Tredje generasjon

Conwy het en mann. Da kong Constantin valgte en mann blant tusen til å bli ridder, var Conwy en av dem. Dette er historien om hans ætt.

Krøniker for årene 539 - 557.

Skumring - Tredje generasjon - Gullalder - Guttekongen - Anarki - Uther - Stamfedrene

Umbolts ætt

Davs ætt

Dalans ætt

Andre hendelser

539

Gwyddien blir væpner for sir Mordred, som behandler ham godt, og som han snart fatter stor beundring for. De drar sammen med Kong Lamorak og Hervis til kontinentet, hvor de deltar i Kong Chlodomers turnering.

Heksedronningen Elidia forsøker å forføre deltakerne på turneringen i drømme, for å kunne drepe kongen og ta makten. Lamorak og Mordred avslører henne ved hjelp av Døperens hode, og dreper ridderne som ble forhekset av henne.

Gwyddien overmanner og holder nede den forheksede væpneren Brunor, og beskytter ham slik fra å bli drept.

Senere på året er de i Lothian med hele Orkneyklanen. Gaheris overasker sin mor Margawse i seng meg Lamorak, og hugger hodet av henne. Lamorak og Hervis flykter, men blir tatt igjen av Agravaine, Gaheris og Mordred, og de dreper Lamorak. Hervis blir etterlatt alene med liket. Gwyddien vinker lamslått farvel til sin fosterbror - siden sees de ikke på lang tid.

Aston gjør lykke da han blir oppfordret til å underholde ved hoffet i Camelot, og rører mange med sin versjon av Blodrosen.

Hervis blir væpner for Kong Lamorak, som behandler ham godt, og som han snart fatter stor beundring for. De drar sammen med sir Mordred og Gwyddien til kontinentet, hvor de deltar i Kong Chlodomers turnering. Forkledt som sir Mordred vinner Hervis hele dysten, og vinner dermed stor heder og en praktfull jaktfalk.

Heksedronningen Elidia forsøker å forføre deltakerne på turneringen i drømme, for å kunne drepe kongen og ta makten. Lamorak og Mordred avslører henne ved hjelp av Døperens hode, og dreper ridderne som ble forhekset av henne.

Senere på året er de i Lothian med hele Orkneyklanen. Gaheris overasker sin mor Margawse i seng meg Lamorak, og hugger hodet av henne. Lamorak og Hervis flykter, men blir tatt igjen av Agravaine, Gaheris og Mordred, og de dreper Lamorak. Hervis blir etterlatt alene med liket - han fatter et brennende hat mot sir Mordred, som var den som til slutt felte Lamorak.

Han frakter sin døde ridder den lange veien tilbake til Camelot, hvor han til alles bestyrtelse forteller sin historie. Så får han ridderslaget av Kong Arthur.

Sir Tor gir ham sverdet Dimiloc, som ble båret først av Pellinore og siden av Lamorak.

"Elskovsdomstolen" blir formalisert. Det er en orden for kvinner, ledet av Dronning Gunenever selv. Den møtes alltid i hennes rosehage i Camelot. Menn kan inviteres som gjester, men aldri bli medlemmer. Ordenen er fra i år også en domstol, og de kan gi påbud, bøter og i verste fall sende i eksil de som bryter kjærlighetslovene. Lancelot møtte i år, 539 , og dømmes for å ha kommet uridderlig til dronningens unnsetning (han red til dronningen i en oksekjerre). Han dømmes til å fortsette å ri kjerren sin hele sommeren og til å utfordre alle riddere han møter til dyst. Lancelot utholder prøvelsen med stoisk ro, selv når mang en ridder slår ham av vognen (bl.a. Mordred). Når sommeren er over tilgis han med et kyss fra sin smilende dronning.

Arthur har nå vært konge i 29 år, og Pax Arthur hersker i Brittania. Halv-platerustninger er blitt vanlige blant riddere, andalusiske hester importeres i hopetall og avles videre på. Klærne blir finere, skikker og tradisjoner sementeres og slottene blir høyere og borgmurene tykkere (og flere og konsentriske). Og så lenge har freden vart at riddere sjeldent møter opp hos sin herre for krigstjeneste, men isteden betaler scutage - skjoldskatt

Perceval vender tilbake og får plass ved det runde bord.

540

På vei gjennom skogen med sine riddere, sir Mordred og sir Roderick, møtte Aston og Gwyddien på jomfru Alana, alene. Hun ba dem eskortere henne, og de fulgte henne til de fant en staselig borg hvor de ble ønsket velkommen. Det viste seg at borgen var Anglesworth, og vertskapet var sir Gwynn og lady Eleri. Men Aston kjente ikke igjen sin gamle ridder - arrene hans var borte og han virker lykkeligere.

Gjennom kveldens måltid ble de to væpnerne stadig spurt til råd om temaer som kjærlighet og plikt, og svarte så godt de kunne. Alana formidlet i skjul at de var i fare, og hjalp etter hvert Gwyddien i å forstå sannheten om sitt eget opphav. Han gikk frem på kne og tilbød sine tjenester, og Sir Gwynn sa at han på morgendagens turnering skulle være vertinnens forkjemper.

Om natten ble væpnerne vekket av lady Alana, som tok dem med til et forlatt kjellerrom under et tårn, hvor det lå en sølvbolle. Hun tilbød den til Gwyddien, og sa den kunne oppfylle hans høyeste ønske. Han følte seg uvel, og så rester av gammel blod i den. Han la den på steinbordet der, løftet et gammel tohåndssverd han fant, og kløyvet både bollen og bordet. Så fortalte lady Alana at vertinnen var fange på dette stedet.

Gwyddien forsøkte å oppsøke Lady Eleri i enerom, men hun virket bare lykkelig og vennlig.

Neste dag, under turneringen, utfordret Gwyddien verten til tvekamp. Han stod lenge i mot den sterkere motstanderen, men ble til slutt slått i bakken. Da kastet Alana Gwynns gamle jernkors til ham, som Gwynn en gang hentet fra en gravhaug. Med det tvang han den falske Gwynn bakover, og med det samme begynte utseendet hans å renne av ham. Gwyddien slynget sverdet i hjertet hans, og hildringene rundt dem forsvant: De var i ruinene av Anglesworth, ridderne deres sov, og Gwyddiens arme mor var preget av sytten år som eneboer i skogen, fanget av sin onde vokters hildring.

Det var en lykkelig gjenforening. Gwyddien bragte sin mor til Oldstone, hvor hun ble godt tatt var på av sir Bradwens omsorgsfulle kone.

På vei gjennom skogen med sine riddere, sir Mordred og sir Roderick, møtte Aston og Gwyddien på jomfru Alana, alene. Hun ba dem eskortere henne, og de fulgte henne til de fant en staselig borg hvor de ble ønsket velkommen. Det viste seg at borgen var Anglesworth, og vertskapet var sir Gwynn og lady Eleri. Men Aston kjente ikke igjen sin gamle ridder - arrene hans var borte og han virker lykkeligere.

Gjennom kveldens måltid ble de to væpnerne stadig spurt til råd om temaer som kjærlighet og plikt, og svarte så godt de kunne. Alana formidlet i skjul at de var i fare, og hjalp etter hvert Gwyddien i å forstå sannheten om sitt eget opphav. Han gikk frem på kne og tilbød sine tjenester, og Sir Gwynn sa at han på morgendagens turnering skulle være vertinnens forkjemper.

