Embedded Files
Migrasjonsminne Alta var et samarbeid mellom Memoar og Alta historielag. Prosjektleder Sebastian reiste fra vestlandsfjorden til Alta for å gjennomføre intervjuer over to dager. Samlingen viser at Alta og Finnmark er områder formet av migrasjon, så vel som av industri, krig og teknologisk utvikling. På tvers av generasjoner trer flere tydelige hovedlinjer frem: menneskelig bevegelse over grenser, arbeid som livsgrunnlag, sterke lokalsamfunn og en historie som i stor grad har vært lite synlig på nasjonalt nivå i Norge.
Hovudintervju
Hovudintervju
Memoar har tidligere skrevet om dette delprosjektet på vår blogg. For mer informasjon, se Polarlysbyen i det ytterste nord.
Flere av fortellerne har røtter i Tornedalen, Nord-Finland og Nord-Sverige. Innvandringen til Alta fant sted lenge før dagens statsgrenser fikk sin nåværende form, og den menneskelige migrasjon over fjell, elver og vidder strekker seg trolig langt tilbake til fordums tid. Regionen fremstår sådan som et historisk gjennomfartsrom – formet av sesongvandringer, arbeid, slektskap og nødvendighet. Som en av fortellerne selv beskriver området:
«Finnmark er multietnisk, vil jeg si. Det er helt opplagt.»
«Finnmark er multietnisk, vil jeg si. Det er helt opplagt.»
Flere av fortellerne peker på Kåfjord kobberverk på 1800-tallet som et avgjørende vendepunkt for nærområdet. Verket skapte arbeidsplasser, tilflytting og et utpreget internasjonalt miljø i nord. Ifølge beretningene i denne serien var de norskfødte på et tidspunkt i mindretall i Kåfjord. Samtidig førte nasjonale nedgangstider til ny migrasjon, denne gangen rettet vestover mot Nord-Amerika. Familier ble splittet, og mange slo seg ned i gruvesamfunn i Midtvesten, og ikke minst i den nyetablerte sambandsdelstaten Alaska.
Pål Sivertsen forteller om en slektning fra Kåfjord som utvandret til Alaska: "Onkel Jens", som hadde hørt rykter om gullfunn i den nyetablerte byen Nome. Han endte til slutt opp med reindrift - helt til en lovendring gjorde at bare innfødte innuiter kunne eie rein i Alaska. Dette ble vendepunktet for utvandreren Jens: aldri om han nå skulle bli amerikansk statsborger; aldri om han skulle betale skatt til USA!
Krig og tvangsevakuering under andre verdenskrig er et gjennomgående tema. Minnene om brenningen av Finnmark og Nord-Troms preget familiene i flere tiår, og erfaringene ble videreført som fortellinger og holdninger. Som det beskrives i den øvrige beretningen: krigen var et brudd i de levde livsløpene, med konsekvenser som strakte seg langt inn i etterkrigstiden.
Gjenreisningen etter krigen skapte sterke fellesskap. Dugnad, hjelpsomhet og praktisk arbeid var nødvendige for å bygge lokalsamfunnene opp igjen, og for å holde fast ved forestillingen om at det også i fremtiden kunne eksistere en form for sosial enhet – slik det en gang hadde gjort – i fravær av faktisk infrastruktur i nord.
Flere av de intervjuede tilhører det kvenske miljøet i Alta og kjenner det godt. Selv om slektsrøttene består, er det kvenske og finske språket de fleste steder gått tapt.
«Genene er der,» sier Harry Walter Thomassen «-men språket er borte»
«Genene er der,» sier Harry Walter Thomassen «-men språket er borte»
I sin beretning beskriver Harry det kvenske språket som "de voksnes hemmelige språk" – en kilde til ergrelse. De eldre satt ofte sammen om kveldene og talte på sine forfedres mål uten at barna forsto. Selv lærte Harry seg aldri språket, og det var liten vilje fra foreldrenes side å holde det ved like gjennom generasjonene.
«Nå er dem borte,» sier han (om talerne av det kvenske språk) «-alle sammen.»
Hele Alta ble brent ned av tyskerne i løpet av krigens siste dager. Tyskerne benyttet seg av den brente jords taktikk for å unngå å bli fullstendig overveldet av sovjetstyrkene under frigjøringen av Finnmark. De nordnorske innbyggerne vendte likevel tilbake til askene og bygde stedet opp igjen – drevet, ifølge Pål Sivertsen, av ren kjærlighet til sin fødeplass:
«Dem som er født her, vil som regel være her,» sier han «-tross alle forandringene»
«Dem som er født her, vil som regel være her,» sier han «-tross alle forandringene»
En skikkelse som går igjen i flere av intervjuene, er Jafet Lindeberg. Hans navn er knyttet til tanken om et bedre liv i vest, og jakten på gull, prestisje og nye muligheter. Historien er tett knyttet til den nordnorske utvandringen mot Alaska i Sambandsstatene, en halvt-glemt sidehistorie til den store norske utvandringen i perioden 1860–1920. Innenfor den krysskulturen som oppsto i Alaska, var det den amerikanske og den innfødte inuitiske kulturen som kom til å dominere. Den norsk-samisk-kvenske kulturen ble i stor grad assimilert, i den grad den i det hele tatt ble videreført.
Stubbene samlet:
Stubbene samlet:
Page updated
Report abuse