I en tid hvor "bruk og kast" lenge har dominert moteindustrien, søker stadig flere av oss tilbake til gamle tradisjoner for å finne bærekraftige løsninger. Og når det gjelder resirkulering av tekstiler, er det få kulturer som har perfeksjonert dette like vakkert som japanerne.
Her skal vi dykke ned i sakiori, som er en eldgammel, japansk veveteknikk som forvandler utslitte filler til slitesterke og unike tekstiler.
Selve ordet forteller oss nøyaktig hva teknikken går ut på. Det er satt sammen av to japanske ord:
Saku: Å rive i stykker
Oru: Å veve
Sakiori er altså prosessen hvor man river gamle, utslitte stoffer - typisk kimonoer, sengetøy eller gamle klær - i lange, tynne strimler. Disse strimlene brukes deretter som innslagstråd (den tråden som går på tvers) i en vev, mens man bruker en sterk og holdbar tråd av for eksempel hamp eller bomull som renning (trådene som går på langs).
Resultatet? Et utrolig slitesterkt, tykt og vakkert stoff med et helt unikt fargespill og tekstur.
Sakiori oppstod ikke som en kunstform, men som en ren nødvendighet. Teknikken fikk sitt fotfeste under Edo-perioden (1603–1868), spesielt i de iskalde, nordlige regionene av Japan (som Tohoku).
På denne tiden var bomull en sjelden og kostbar luksusvare i nord. Klimaet var for kaldt til å dyrke bomullsplanter, og klærne som ble fraktet fra sør, var altfor dyre for vanlige bønder. De var derfor tvunget til å bruke klær laget av hamp, som verken isolerte godt mot kulden eller var spesielt behagelige mot huden.
Løsningen ble sakiori. Når de dyrebare bomullsplaggene deres omsider var så utslitte at de ikke lenger kunne lappes sammen, ble de revet i strimler og vevd inn i hamp-renningen. Det nye stoffet ble tykkere, varmere og mykere, og ble brukt til å lage alt fra varme arbeidsjakker til tepper og matter.
Visste du dette? Sakiori er dypt forankret i det japanske konseptet Mottainai, som er en dyp respekt for ressursene rundt oss og en følelse av anger over å la noe gå til spille.
I dag er bomull og varme klær lett tilgjengelig, men sakiori er likevel mer relevant enn noensinne. Teknikken har beveget seg fra å være en teknikk for overlevelse, til å bli et symbol på slow fashion og sirkulærøkonomi.
Det fine med sakiori er at:
Alt kan brukes: Gamle jeans, t-skjorter med hull, eller falmede duker kan få nytt liv.
Det er 100 % unikt: Fordi man bruker ulike gamle stoffer, vil to sakiori-tekstiler aldri bli helt like. Fargene fra de gamle strimlene blandes på en nesten impresjonistisk måte.
Det hedrer plaggene: I stedet for å kaste et plagg som har betydd mye for deg, kan du ta vare på minnene ved å veve det inn i noe nytt.
Neste gang du rydder i klesskapet og fyller en pose med klær som er for slitte til å gis bort til gjenbruk, så tenk på sakiori. Kanskje tekstilene dine ikke har nådd slutten av livet sitt - kanskje de bare er klare for sitt neste kapittel?
Punge med glidelås med sakiori https://youtu.be/AEJoSil2jSA?si=ymTrIN6ojY-BzY1z