Om natten ble væpnerne vekket av lady Alana, som tok dem med til et forlatt kjellerrom under et tårn, hvor det lå en sølvbolle. Hun tilbød den til Gwyddien, og sa den kunne oppfylle hans høyeste ønske. Han følte seg uvel, og så rester av gammel blod i den. Han la den på steinbordet der, løftet et gammel tohåndssverd han fant, og kløyvet både bollen og bordet. Så fortalte lady Alana at vertinnen var fange på dette stedet.

Neste dag, under turneringen, utfordret Gwyddien verten til tvekamp. Han stod lenge i mot den sterkere motstanderen, men ble til slutt slått i bakken. Da kastet Alana Gwynns gamle jernkors til ham, som Gwynn en gang hentet fra en gravhaug. Med det tvang han den falske Gwynn bakover, og med det samme begynte utseendet hans å renne av ham. Gwyddien slynget sverdet i hjertet hans, og hildringene rundt dem forsvant: De var i ruinene av Anglesworth, ridderne deres sov, og Gwyddiens arme mor var preget av sytten år som eneboer i skogen, fanget av sin onde vokters hildring.

På høsten fikk Aston ridderslaget av kongen selv i Camelot, og overtok sin farsarv fra sin onkel, sir Alyn.

Sir Tor gjestet sir Hervis i mange dager på Tetford, og ble godt oppvartet. Han hadde med seg sin datter, Glenys.

Sir Mordred vender tilbake til Camelot og tar sin plass som om ingenting skulle ha hendt. Ingen snakker åpent om situasjonen, men meningene om hva som har hendt og hva som bør skje er mange. Men Mordred har et svært vinnende vesen, og ingenting mer skjer.

I de ti årene som har gått siden felttoget mot Gwaelod, har landet endret seg. Det er fortsatt langt borte og lite kjent, og det er kronglete å komme seg dit. Men det har blitt rikt, og det fortelles merkelige historier derfra. Det sies at dronningen synger til havet. Og når hun synger, trekker havet seg tilbake, og så bygger innbyggerne diker som holder det ute. Gwaelod har vokst. Den nye jorden er fruktbar, og både riddere og bønder spiser seg mette. Selv om det er et lite land, sendes det rik tributt til Storkongen. Men dronningen har aldri reist østover etter at hennes onkel døde.

Bud når Camelot om at sir Amren har blitt myrdet av Sir Larras, og det vekker stor sorg. Ved sin død var Amren regnet som den niende beste ridder av det Runde Bord, dessuten en av de fremste blant dronningens riddere og en lidenskapelig forkjemper for kjærligheten. Dronningen erklærer at hoffet sørger.

541

Hervis og Gwyddien møtes igjen etter nesten to år. Gwyddien er usikker og litt formell, men Hervis klandrer ham ikke og lar heller ikke statusforskjellen komme mellom dem. Han er overasket over å høre at de faktisk ikke deler far, slik han hele livet har trodd - men han kommer til at de er brødre likevel. Samme høst gir Hervis Gwyddien ridderslaget, og gir ham plass som husholdridder på Thetford. Mordred ville også gi ham plass i sin tjeneste, men Gwyddien velger Hervis.

På jakt i skogene rundt Camelot rir Aston seg bort, og kommer over jomfruen Ahviell ferch Amren, som har blitt kastet av hesten sin. En pooka spiller dem et dramatisk puss, men de kommer fra det uten andre mén enn skitne og våte klær og den dypeste forelskelse.

Senere, på bankett i Camelot, utforsker de dronningens kjærlighetslabyrint om natten. Ahvielle forteller at hun ser etter en ektemann som vil være en forkjemper for kjærligheten, slik hennes far, sir Amren, var. Hun vil gi Aston seks oppgaver inspirert av dydene hun holder høyest, slik hennes far en gang gjorde seks stordåder for å vinne hennes mor.

Alt dette gjør Aston litt usikker, for han hadde egentlig tenkt å vie seg til Kristus.

Inspirert av kjærlighet gjør Aston en god figur på årets største turnering på Camelot, og feller blant annet sir Bleoberis. (Gawain vinner.)

Han går også i forbønn for en snikskytter ved Roberts hoff, og demonstrerer slik sin nåde for Ahvielle.

På oppfordring fra Lancelot gir storkongen valpen Hogg i gave til Hervis, fra det første kullet til Arthurs yndlingshund Cafall.

Hervis jager en enhjørning i skogene rundt Camelot, og finner den i en overgrodd hage med hodet i fanget på en overasket jomfru, Manon de Gise, som Hervis forelsker seg i. Han dreper enhjørningen, blir hyllet i Camelot, og gir hornet til jomfruen. Hun viser seg senere å være datter av sir Gawain, som forteller Hervis at han forbyr ekteskap mellom dem, uten at det demper den unge ridderens iver. Hun har også et godt forhold til sin yndlingsonkel Mordred, som Hervis hater. Hervis bestemmer seg for at han må gjøre en stor tjeneste for Gawain, enten Gawain vil eller ikke.

Inspirert av kjærlighet gjør Hervis en god figur på årets største turnering på Camelot, og feller blant annet sir Mordred. (Gawain vinner.)

Hervis og Gwyddien møtes igjen etter nesten to år. Gwyddien er usikker og litt formell, men Hervis klandrer ham ikke og lar heller ikke statusforskjellen komme mellom dem. Han er overasket over å høre at de faktisk ikke deler far, slik han hele livet har trodd - men han kommer til at de er brødre likevel. Samme høst gir Hervis Gwyddien ridderslaget, og gir ham plass som husholdridder på Thetford. Mordred ville også gi ham plass i sin tjeneste, men Gwyddien velger Hervis.

542

På påskehoff på Camelot blir Gwyddien (og etterhvert Hervis) huket tak i av en gammel knark av en ridder - Sir Adragain. "Jeg har... en *hikk* SØKEN til deg!" stotrer den gamle mannen frem og lover snart gull og grønne skoger i bytte mot sin egen onkels, kong Cadwalder, magiske sverd. Neste dag rir Gwyddien og Hervis ut på eventyr. De reiser kongsveien nordover. På finner Gwyddien en forhekset svane som viser seg å være en snart hodeløs succubus.

De gjester først Sir Orofoise av det røde slottet og så Kong Garan av Tranetårnet, begge to høviske verter som advarer dem mot veien videre (og mot hverandre).

Etter at de forlater tranetårnet møter de Gomerets krigere, som forbereder seg på å invadere Cadwalders land! Våre helter gjør gode miner til slett spill, og blir med tilbake til Kong Pinels leir. Den natten rir de begge ut med Pinels menn å speide (og brenne og plyndre litt), men de tas i bakhold idet de skal krysse en smal bro. Gomerets fotsoldater faller snart og ridderene blir tvunget til å ri gjennom flammer og Cadwalders arge fotsoldater med langspyd. Mange riddere faller, deriblant dem Gwyddien. Men takket være Hervis klarer de å redde seg ut av møljen og unnslippe. Snart kneiser Falkheim over dem. Det er en stor men gammel borg, der de møtes av en mutt Sir Nero som trekker på et øyebryn når han oppdager våpenskjoldene deres.

