Arbeidsgruppen diskuterer og beslutter mål, innhold og form på lærings- og mestringstilbudet samt fordeler oppgaver seg imellom. For planlegging, gjennomføring og evaluering av lokale lærings- og mestringstilbud anbefales det å bruke didaktisk relasjonsmodell. (Hvinden,K og Sandvik B. (2017). Modellen tar utgangspunkt i seks gjensidig avhengige elementer når man planlegger undervisning. De seks elementene er deltakerforutsetninger (målgrupper), rammefaktorer, mål, innhold, arbeidsmetoder (pedagogisk tilnærming) og evaluering. Didaktikk handler om beslutninger knyttet til virksomhetens hva (mål og innhold), hvordan (metodikken) og hvorfor (overveielser, begrunnelser) (Hiim og Hippe 2009) .

Arbeidsgruppen har erfart at det er nyttig å starte med en idemyldring der de seks elementene i den didaktiske relasjonsmodellen benyttes. Både brukerrepresentanter og ulike representanter fra fagmiljøet deltok under idemyldingen. Se verktøy som ble benyttet. Vi gjennomførte en idemylding for sammen å spesifisere hvordan tilbudet skulle utformes.

Deltakerens forutsetninger er ofte ulike forventninger, kunnskap og helseutfordringer. Noen av forutsetningene kan kartlegges på forhånd gjennom å spørre om deltakerne har funksjonsnedsettelser, allergier, behov for tolk eller lignende. Likevel vil ulikheter også komme fram under kurset, for eksempel grad av kunnskap og motivasjon. Det er likevel viktig å legge til rette i forhold til deltakerforutsetningene i den grad det er mulig. (Hiim og Hippe 2009)

Under idemylding ble det bestemt at brukergruppen skal være seniorer 67+ og deres nærpersoner. De har fått høreapparat i løpet av de siste 5 årene, og de er ikke yrkesaktive. Enkelte av deltakerne har hatt både redusert hørsel og tinnitusproblematikk. Arbeidsgruppen har erfart at det er viktig å snevre inn målgruppen. Etter vår erfaring passer kurset best for seniorer som er pensjonister. Yrkesaktive har bruk for et kurs som også har innlegg om rettigheter i forhold til arbeidsliv. Om målgruppen involverer seniorer med både ervervet og medfødt hørselsnedsettelse er det viktig å reflektere under erfaringsutveksling om hva deltaker med medfødt hørselstap har brukt av mestringsstrategier i løpet av livet. Det kan være lærerikt for deltakere med ervervet hørselstap å høre fra andre som har levd med hørselsnedsettelse over mange år om hvordan man har mestret hverdagen med redusert hørsel.

Det er en forutsetning at deltakerne har et ønske om å tilegne seg kunnskap, bli bevisst egne evner og holdninger og får anledning til å reflektere og utveksle erfaringer med andre i liknende situasjon. Deltakerne må også være motiverte til å lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter for å mestre hverdagen med redusert hørsel. (Hvinden,K og Sandvik B. (2017). Arbeidsgruppen har derfor valgt å prate med deltakerne om forventninger og motivasjon under forsamtale.

Det anbefales å ha maks 12 deltakere inkludert pårørende. Om det velges å ha flere enn 12 deltakere er det viktig at det ikke er mer enn 6 deltakere per gruppe under erfaringsutvekling. Det er også behov for en gruppeleder per gruppe. Hvis det er flere enn 12 deltakere har arbeidsgruppen erfart at det vil føre til mindre samtale når gruppen er samlet. Deltakerne blir mer reservert og ønsker ikke å dele personlige meninger og erfaringer. Større grupper vil også vanskeliggjøre kommunikasjon og formidling til personer med redusert hørsel.

