Boro, som direkte oversatt betyr "lappet" eller "flikket sammen", er en japansk tekstiltradisjon med røtter som kan spores tilbake til 1600-tallet, selv om noen aspekter av denne praksisen antagelig er enda eldre. Denne teknikken oppsto ut fra nødvendigheten i de nordlige delene av Japan, spesielt i Tohoku-regionen, hvor klimaet er kaldere og levemåtene var preget av mer knapphet.

Tradisjonelt sett var boro laget av bomullsrester eller andre tekstiler som ble nøye bevart og gjenbrukt for å lage nye klær, tepper, futon-deksler, og andre nødvendighetsartikler. I perioder av Japan hvor bomull var et sjeldent og dyrebart materiale, spesielt for landlige og fattige familier, ble hvert lite stykke stoff ansett som verdifullt. Boro reflekterer derfor en dyp forståelse og respekt for ressurser, i tråd med det japanske konseptet mottainai, som understreker viktigheten av å ikke sløse.

Denne praksisen ble født ut av økonomisk nødvendighet, men har med tiden blitt anerkjent og verdsatt som en form for kunst og et symbol på bærekraft. Boro-stykker er ofte håndsydd med sashiko-sting, en form for dekorativ forsterkningssøm, som ikke bare tjente til å reparere eller styrke stoffet, men også tilføyde en estetisk appell.

Gjennom Edo (1603-1868), Meiji (1868-1912), og Taisho (1912-1926) periodene, var bruk av boro et tegn på fattigdom, og mange skammet seg over å bruke lappete klær. I dag, derimot, har perspektivet på boro endret seg dramatisk. Det er nå høyt verdsatt for sin skjønnhet, historie, og som en inspirasjon for moderne bærekraftig mote og design. Boro forteller historien om japanske folks kreativitet og utholdenhet, deres respekt for naturen, og evnen til å omdanne det enkle til noe estetisk og meningsfylt.

I det 21. århundre har boro inspirert kunstnere og designere over hele verden, noe som har bidratt til en gjenopplivning og ny verdsetting av håndverk som fokuserer på gjenbruk og bærekraft. Utstillinger av boro-tekstiler har vist sin unike skjønnhet til et globalt publikum, og har bidratt til å øke bevisstheten rundt de verdier som ligger i å bevare og ære våre ressurser.