Kong Cadwalder er ingen god vert. Han gir Hervis og Gwyddien sin gjestfrihet, men byr gjestene knapt mer enn broren hans for mange år siden bød Umbolt og Dalan. I løpet av samtalen oppdager Gwyddien og Hervis at Cadwalder skal jakte den påfølgende dagen (for å feire seieren over Gomeret), og at jaktbyttet hans skal være dømte forbrytere. Det hisser opp Hervis, som fornærmer kongen og utløser krav om en duell. Gwyddien tilbyr seg å kjempe for Hervis og Nero for Cadwalder. De avtaler duell neste ettermiddag, klokken tolv, etter at jakten er ferdig. Men først skal de jakte, og Hervis går med et veddemål om å forsøke redde de som Cadwalder har tenkt å jakte ned. Om Hervis vinner får han Cadwalders sverd.

Den natten møter de Svineprinsen; Cadwalders sønn som Cadwalder planlegger å drepe og spise påfølgende dag. Han har nemlig et rituale som lar ham bli ung igjen, bare han spiser sine egne barn. Hervis legger en kløktig plan om å smugle ham ut forkledd som Hervis egen væpner. Neste dag vinner Hervis jakten (han redder tre av fem jaktbytter), men Cadwalder er slu og har tatt med seg et rustent gammelt sverd som han gir Hervis som belønning. I mellomtiden har Svineprinsen unnsluppet, og duellen blir utsatt til prinsen er funnet. Våre helter later som om de blir med på søkenen, men egentlig gir de nye hester til prinsen og hans guide. Dette oppdages av Cadwalder, Nero og en av Cadwalders riddere, men rollene dreper alle tre ("For tante!"). Idet Cadwalder faller med banesår kommer selveste psykopompen Gwynn ap Nud og river istykker sjelen hans.

På vei hjem hedres de to opptil flere ganger, og gis belønning av Orofoise og Garan. Hervis setter så igang et plott om at landet til Cadwalder skal tilfalle Gwaelod, og besøker først Eilonwys og deretter Pinels hoff. Pinel lover til slutt av det Svineprinsen selv ønsker, det skal skje.

Vel hjemme i Camelot er Adragain nettopp begravet. Hervis bestemmer at sverdet skal begraves med ham. (Gwyddien synes at det er å kaste bort et godt sverd). Det gir opphav til en vits som lyder som dette: "Hvordan kan du kjenne igjen en Karehau på besøk i Camelot? Jo, det er han med spaden."

Arthur godkjenner at lenene til Sir Adragain skal tilfalle Gwyddien. Men Kay advarer om at landene er nærmest slukt av ødemarken, og det er dessverre sant. Kun det ene lenet er beboelig, men det er til gjengjeld et rikt len. Rosendale blir det nye høysetet til Gwyddien.

Lady Ahvielle ber Aston fordele hele hans overskudd dette året på hans livegne, og ikke beholde noe selv.

Aston gir bort alle inntektene sine det året. Det koster ham lite (han er jo en formuen mann), og han arrangerer i tillegg holder han en stor sommerfest i alle sine fire len, for tilsammen 20 £ til (5 £ per len).

(Han gir i tillegg 5 £ til det lokale klosteret. Det er jo fint å være spandabel, men man må ikke glemme Gud heller.)

Ahvielle stortrives på festen, roser Aston for gavmildheten hans , og blir kjent med vennene og familien til Aston. Hun er lett å like.

(Gildet koster ham 29 £ og gir totalt 195 glory)

På påskehoff på Camelot blir Gwyddien (og etterhvert Hervis) huket tak i av en gammel knark av en ridder - Sir Adragain. "Jeg har... en *hikk* SØKEN til deg!" stotrer den gamle mannen frem og lover snart gull og grønne skoger i bytte mot sin egen onkels, kong Cadwalder, magiske sverd. Neste dag rir Gwyddien og Hervis ut på eventyr. De reiser kongsveien nordover. På veien mater Hervis en tiggende heks og Gwyddien funnet en forhekset svane som viser seg å være en snart hodeløs succubus.

De gjester først Sir Orofoise av det røde slottet og så Kong Garan av Tranetårnet, begge to høviske verter som advarer dem mot veien videre (og mot hverandre) og som begge til Hervis glede liker å jakte.

Etter at de forlater tranetårnet møter de Gomerets krigere, som forbereder seg på å invadere Cadwalders land! Våre helter gjør gode miner til slett spill, og blir med tilbake til Kong Pinels leir. Den natten rir de begge ut med Pinels menn å speide (og brenne og plyndre litt), men de tas i bakhold idet de skal krysse en smal bro. Gomerets fotsoldater faller snart og ridderene blir tvunget til å ri gjennom flammer og Cadwalders arge fotsoldater med langspyd. Mange riddere faller, deriblant dem Gwyddien. Men takket være Hervis klarer de å redde seg ut av møljen og unnslippe. Snart kneiser Falkheim over dem. Det er en stor men gammel borg, der de møtes av en mutt Sir Nero som trekker på et øyebryn når han oppdager våpenskjoldene deres.

Kong Cadwalder er ingen god vert. Han gir Hervis og Gwyddien sin gjestfrihet, men byr gjestene knapt mer enn broren hans for mange år siden bød Umbolt og Dalan. I løpet av samtalen oppdager Gwyddien og Hervis at Cadwalder skal jakte den påfølgende dagen (for å feire seieren over Gomeret), og at jaktbyttet hans skal være dømte forbrytere. Det hisser opp Hervis, som fornærmer kongen og utløser krav om en duell. Gwyddien tilbyr seg å kjempe for Hervis og Nero for Cadwalder. De avtaler duell neste ettermiddag, klokken tolv, etter at jakten er ferdig. Men først skal de jakte, og Hervis går med et veddemål om å forsøke redde de som Cadwalder har tenkt å jakte ned. Om Hervis vinner får han Cadwalders sverd.

Den natten møter de Svineprinsen; Cadwalders sønn som Cadwalder planlegger å drepe og spise påfølgende dag. Han har nemlig et rituale som lar ham bli ung igjen, bare han spiser sine egne barn. Hervis legger en kløktig plan om å smugle ham ut forkledd som Hervis egen væpner. Neste dag vinner Hervis jakten (han redder tre av fem jaktbytter), men Cadwalder er slu og har tatt med seg et rustent gammelt sverd som han gir Hervis som belønning. I mellomtiden har Svineprinsen unnsluppet, og duellen blir utsatt til prinsen er funnet. Våre helter later som om de blir med på søkenen, men egentlig gir de nye hester til prinsen og hans guide. Dette oppdages av Cadwalder, Nero og en av Cadwalders riddere, men rollene dreper alle tre ("For tante!"). Idet Cadwalder faller med banesår kommer selveste psykopompen Gwynn ap Nud og river istykker sjelen hans.

På vei hjem hedres de to opptil flere ganger, og gis belønning av Orofoise og Garan. Hervis setter så igang et plott om at landet til Cadwalder skal tilfalle Gwaelod, og besøker først Eilonwys og deretter Pinels hoff. Pinel lover til slutt av det Svineprinsen selv ønsker, det skal skje. Hervis gjør også de to monarkene oppmerksomme på at de begge er ugifte.

Vel hjemme i Camelot er Adragain nettopp begravet. Hervis bestemmer at sverdet skal begraves med ham. (Gwyddien synes at det er å kaste bort et godt sverd). Det gir opphav til en vits som lyder som dette: "Hvordan kan du kjenne igjen en Karehau på besøk i Camelot? Jo, det er han med spaden."

Hervis belønnes rikt, med verdisaker verdt 10 £ og en hel flokk med ponnyer. Det hender av forbipasserende riddere gjør narr av dem ("Små hester du har der, Sir Hervis!") men Hervis bryr seg ikke.

