Etter 1836 kom utvandringen fra Norge i regelmessig gjenge. Den ble en årviss foreteelse. Da de første totningene hadde bestemt seg for å emigrere til Amerika var det allerede 5 000 nordmenn som hadde utvandret tidligere. Det var især folk fra Vestlandet og Telemark, men også landinger og valdriser hadde blitt bitt av amerikafeberen tidlig og det var et stort antall av dem i Amerika i 1846.
Lillehammer Tilskuer skriver på lederplass 5. mars 1844 følgende: Som man kunde vente det af den patriotiske Normannaætt som bebor Oplandenes Dale, har Udvandringslysten endnu ikke formaaet at trænge ind i disse. Herfra betragter man kun med Medlidenhed de Forførte....avisen var sterkt i mot utvandringen og brukte alle midler for å forhindre folk til å emigrere, følgende er en beskrivelse fra "Millwaukee county, Wisconsin Territory" om klimaet:...Luften nedtrykker Sindet og Modtet, saa de gaar nedbøide ligesom en Slave er nedtrykt af sine Lænker og berøvet sin frihed...slanger er også et stort problem..Der er saa meget Utøi af Slanger..som vrimler i Mængde af, ja de ere endog inne i Husene, saasom Klapperslangen ligger ofte inde paa Gulvet; de ere i stand til at grave sig i Jorden, og komme ind i deres Hytter; de største jeg har seet ere saa tykke som en Mands arm...
Det nyttet selvfølgelig ikke å advare folk mot å emigrere, flere publikasjoner som tok for seg fordelene ved å dra til Amerika ble flittig leste og det er også en kjent sak at representanter for rederiene som eide emigrantskipene var på markeder for å påvirke og tegne kontrakter med folk.
Hvis en reiste direkte fra Norge til amerikansk havn kostet det i disse tidlige emigrasjonstider minst 30 spd. og somme tider enda mer. Den billigste frakt en kunne få i norsk havn var 25 spd. Som oftest gikk barn under 12 år for halv pris. Senere, på 1850, tallet sank prisene vesentlig og en kunne komme over til Quebec i Canada for 12-15 spd.
DE FØRSTE EMIGRANTER FRA TOTEN
På våren 1846 var det 16 personer fra Totenvika og Skreien som brøt opp fra sine hjem og begynte den lange ferden til det forjettende landet i vest som det hadde gått så mange jetord om. Bladet "Lillehammer Tilskuer", som var sterkt imot utvandringen, skriver den 5. mai dette året om begivenheten: " Ogsaa nu i disse Dage skulle flere end 20 Emigranter fra østre Toten tage afsted....Naar skal da engang dette sørgelige Uvæsen ophøre?". Dette "Uvæsen opphørte ikke, tvertimot nærmere 9000 totninger fulgte etter disse første de neste åtti årene.
Skipet som skulle frakte totningene til Amerika var briggen "Trikolor" av Tønsberg, kapteinen var Hans Friis. Han var en veteran i emigrantfarten, allerede i 1837 hadde han vært med på å frakte emigranter til Amerika. Dette skulle bli hans nest siste tur, i 1847 bosatte han seg i sambandsstatene og ble der til sin død. Da "Trikolor" la fra kai i Christiania var det 98 emigranter ombord og 835 skippund jern, målet var New York og dit kom de 25 juli, etter vel åtte uker i sjøen. I land steg 21 svensker og 78 nordmenn for å fortsette reisen vestover. Totningene hadde forøket sitt antall underveis da Marie Pedersdatter Holen hadde født en datter under overfarten.
De fleste av disse totningene kom til Winchester settlementet i Wisconsin og slik beskriver Hjalmar Rued Holand dette området i sin bok "De Norske Settlementers Historie":
Omtrent 10 Mil vestenfor Neenah i Wisconsin, ligger Winchester Settlementet. Det er omgivet af store Myrer og Høslaatter paa alle Kanter, saa at det med sine opadskraanende Sider ligner an stor Ø. Paa Toppen ligger Kirken, hvorfra Udsigten er storartet. Høsten kom tre Telemarkinger..til denne Egn for at se efter Land. De ønskede Ved, Vand og Slaateland, og her var alle disse Ting i Overflod. De reiste derfor op igjen Vaaren 1847 for at bosætte sig. Sammen med dem kom Brødrene Christian, Per og Johannes Johnson Aalterud fra Toten. Brødrene Johnson var de første til at emigrere fra Toten hvorfra de reiste i 1846 sammen med Ole Larson, Ole Christianson og Per Rølstad. (32-196)