Dalan er den yngste broren. Der hans eldstebror Umbolt ble utsatt for farens negative oppmerksomhet i hans mørke stunder var Dalan plaget med det motsatte. Faren var overhodet ikke interessert i ham. Han var ikke arvingen, og heller ikke reserve-arvingen. Det Dalan aldri visste var at han heller ikke var Cadocs ektefødte sønn, men hans bastardsønn med datteren til naboen, Sir Melion av Oldstone. Uansett var han i farens øyne ikke verdt å bry seg om, og han overså Dalan konsekvent til fordel for brødrene. Disse to tok seg heldigvis av ham og var snille med ham, så han har et godt forhold til dem. Likevel har farens nedvurdering gitt Dalan et voldsomt behov for å bli lagt merke til og anerkjent, noe som har gjort ham svært dristig og litt prangende. Hans egentlige mor var en nær venninne av Morchade, og det var hun som krevde at han skulle oppdras som en ektefødt sønn. Dalan elsker da også Morchade som var hun hans egentlige mor.
Da han var tretten år ble Dalan sendt bort som væpner ved Hertug Gorlois hoff, hvor han levde de neste åtte årene. Tiden som væpner i Tintangel har gitt Dalan mer erfaring med den høviskhet og de idealer som preger hofflivet, noe som gjør ham litt annerledes enn brødrene, uten at dette så langt har kommet mellom dem.
Dalan er storvokst og sterk, som sine brødre, men har har arvet sitt vakre gyllenblonde hår og stemmeprakt fra morssiden.
Han kjøpte et magisk sverd på goblinmarkedet i Sïdhe i 494. Prisen var høy - Dalans evne til å tilgi - men det var en pris han var villig til å betale.