Kong Pinel av Gomeret gjør sine hoser grønne for dronning Eilonwy.

Arthurs sønn, prins Borre blir drept under en beleiring. Kongen sørger dypt over tapet av sin sønn. Borre begraves ved Stonehenge.

Ganis blir endelig frigjort av den nå legendariske Sir Lancelot og hans familie.

543

På reise blir Aston og Gwyddien stoppet av en eneboer (som Gwyddien synes minner mistenkelig om hans tidligere ridder og adoptivonkel Kian). Eneboeren sier at en stor ridder trenger deres hjelp, at de vil testes, og at de må huske sine kristne dyder.

De rir mot solnedgangen og finner en merkelig borg. Inngangen voktes av en djevel med ljå, som Aston har sitt svar strev med å komme forbi, helt til ridderne finner ut at djevelen ikke kan skade dem mer enn de verner seg med rustning. Aston slår ham og han forsvinner.

I borgen blir de mottatt av Sir Courtauld, feiret rundebordsridder og veteran fra Arthurs erobringskriger, som har vært savnet noen år. Han er gjestfri, men de merker etter hvert at han oppfører seg svært ukristelig og i strid med sitt rykte - han fråtser uten å dele, han tvinger en dverg til å piske sin lady Kayleigh tre ganger hver natt, osv.

Aston og Gwyddien manøvrerer seg gjennom slottets merkelig prøver på dydig vis, og gjennom sitt eksempel driver de gradvis ut ondskapen som har tatt bolig i sir Courtauld. Til slutt er han fri fra den, og både han og hans hustru takker dem. Da de kommer tilbake til Camelot hyller kongen dem for å ha frelst slik en stor rundebordsridder, fremholder dem for hoffet som eksempler til etterfølgelse, og forærer dem et gods hver. Gwyddien vinner godset Ashridge i Hertford.

På reise blir Aston og Gwyddien stoppet av en eneboer (som Gwyddien synes minner mistenkelig om hans tidligere ridder og adoptivonkel Kian). Eneboeren sier at en stor ridder trenger deres hjelp, at de vil testes, og at de må huske sine kristne dyder.

De rir mot solnedgangen og finner en merkelig borg. Inngangen voktes av en djevel med ljå, som Aston har sitt svar strev med å komme forbi, helt til ridderne finner ut at djevelen ikke kan skade dem mer enn de verner seg med rustning. Aston slår ham og han forsvinner.

I borgen blir de mottatt av Sir Courtauld, feiret rundebordsridder og veteran fra Arthurs erobringskriger, som har vært savnet noen år. Han er gjestfri, men de merker etter hvert at han oppfører seg svært ukristelig og i strid med sitt rykte - han fråtser uten å dele, han tvinger en dverg til å piske sin lady Kayleigh tre ganger hver natt, osv.

Aston og Gwyddien manøvrerer seg gjennom slottets merkelig prøver på dydig vis, og gjennom sitt eksempel driver de gradvis ut ondskapen som har tatt bolig i sir Courtauld. Til slutt er han fri fra den, og både han og hans hustru takker dem. Da de kommer tilbake til Camelot hyller kongen dem for å ha frelst slik en stor rundebordsridder, fremholder dem for hoffet som eksempler til etterfølgelse, og forærer dem et gods hver.

Lady Ahvielle gir Aston hans tredje utfordring, som skal teste hans ærlighet: Hun ber ham fortelle grevens hoff om et komisk feiltrinn han selv har begått. Han tenker først å adlyde, men får seg ikke til å gjøre det. Hun er skuffet. I ettertid får han høre at hans sak har blitt reist ved kjærlighetsdomstolen, som var nær ved å dømme ham som en dårlig elsker, og erklære at riktig valg for jomfruen ville være å bryte all forbindelse med ham. Ahvielle selv forsvarte ham imidlertid med at ingen er ufeilbarlige, men at en god ridder kjennetegnes av han alltid strever for sine idealer, og brukte hans bedrifter og prøvelser dette året som eksempel.

Eilonwy besøker Kong Pinels hoff for å avtale et strategisk giftemål, men forelsker seg i stedet bunnløst i hans gjest, Prins Cynfeln av Summerland, noe som skaper litt uro. Eilowny er imidlertid klok og arbeider diplomatisk for å beholde det gode forholdet til Pinel, samtidig som hun trolover seg med Cynfeln men utsetter giftemålet.

544

En voldsom storm herjer Gwyddiens len i Rosendale og ødelegger mye, han får ikke noe overskudd i år.

Aston og Ahvielle har stevnemøte i hagen på sir Tors borg. De blir i skjul vitner til et stevnemøte mellom vertens datter Glennys og sir Bleoberis. Når de blir oppdaget av sir Roderick, som Glenys ser på som et bedre gifte, anklager hun Bleoberis for å ha antastet henne. Alle blir sinte på Bleoberis, og sir Tor vil kaste ham ut. Sir Aston taler hans sak, og forklarer hva som egentlig hendte, og Tor tror ham. Sir Roderick er rasende på sin fremtidige vasall, tror ham ikke, og utfordrer ham til dyst. Når sir Aston er nødt til å takke nei til dysten for å følge sin tremenning på eventyr, kaller Roderick ham for en løgner og en feiging. Men Ahvielle er veldig fornøyd med ham - han har vist rettferdighet, og dermed kommet gjennom sin fjerde prøvelse. (Han har tidligere vist nåde og gavmildhet, og feilet i å vise ærlighet. Hans evne til tilgivelse og tiltro har ennå ikke blitt testet.)

Manon møter Hervis, Ahvielle og Aston i hagen, og ser lur ut. Aston har lett etter en måte å gjøre en tjeneste for Gawain, hun har bestemt seg for å hjelpe ham. Gawains kjæreste eie er Sverdet i steinen, Galatine, som Arthur ga ham som en gave. Det er imidlertid brukket (av Pellinore), og ikke en gang mestersmeden Halvsvid kan smi det sammen. Derfor har Manon stjålet det, og tatt det med hit! Gawain vil ikke oppdage at det er borte før om to uker, så Aston må få det smidd sammen før det. Hennes grandtante Morgana har fortalt navnet på den som kan smi det sammen: Govanon.

Ahvielle kjenner navnet: Hun forteller at smeden holder til nær Uffingtons hvite hest. Det var han som smidde sverdet til Amren, og styrket det med hans kjærlighet, den gangen Amren gikk gjennom sine seks prøvelser for å vinne Liawen. Den siste prøvelsen var å beseire i tvekamp ridderen Liawen opprinnelig var trolovet med, men som var mye sterkere enn Amren, sverdet hjalp ham til seier. Rivalen glemte ikke nederlaget, det var han som mange år senere myrdet Amren.

Ridderne finner den litt uhøflige og snåle Govanon, og overtaler ham til å hjelpe dem, men han krever to ting: For mange år siden smidde han et sølvkar til en hellig kilde, men siden ble han forledet av kildens vokter til å forderve karet for å redde livet til deres felles sykelige barn. Han skammer seg over dette, og vil ha karet ødelagt. Ridderne slutter seg til at det er snakk om Mhyrras sølvkar, og at Larras er Govanons uønskede sønn, og Aston overbeviser med sitt ærlige vesen smeden om at han har sett bollen bli ødelagt.

Smeden nevner så vidt at han fikk hevn da han hjalp Amren. Amrens kjærlighet ga ham dessuten lysten tilbake til å smi, han hadde ikke gjort det siden hendelsen med sølvbollen.

