å). Målet er bedre prioriteringer og kontroll i kommunene (Bufdir, u.å.).

Dersom kvalitetsbegrepet blir avgrenset til det som enklest lar seg operasjonalisere og måles, vil det etter hvert snevre inn hva som oppfattes som kvalitet i Oppvekst og utdanning. Kvalitetsvurderingssystemet for oppvekst- og utdanningsområdet bør derfor bestå av en rekke ulike datakilder, som omhandler både strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet for de ulike tjenesteområdene (Utdanningsdirektoratet, u.å.b). Strukturkvalitet kan forstås som det som settes inn i tjenesten som eksempelvis ressurser, årsverk og kompetanse. Dette kan være avgjørende for ønsket standard/kvalitet, men samtidig er ikke dette en kvalitet som sier noe om sluttresultatet for barna eller ungdommene og deres foreldre (Utdanningsdirektoratet, u.å.b). Prosesskvalitet beskriver innholdet i tilbudet eller opplæringen og handler blant annet om hvordan rammeplanen eller læreplanen gjennomføres i praksis, og om medvirkning, relasjoner, aktivitetstilbud, ledelse og kultur for læring (Utdanningsdirektoratet, u.å.b). Resultatkvalitet gir et bilde på sluttresultatet og om en oppnår det en ønsker med tjenestene (Utdanningsdirektoratet, u.å.b). De tre kvalitetstypene henger sammen. For eksempel kan de ansatte og deres utdanning og kompetanse (strukturkvaliteten) påvirke hvordan samspillet mellom barn og voksne blir (prosesskvaliteten), som igjen har betydning for barnas trivsel og utvikling (resultatkvaliteten). God strukturkvalitet og prosesskvalitet kan være en forutsetning for ønsket kvalitet og resultat, men tjenesten vet ikke om egen prosesskvalitet «virker» før man har innsikt i sluttresultatet for brukeren.  

Kommunale føringer for kvalitet

Trondheim kommune har, gjennom en egen samarbeidsavtale med de forente nasjoner (FN), vedtatt av formannskapet (PS 198/19), forpliktet seg til et samarbeid om FNs 2030-agenda med de 17 bærekraftsmålene, som er vedtatt av alle FNs medlemsland. Denne samarbeidsavtalen, sammen med FNs barnekonvensjon, forplikter hele oppvekst- og utdanningsområdet, og skal dermed være en naturlig del av kvalitetsarbeidet for området. Alle fagområdene sine mandater på oppvekst og utdanning rommer hele mennesket og fellesskapet, ikke bare eksempelvis skoleresultater for skolen. På oppvekst-og utdanningsområdet som helhet er sterke barnefellesskap (Trondheim kommune, u.å.) og barn og unges beste (FN-Sambandet, 2023) viktige indikatorer på kvalitet og bør også inngå i det helhetlige kvalitetsarbeidet.