Redesign handler ikke bare om å sy om gamle tekstiler; det kan også være en form for politisk samfunnshandling i det små. Samtidig er det en del av en global bevegelse, selv om det også kan sees som en mikroskopisk handling globalt, men er det mange nok små handlinger, så kan det bli en bevegelse. For hva betyr det egentlig når noen gjenbruker eller reparerer sine gamle bukser eller andre tekstiler?
Craftism, en bevegelse som kombinerer håndverk og aktivisme, har vokst frem som en reaksjon på masseproduksjon og konsumkultur. Bevegelsen verdsetter håndlagde produkter som en måte å uttrykke kreativitet og individualitet på, samtidig som det fremmer bærekraft og etisk produksjon. Craftism oppfordrer til å bruke håndverk som et middel til sosial og politisk endring, hvor hver skapt gjenstand kan bære en budskap eller et statement. Gjennom dette blir håndverk en form for protest og en kanal for å fremme verdier som miljøbevissthet, rettferdig handel og fellesskap. Bevegelsen søker å gjenopprette forbindelsen mellom produsenten og forbrukeren, og oppfordrer til bevissthet rundt produksjonsprosessene og materialene som brukes. Craftism er således både en estetisk og etisk tilnærming til å skape, som utfordrer tradisjonelle oppfatninger av kunst og håndverk.
Slow movement-bevegelsen er en global innsats som oppmuntrer til langsommere tempo i ulike aspekter av livet som en motreaksjon mot den hektiske og stressende moderne livsstilen. Bevegelsen startet med Slow Food-bevegelsen i Italia på slutten av 1980-tallet, som fremmet nytelse og bevissthet rundt matlaging og spising. Etter hvert har prinsippene utvidet seg til områder som byplanlegging, arbeid, reise og utdanning. Slow movement legger vekt på kvalitet fremfor kvantitet, oppfordrer til bærekraft, lokal produksjon og personlig velvære. Bevegelsen fremmer ideen om å ta seg tid til å nyte prosessen, være til stede i øyeblikket og ta bevisste valg som fører til en mer balansert og tilfredsstillende livsstil.
Slow stitching er en del av den bredere slow movement-bevegelsen som fokuserer på den rolige, reflekterte prosessen med håndsøm og broderi. Denne praksisen verdsetter håndverkets tidkrevende natur og oppfordrer til å ta seg tid til å nyte hvert sting, i motsetning til hurtig produksjon. Slow stitching handler om å skape med hensikt og mindfulness, og det fremmer en meditativ tilnærming til håndarbeid. Denne bevegelsen legger vekt på kreativitet, personlig uttrykk og bærekraft ved å bruke resirkulerte eller naturlige materialer. Gjennom slow stitching kan man finne ro, oppnå en følelse av mestring og forbindelse til tradisjonelle håndverksteknikker, samtidig som man motsetter seg den hastige, masseproduserte kulturen.
Slow fashion er en del av slow movement-bevegelsen som fremmer en mer bærekraftig og etisk tilnærming til klesproduksjon og forbruk. I kontrast til fast fashion, som prioriterer rask og billig produksjon, legger slow fashion vekt på kvalitet, tidløst design og varighet. Bevegelsen oppfordrer til bevisste kjøpsvalg, bruk av miljøvennlige materialer og rettferdige arbeidsforhold. Ved å fokusere på håndverk, lokal produksjon og redusert avfall, søker slow fashion å redusere miljøpåvirkningen og støtte en mer ansvarlig og langsiktig måte å kle seg på. Dette innebærer også å verdsette og ta vare på klærne man allerede har, gjennom reparasjon og gjenbruk, og å oppmuntre til en dypere forbindelse til klærne man bærer.
Visible mending er en praksis innenfor bærekraftig mote som fokuserer på å reparere klær på en synlig og kreativ måte, snarere enn å skjule skadene. Denne tilnærmingen gjør reparasjonene til en del av klesplaggets estetikk, ofte gjennom bruk av kontrasterende farger, mønstre eller broderi. Ved å feire slitasje og reparasjon, fremmer visible mending en kultur av bærekraft og motstand mot engangsbruk, samtidig som det gir klær en unik og personlig karakter. Praksisen verdsetter håndverk, forlenger levetiden til klær og oppmuntrer til en dypere forbindelse mellom brukeren og plaggene.
Street stitching er en form for håndverk og aktivisme som innebærer å sy og brodere offentlig på gaten. En slags "standup" for håndsøm. Denne praksisen kombinerer kunstnerisk uttrykk med sosial bevissthet, og fungerer både som en måte å fremme håndverk og som en form for protest eller offentlig engasjement. Ved å utføre håndarbeid i offentlige rom, gjør utøverne kunst tilgjengelig for alle, utfordrer oppfatninger om private og offentlige sfærer og skaper dialog om emner som bærekraft, forbruk, og verdien av langsomt håndverk. Street stitching skaper en synlig forbindelse mellom utøveren og publikum og inviterer forbipasserende til å stoppe opp, observere og delta i samtalen rundt betydningen og verdien av håndlaget arbeid i det moderne samfunnet.
Den store klesbyttedagen er et arrangement som fremmer bærekraftig mote ved å oppfordre folk til å bytte klær i stedet for å kjøpe nye. Denne dagen arrangeres ofte av miljøorganisasjoner (Naturvernsforbundet), lokale samfunnsgrupper m.fl. og gir deltakerne muligheten til å oppdatere garderoben sin uten å belaste miljøet. Ved å bytte klær reduserer man avfall og forlenger levetiden til plagg som ellers kunne blitt kastet. De lokale arrangementene skaper også bevissthet rundt forbruksvaner, oppmuntrer til gjenbruk og fremmer en kultur av deling og samarbeid. Den store klesbyttedagen er både en sosial og miljøvennlig begivenhet som understøtter ideene om ansvarlig forbruk og bærekraftig livsstil.
Om Cratfism sin plassering mellom politikk, person og samfunn. Kilde.