Govanons andre krav er at ridderne skaffer tre hår fra busten til Truitsvinet. Han ba om det da Merlin kom til ham for å få smidd Galatine i utgangspunktet, men Merlin hadde ikke tid, og ga ham bare vanlig grisebust - derfor ble sverdet svakt. (Han forteller for øvrig at han har smidd fire sverd til sammen, og ikke kommer til å smi noen flere, han kommer uansett ikke til å klare å overgå dem. Han regner Galatine som sitt dårligste. Han er fornøyd med Excalibur.)

Med hjelp av Hogg sporer ridderne opp Truitsvinet i skogen Sauvage - det er kjempemessig. Aston holder det i søvn ved å spille for det, mens Hervis, inspirert av kjærlighet, skjærer av tre hår uten å vekke det. De blir enige om at de en gang vil jage ned svinet og felle det, men Govanon advarte dem om at de ville feile hvis de forsøkte nå.

Govanon smir Galatine sammen, og Hervis gir det til Gawain. Gawain må som takk motvillig godta Hervis og Manons giftemål. Som medgift gir han £14 og godset Duntarvie i Lothian. Bryllupet skal stå neste sommer.

Aston oppsøker Roderick for å skvære opp, men ender i tvekamp med ham. Roderick vil helst kjempe med vanlige våpen, men Montery overtaler ham til å bruke treningssverd. Det umulige i situasjonen blir for mye Aston - han forsøker å finne en vei mellom lojalitet til herre og sin ære, men finner den ikke. I rasende fortvilelse kaster han seg som et dyr over en skremt Roderick og forsøker å kvele ham, han må dras vekk. Han forstår hva han har gjort, og at alle har sett det. Han river av seg rustning og klær og løper ulende inn i skogen, ingen ser ham mer det året.

Sir Gilondel er død, og det er én ledig plass ved det runde bord. Sir Bleoberis får den.

Aston og Ahvielle har stevnemøte i hagen på sir Tors borg. De blir i skjul vitner til et stevnemøte mellom vertens datter Glennys og sir Bleoberis. Når de blir oppdaget av sir Roderick, som Glenys ser på som et bedre gifte, anklager hun Bleoberis for å ha antastet henne. Alle blir sinte på Bleoberis, og sir Tor vil kaste ham ut. Sir Aston taler hans sak, og forklarer hva som egentlig hendte, og Tor tror ham. Sir Roderick er rasende på sin fremtidige vasall, tror ham ikke, og utfordrer ham til dyst. Når sir Aston er nødt til å takke nei til dysten for å følge sin tremenning på eventyr, kaller Roderick ham for en løgner og en feiging. Men Ahvielle er veldig fornøyd med ham - han har vist rettferdighet, og dermed kommet gjennom sin fjerde prøvelse. (Han har tidligere vist nåde og gavmildhet, og feilet i å vise ærlighet. Hans evne til tilgivelse og tiltro har ennå ikke blitt testet.)

Manon møter Hervis, Ahvielle og Aston i hagen, og ser lur ut. Aston har lett etter en måte å gjøre en tjeneste for Gawain, hun har bestemt seg for å hjelpe ham. Gawains kjæreste eie er Sverdet i steinen, Galatine, som Arthur ga ham som en gave. Det er imidlertid brukket (av Pellinore), og ikke en gang mestersmeden Halvsvid kan smi det sammen. Derfor har Manon stjålet det, og tatt det med hit! Gawain vil ikke oppdage at det er borte før om to uker, så Aston må få det smidd sammen før det. Hennes grandtante Morgana har fortalt navnet på den som kan smi det sammen: Govanon.

Ahvielle kjenner navnet: Hun forteller at smeden holder til nær Uffingtons hvite hest. Det var han som smidde sverdet til Amren, og styrket det med hans kjærlighet, den gangen Amren gikk gjennom sine seks prøvelser for å vinne Liawen. Den siste prøvelsen var å beseire i tvekamp ridderen Liawen opprinnelig var trolovet med, men som var mye sterkere enn Amren, sverdet hjalp ham til seier. Rivalen glemte ikke nederlaget, det var han som mange år senere myrdet Amren.

Ridderne finner den litt uhøflige og snåle Govanon, og overtaler ham til å hjelpe dem, men han krever to ting: For mange år siden smidde han et sølvkar til en hellig kilde, men siden ble han forledet av kildens vokter til å forderve karet for å redde livet til deres felles sykelige barn. Han skammer seg over dette, og vil ha karet ødelagt. Ridderne slutter seg til at det er snakk om Mhyrras sølvkar, og at Larras er Govanons uønskede sønn, og Aston overbeviser med sitt ærlige vesen smeden om at han har sett bollen bli ødelagt.

Smeden nevner så vidt at han fikk hevn da han hjalp Amren. Amrens kjærlighet ga ham dessuten lysten tilbake til å smi, han hadde ikke gjort det siden hendelsen med sølvbollen.

Govanons andre krav er at ridderne skaffer tre hår fra busten til Truitsvinet. Han ba om det da Merlin kom til ham for å få smidd Galatine i utgangspunktet, men Merlin hadde ikke tid, og ga ham bare vanlig grisebust - derfor ble sverdet svakt. (Han forteller forøvrig at han har smidd fire sverd til sammen, og ikke kommer til å smi noen flere, han kommer uansett ikke til å klare å overgå dem. Han regner Galatine som sitt dårligste. Han er fornøyd med Excalibur.)

Med hjelp av Hogg sporer ridderne opp Truitsvinet i skogen Sauvage - det er kjempemessig. Aston holder det i søvn ved å spille for det, mens Hervis, inspirert av kjærlighet, skjærer av tre hår uten å vekke det. De blir enige om at de en gang vil jage ned svinet og felle det, men Govanon advarte dem om at de ville feile hvis de forsøkte nå.

Govanon smir Galatine sammen, og Hervis gir det til Gawain. Gawain må som takk motvillig godta Hervis og Manons giftemål. Som medgift gir han £14 og godset Duntarvie i Lothian. Bryllupet skal stå neste sommer.

Aston oppsøker Roderick for å skvære opp, men ender i tvekamp med ham. Roderick vil helst kjempe med vanlige våpen, men Montery overtaler ham til å bruke treningssverd. Det umulige i situasjonen blir for mye Aston - han forsøker å finne en vei mellom lojalitet til herre og sin ære, men finner den ikke. I rasende fortvilelse kaster han seg som et dyr over en skremt Roderick og forsøker å kvele ham, han må dras vekk. Han forstår hva han har gjort, og at alle har sett det. Han river av seg rustning og klær og løper ulende inn i skogen, ingen ser ham mer det året.

Sir Gilondel er død, og det er én ledig plass ved det runde bord. Sir Bleoberis får den.

545

I slaget ved Ban, i Ganis, trenger Gwyddien gjennom kong Chlodomers livvakt og gir kongen selv et arr over kinnet.

Kong Horsas gjenferd vender tilbake som den Hvite Redselen, og kaller sakserne til opprør. Han søker særlig hevn over ætlingene til Dalan og Gwynn, som ga Hengest hvile. Mange gods herjes - verst går det ut over Laverstock, hvor landsbyen brennes og mange dør, inkludert Lynn, Amblin og Rowena. Andre steder dør også Hervis sin tante og søster Aderyn og Sara. Bradwen får et gruelig møte med den Hvite Redselen, og får hvitt hår.