Nærpersoner

Nærpersoner kan både være viktige støttespillere, samt selv ha nytte av kunnskapen og verktøyene i kurset. Samtidig kan det være enkelte tema som kan være utfordrende å ta opp når nærperson er tilstede (Hvinden,K og Sandvik B. (2017). Arbeidsgruppen har oppfordret nærpersoner til å delta på kurset. Vår erfaring er at nærpersoner bidrar med sine synspunkt i diskusjoner og erfaringsutveksling. Arbeidsgruppen har merket seg at deltaker og nærperson med fordel kan deles under erfaringsutvekslingen i mindre grupper slik at de kan dele personlige betraktninger fra hver sitt ståsted. Hvis det er hensiktsmessig, kan nærpersoner være en egen gruppe under erfaringsutveksling.

Mål

Hva er realistiske mål med tilbudet? Hvilket læringsutbytte er det ønskelig at deltakerne sitter igjen med? (Hiim og Hippe 2009). For å konkretisere dette har arbeidsgruppen derfor valgt å legge inn mål per kurskveld. Det anbefales at deltakerne evaluerer tilbudet etter endt kurskveld og 6 måneder etter tilbudet. Dette for å se om målene er nådd.

Rammefaktorer

Hvilke fysiske rammer representerer muligheter og begrensninger i tilbudet? Her vil tid og sted, lokalitetenes egnethet, tekniske hjelpemidler og annet læringsmateriell ha betydning. Økonomiske og faglige ressurser vil også påvirke gjennomføringen (Hiim og Hippe 2009).

Arbeidsgruppen har sett at det er vesentlig at lokalet har høyttaleranlegg og teleslynge. Lokalet må ikke ha lang etterklangstid. Det er også viktig at skrivetolk deltar under samlingene som støtte under innleggene. Deltakerne bør få skriftlig materiale tilgjengelig når innlegg gjennomføres for å skrive egne notater og støtte seg til tekst i tillegg til tale.

Arbeidsmetoder: Hvilke metoder egner seg best for å nå målene som er formulert – med de rammene som eksisterer? Er det mest tjenlig å samle personer i grupper eller møte de individuelt? Er det viktig med dialog og erfaringsutveksling eller egne forelesninger? (Hiim og Hippe 2009). Det finnes mange ulike pedagogiske metoder og innfallsvinkler som kan benyttes i gjennomføringen av et lærings- og mestringstilbud.

Arbeidsgruppen har valgt power-point-presentasjon der deltakere med redusert hørsel kan både se og høre det som blir formidlet. På presentasjonene er det både faglig innhold, samt egne erfaringer og refleksjoner. Foredragene oppfordrer til dialog i plenum og under erfaringsutvekling i mindre grupper. Arbeidsgruppen anbefaler erfaringsutveksling og diskusjon både i plenum og i mindre grupper. Dette er en arena for å drøfte kunnskap som blir formidlet, utfordringer og egne mestringsstrategier.

Arbeidsgruppen har erfaringer med at tre kurskvelder a tre timer gir tid til innlegg og erfaringsutveksling. Ut fra kapasitet er det bestemt at kurset arrangeres 2 ganger i året.

Innhold: beskriver temaene i kurset (Hiim og Hippe 2009).

Arbeidsgruppen anbefaler at følgende tema benyttes:

● Hva er hørsel og konsekvenser ved hørselstap?

● Hvordan påvirker redusert hørsel hverdagsaktivitetene?

● Bruk av høreapparat, forventninger og tilvenning til bruk

● Informasjon om lyttetrening, plassering og høretaktikk

● God kommunikasjon og munnavlesning

● Hvordan påvirkes psykisk helse av hørselstap? Mestringsstrategier

● Behov og mulige løsninger, oversikt over tilbud/tiltak og tekniske hjelpemidler

Evaluering er viktig for å kvalitetsutvikle undervisningen, samt etterspørre nytte. Ble målene nådd? Hvordan fungerte metodene i forhold til mål, rammer og målgruppe? Evaluering underveis kan være nyttig for å gjøre nødvendige justeringer underveis (Hiim og Hippe 2009).

Se evaluering for ytterligere informasjon