Hervis dreper sakserkrigeren som leder angrepet på Laverstock, og avslører slik den Hvite Redselen, som hadde tatt bolig i ham. Hervis unnslipper med sin søster Alana, som forvandler seg til en diger falk og bærer ham fra taket av Laverstock.

Horsa vender tilbake hver onsdag for nye angrep, frem til Gwyddien og Hervis finner ut hvordan de kan stoppe ham: De dreper først sakserheksen Maglac, som har hjulpet ham med å ta bolig i levende krigere, og finner siden veien til Prins Catigern i dødsriket, som hjelper dem til å forstå hvordan gjenferdet kan stoppes. Så oppsøker de smeden Govanon, som forbedrer Hervis sitt sverd, rustning og skjold slik at han kan skade gjenferdet. Hervis kjemper mot gjenferdet og faller, og Gwyddien er ved å trekke Catigerns eget sverd, noe som ville innebære døden. Men gjenferdene til kongene Constantin, Aurelianus og Uther bekjemper Horsa. Deretter graver ridderne opp knoklene hans, som ligger under en kirke, og begraver dem på nytt i en sakserhaug, etter hans egne skikker, slik at han finner fred.

Kalk ble ganske stygt kvestet etter angrepet på Laverstock, men blir pleiet tilbake til helse av Blanche. Laverstock gjenreises, vakrere enn før.

Etter at han har ravet rundt i skogen i månedsvis, klarer Ahvielle å jage ned Aston. Hun tar ham med tilbake til Stoneleigh og pleier ham, lenge - han er svært redusert. Mens han kommer til hektene, overbeviser Ahvielle ham om å be sir Bleoberis styre landene sine. Det gjøre Bleoberis over all forventning, og mot årets slutt forsones de to ridderne og blir venner. (Lite slack-eventyr her.)

(Timing for dette ikke helt etablert: Aston bor hos Ahvielle enten fra vinteren 44 til sommeren 45 eller fra vinteren 45 til sommeren 46.)

Kong Horsas gjenferd vender tilbake som den Hvite Redselen, og kaller sakserne til opprør. Han søker særlig hevn over ætlingene til Dalan og Gwynn, som ga Hengest hvile. Mange gods herjes - verst går det ut over Laverstock, hvor landsbyen brennes og mange dør, inkludert Lynn, Amblin og Rowena. Andre steder dør også Hervis sin tante og søster Aderyn og Sara. Bradwen får et gruelig møte med den Hvite Redselen, og får hvitt hår.

Hervis dreper sakserkrigeren som leder angrepet på Laverstock, og avslører slik den Hvite Redselen, som hadde tatt bolig i ham. Hervis unnslipper med sin søster Alana, som forvandler seg til en diger falk og bærer ham fra taket av Laverstock.

Horsa vender tilbake hver onsdag for nye angrep, frem til Gwyddien og Hervis finner ut hvordan de kan stoppe ham: De dreper først sakserheksen Maglac, som har hjulpet ham med å ta bolig i levende krigere, og finner siden veien til Prins Catigern i dødsriket, som hjelper dem til å forstå hvordan gjenferdet kan stoppes. Så oppsøker de smeden Govanon, som forbedrer sverdet Dimiloc og Hervis rustning og skjold slik at han kan skade gjenferdet. Hervis kjemper mot gjenferdet og faller, og Gwyddien er ved å trekke Catigerns eget sverd, noe som ville innebære døden. Men gjenferdene til kongene Constantin, Aurelianus og Uther bekjemper Horsa. Deretter graver ridderne opp knoklene hans, som ligger under en kirke, og begraver dem på nytt i en sakserhaug, etter hans egne skikker, slik at han finner fred.

Hervis ble dødelig skadet av den Hvite Redselen og bruker flere måneder på å komme seg, bryllupsfesten hans blir derfor utsatt til neste år.

546

Gwyddien er gjest i bryllupet til Hervis og Manon, og blir plassert høyt ved bordet. Han er uheldig og slipper en fjert under Sir Gawains tale, men snakker det bort på høvisk vis. Han møter Lady Alison, som til å begynne med gjør narr av ham på ufint vis. Når Alanas tjener sprer kjærlighetsdrikk blant gjestene blir hun imidlertid forelsket i Gwyddien, og mens de danser oppdager de at de har mye til felles. På slutten av kvelden gir Lady Alison ham sitt kjoleerme, og ber ham være hennes ridder i turneringen.

Når fortryllelsen heves er Lady Alison avvisende og kald, og Gwyddien fortviler. Underveis til Thetford blir Lady Alison og Lady Ahvielle bortført av kjempene Rohbat og Gwallawg. Gwyddien og Aston finner kjempene med hjelp fra Alana. Aston slås av galskap og springer til skogs når han tror Lady Ahvielle er død, men Gwyddien støter sin lanse gjennom Rohbat og jager Gwallawg på flukt, hvorpå han redder de to jomfruene.

Om morgenen før turneringen på Thetford kaller Lady Alison ham til seg. Hun ber om hans tilgivelse og sier at hun nå har sett at han er en ridder uten lyte og med edelt hjerte. Hun ber ham ydmykt om å fortsatt bære hennes merke og være hennes ridder.

Aston er gjest i bryllupet til Hervis og Manon, og blir plassert høyt ved bordet.

Han hjelper belevent en drukken Sir Gawain fra å lage uro ved bordet, og danser med Lady Ahvielle under epleblomstene. Ved kveldens ende får han sitt andre høviske kyss fra sin utkårede.

Underveis til Thetford blir Lady Alison og Lady Ahvielle bortført av kjempene Rohbat og Gwallawg. Gwyddien og Aston finner kjempene med hjelp fra Alana, men når Aston kun hører Lady Alisons rop blir han overbevist om at Lady Ahvielle er død og at han har sviktet, hvorpå han slås av galskap og springer til skogs.

Utpå senhøsten kommer han ut av villmarken, fortvilet og revet mellom idealer. Han besøker Ahvielle og forteller at Gud krever at Aston følger ham, og at han derfor ikke lenger kan beile til henne. Ahvielle er lamslått.

Hervis gifter seg med Lady Manon i en storslagen bryllupsfeiring den første dagen i mai. De vies i kirken på Oldstone, hvorpå en stor bankett holdes under de gamle epletrærne. Blant de drøyt tre hundre gjestene er Sir Gawain og Sir Mordred, foruten selveste Dronning Guinevere, som hedrer sin tidligere kammerpike og den strålende og mye omtalte romansen til Hervis og Manon på denne måten.

Ett av festens høydepunkt er en kake av form som en enhjørning, som Lady Manon så kapper hodet av.

Underveis i bryllupsfesten tar Alana en liten hevn over Dronningen og hennes kjærlighetshoff, som forviste henne fra Camelot. Hun sprer kjærlighetsdrikk blant gjestene, for å demonstrere for dronningen at kjærligheten er en kraft som ikke lar seg fange av lover og ritualer.

Etterpå reiser de nygifte med et stort følge til Thetford, hvor Hervis holder en turnering til den nye borgfruens ære.

Sir Bors vender tilbake fra eventyr i Ødemarken. Ryktene begynner å gå om at Lancelot har en sønn.

På reise fra Gwaelod til Summerland med Larras som følge, møter Prins Cynfeln en ridder som som gjenkjenner Larras og forteller at Arthur regner ham som morder. Cynfeln forviser Larras fra Eilonwys tjeneste. Larras blir rasende og dreper alle til stede. Deretter forteller han Eilonwy en løgn om at Cynfeln sitter i Gaheris sitt fangehull, og bare vil bli sluppet fri i bytte mot Hjerteklingen.

547

Sir Gwyddien legger mye innsats i å bli bedre i å dyste, selv om det ikke ligger naturlig for ham - han tenker at han må forsøke å måle seg med sir Kenrick, lady Alisons trolovede. Han forsøker også å trene en hest spesielt for dette formålet, men den blir ikke så eksepsjonell som han hadde håpet - den blir sta, uregjerlig og litt ilter. Han beholder den likevel.

Fire riddere har stilt seg opp som voktere av Aston sin bro i Grenford, og nekte å la noen slippe forbi. Husholdsridderne hans er ikke der, men Hervis kommer forbi og hjelper ham med å jage dem. Noen forsøker tydeligvis å legge hindringer i veien for Hervis sitt oppdrag, så Aston blir med for å hjelpe ham.

På veien dumper de borti et femarked, hvor de tilbringer en dag, men hvor en måned går utenfor. De vinner hver sin blomsterkrans, som neste morgen viser seg å være gullkjeder. Astons kaster sitt, i frykt for at det er ugudelig, men væpneren hans Plomydes plukker det opp igjen.

Ved Blevines kilde er løvene hennes drept og sverdet stjålet. Blevine ankommer etter dem, og mistenker først dem for udåden, men forstår etter hvert hvem de er. Hervis kjenner igjen et skadet skjold som ligger igjen, det tilhører en ridder fra Bath i Summerland. Ridderene haster mot nordvest, mens Blevine forsøker å finne ut bakgrunnen for hendelsene.

I Bath blir ridderne godt tatt imot av dronningen, men må vente i fem dager førs kongen vender tilbake for andre gang. I mellomtiden blir de venner med sir Barthos, prøver badene, treningsslåss litt, spiller en tabulaturnering, forteller om hverandres bedrifter, og Hervis roter seg bort i Dysterskogen på jakt og blir nesten forført av en pike som liker sang og har hale.

På den femte dagen ankommer først Dronning Eilonwy, og senere Kong Cadwy, og mye kommer for en dag.

Prins Cynfeln forsvant for et år siden. Larras fortalte Eilonwy at han led i fangehullet til Gaheris, som bare ville la ham gå hvis han fikk Hjerteklingen, stjålet av Amren. Eilonwy sendte sin kammerpike Jonathia i Ahvielles tjeneste, Jonathia red til Cadwy så snart Ahvielle fortalte Hervis hvor sverdet fantes. Nå har Cadwy gitt sverdet til Larras, men fikk IKKE sin sønnesønn tilbake, i stedet ble han og mennene hans forgiftet.

En døende Blevine blir bragt ditt, drept av røverridderne til Larras. Hun forsøkte å be ridderne om hjelp via en stær, men de forstod det ikke. Hun har funnet ut av Larras sin plan: Han vil bringe Ahvielle til steinsirkelen de Hviskende Ridderne, og der myrde henne med Hjerteklingen for å oppfylle en spådom fra da sverdet ble smidd.

Aston og Hervis rir med kong Cadwy og 30 av hans riddere til de Hviskende Ridderne, beseirer Larras sine røvere og befrir Ahvielle. Aston følger Ahvielle hjem, mens Hervis tar med Hjerteklingen og Larras til Camelot. Hervis blir tatt opp til det Runde Bord, mens Larras blir hengt.

Lady Ahvielle ber sir Hervis om å hente Hjerteklingen hos hennes tante, trollkvinnen Blevine i Dysterskogen. Ahvielle planla å gi sverdet til den hun giftet seg med, men nå vil hun i stedet gi det til Arthur.

I Grenford møter han første tegn på motstand, idet noen riddere forsøker å hindre ham i å krysse en bro. Han får hjelp fra Aston til å jage dem, og de drar sammen videre.

På veien dumper de borti et femarked, hvor de tilbringer en dag, men hvor en måned går utenfor. De vinner hver sin blomsterkrans, som neste morgen viser seg å være gullkjeder.

Ved Blevines kilde er løvene hennes drept og sverdet stjålet. Blevine ankommer etter dem, og mistenker først dem for udåden, men forstår etter hvert hvem de er. Hervis kjenner igjen et skadet skjold som ligger igjen, det tilhører en ridder fra Bath i Summerland. Ridderene haster mot nordvest, mens Blevine forsøker å finne ut bakgrunnen for hendelsene.

I Bath blir ridderne godt tatt imot av dronningen, men må vente i fem dager førs kongen vender tilbake for andre gang. I mellomtiden blir de venner med sir Barthos, prøver badene, treningsslåss litt, spiller en tabulaturnering, forteller om hverandres bedrifter, og Hervis roter seg bort i Dysterskogen på jakt og blir nesten forført av en pike som liker sang og har hale.

På den femte dagen ankommer først Dronning Eilonwy, og senere Kong Cadwy, og mye kommer for en dag.

Prins Cynfeln forsvant for et år siden. Larras fortalte Eilonwy at han led i fangehullet til Gaheris, som bare ville la ham gå hvis han fikk Hjerteklingen, stjålet av Amren. Eilonwy sendte sin kammerpike Jonathia i Ahvielles tjeneste, Jonathia red til Cadwy så snart Ahvielle fortalte Hervis hvor sverdet fantes. Nå har Cadwy gitt sverdet til Larras, men fikk IKKE sin sønnesønn tilbake, i stedet ble han og mennene hans forgiftet.

En døende Blevine blir bragt ditt, drept av røverridderne til Larras. Hun forsøkte å be ridderne om hjelp via en stær, men de forstod det ikke. Hun har funnet ut av Larras sin plan: Han vil bringe Ahvielle til steinsirkelen de Hviskende Ridderne, og der myrde henne med Hjerteklingen for å oppfylle en spådom fra da sverdet ble smidd.

Aston og Hervis rir med kong Cadwy og 30 av hans riddere til de Hviskende Ridderne, beseirer Larras sine røvere og befrir Ahvielle. Aston følger Ahvielle hjem, mens Hervis tar med Hjerteklingen og Larras til Camelot. Hervis blir tatt opp til det Runde Bord, mens Larras blir hengt.

Sir Hervis blir far til sin første datter, Morgawse.

Sir Bleoberis gifter seg med datteren til greven av Essex. Bryllupsfesten hans er et ørlite hakk dyrere enn festen til Hervis.

Lady Elaine og hennes lille sønn Galahad besøker Camelot. Lancelot blir gal og løper ut i skogen.

548

Hervis, Manon og Gwyddien gjester Sir Terfel, som feirer sin sønns seier på en kongelig turnering i Frankrike. Til feiringen kommer overaskende en ung utenlandsk prinsesse, som ble fanget av sjørøvere, tatt av storm på havet, og rømte fra sin fangevoktere nå i kveld. Gwyddien møter og blir venn med Lady Alisons yngre søster, Lady Beretrude.

Hervis, Gwyddien og flere rundebordsriddere følger Gawain til Cornwall, hvor de utfordrer alle riddere de møter til dyst og ydmyker Kong Mark. Hervis, Gwyddien, Bleoberis og Palomides slår følge i en mindre gruppe, og vedder om hvem som vil vinne flest dyster. Palomides vinner, så de andre må gi ham sine beste hester. Det er kinkig for Gwyddien, for han har ikke råd til å kjøpe en ny - men han får en av Hervis. Gwyddien og Hervis må utføre hvert sitt oppdrag etter tapte dyster - Hervis må med tungt hjerte hylle Kong Mark ved hoffet i Camelot, mens Gwyddien trives godt med sitt oppdrag, å hylle en ung pike syd i Cornwall på vegne av ridderen som elsker henne. Selv sender han på samme vis en beseiret ridder nord til Cameliard for å hylle lady Alison.

Hervis, Manon og Gwyddien gjester Sir Terfel, som feirer sin sønns seier på en kongelig turnering i Frankrike. Til feiringen kommer overaskende en ung utenlandsk prinsesse, som ble fanget av sjørøvere, tatt av storm på havet, og rømte fra sin fangevoktere nå i kveld.

Hervis, Gwyddien og flere rundebordsriddere følger Gawain til Cornwall, hvor de utfordrer alle riddere de møter til dyst og ydmyker Kong Mark. Hervis, Gwyddien, Bleoberis og Palomides slår følge i en mindre gruppe, og vedder om hvem som vil vinne flest dyster. Palomides vinner, så de andre må gi ham sine beste hester. Det er kinkig for Gwyddien, for han har ikke råd til å kjøpe en ny - men han får en av Hervis. Gwyddien og Hervis må utføre hvert sitt oppdrag etter tapte dyster - Hervis må med tungt hjerte hylle Kong Mark ved hoffet i Camelot, mens Gwyddien trives godt med sitt oppdrag, å hylle en ung pike syd i Cornwall på vegne av ridderen som elsker henne. Før han drar hjem jager Hervis også en hjort for sir Gawain, hvis horn Gawain bruker til å ydmyke Kong Mark ytterligere.

Sir Hervis blir far til sin andre datter, Ceridwen.

549

Gwyddien og Aston møter Sir Tristan og Lady Isolde, og blir bedt av dem om å redde en frue i nød. Det kommer frem at hun holdes fanget av en Ridderen av Steinen, et sted i Cornwall. På veien dit ser de underlige svidde hull i bakken, og får vite at det er verket til en trollmann i Kong Marks tjeneste, ved navn Prester Jon.

Når de kommer til borgen til Ridderen av Steinen kommer fruen løpende ut, og ber dem eskortere henne til en landsby nær ved. I landsbyen ser Gwyddien og Aston mange slavebundne arbeidsfolk, og et stort, underlig utseende hus merket med en slags rune i rødt. Når de nærmer seg ber hun om Plomydes' ildkrukke, og ber ridderne holde vaktsoldatene unna. Hun lager en slynge, og kaster ildkrukken på det store huset, før hun og ridderne rir vekk. Det begynner å brenne, og kort tid etter hører Gwyddien og Aston et høyt smell.

Aston og Gwyddien møter Sir Tristan og Lady Isolde, og blir bedt av dem om å redde en frue i nød. Det kommer frem at hun holdes fanget av en Ridderen av Steinen, et sted i Cornwall. På veien dit ser de underlige svidde hull i bakken, og får vite at det er verket til en trollmann i Kong Marks tjeneste, ved navn Prester Jon.

Når de kommer til borgen til Ridderen av Steinen kommer fruen løpende ut, og ber dem eskortere henne til en landsby nær ved. I landsbyen ser Aston mange slavebundne arbeidsfolk, og et stort, underlig utseende hus merket med en slags rune i rødt. Når de nærmer seg ber hun om Plomydes' ildkrukke, og ber ridderne holde vaktsoldatene unna. Hun lager en slynge, og kaster ildkrukken på det store huset, før hun og ridderne rir vekk. Det begynner å brenne, og kort tid etter hører Gwyddien og Aston et høyt smell.

Hervis holder turnering for naboene i Anglia.

550

Magnus skriver noe her!

551

552

Gwyddien deltar i turneringen ved pinsehoffet, men har ikke hellet med seg den første dagen, hvor han slås ut av Sir Tor. Den andre dagen utfordrer han Lady Allisons forlovede Sir Kenrick, men blir nedstemt og melankolsk når han fylt av kjærlighet like fullt slynges ut av salen.

Under banketten møter han på Sir Clifford, Gwynns gamle væpner som forteller historier om Gwynn, og Gwyddien ender med å invitere ham til å gjeste ham så lenge han måtte ønske. Det skal vise seg å være en fem års tid, da Sir Clifford har gitt sitt len videre til sin sønn, og trives godt hos Gwyddien.

Den siste morgenen på turneringen utfordres Gwyddien av en Sort Ridder, som kommer med grove krenkelser av hans far, og får ham til å love at han skal kjempe mot ridderen på nytt ved hans borg i Ødemarken. Han kaller seg Den Sorte Ridderen av Haugen.

Ved turneringens avslutning kommer Sir Diggory til Gwyddien, og sier at han drømte at han skulle gi ham sverdet til hans far, som han en gang fikk i gave. Gwyddien sverger å gjengjelde dette med hva enn Sir Diggory måtte trenge.

Med følge fra sin trofaste venn Aston reiser Gwyddien inn i ødemarken. Han kjemper mot den Sorte Ridderen av Haugen til hest og til fots. Inspirert av kjærlighet til sin far klarer han å gi ridderen banesår. Når han fjerner hjelmen viser Den Sorte Ridderen seg å være den døende Sir Gwynn. Han forklarer sin sønn at det var en list for å komme fri av sin slavebinding til Claira, og at han stolte på at Gwyddien ville forsvare hans navn. Gwyddien bringer liket til Laverstock, hvor han gravlegges med sine forfedre.

Aston gjør stor lykke i turneringen ved Pinsehoffet. Særlig hedres han for sin innsats i massekampen, hvor han bekjemper både Bleoberis og Sir Courtauld, og er på den vinnende siden alle tre dager.

Samtidig er det et skår i gleden at noen har spredt rykter om at hans adoptivsønn Godwin i virkeligheten er hans bastardsønn med en anglerpike, og at fromheten og kyskheten hans er påtatt. Aston forsøker å være tilgivende, men blir i virkeligheten rasende.

Astons bror Edgar kommer til ham sammen med en ny venn blant Grev Roberts husholdsriddere, Sir Rhys (i virkeligheten deres halvbror og fetter, sønn av Welion og hans søster). Han forteller at han har bedt Grev Robert dømme at Godwin ikke skal ha arveretten etter Aston, og hevder at deres far aldri ville ha ønsket at familiens gods skulle gå til en anglerunge av lav byrd. Sir Rhys har rådet ham i dette, viser det seg. Samtalen blir anstrengt.

Senere finner Gwyddien ut at det er Edgar som har spredt ryktene (men det er bare delvis riktig, den egentlige ryktesprederen er Rhys).

Aston følger Gwyddien inn i Ødemarken for å finne Den Sorte Ridderen av Haugen.

Vel tilbake i Salisbury ber han Robert dømme i arvesaken, men Robert beordrer ham til å søke forlik med sin bror, og sier at han ugjerne dømmer i en slik sak før de har forsøkt å finne en minnelig ordning sammen.

553

554

Marks hær er slått tilbake fra Camelots murer, og den fragmenteres. De frankiske leiesoldatene trekker seg tilbake mot Cornwall, de saksiske mot Wessex og de irske mot Estregalene. Alle plyndrer underveis, men de frankiske gjør så stor skade at Grev Robert og Kong Arthur bestemmer seg for å sende styrker for å jage dem vekk. Sir Gwyddien sendes mot Exeter som leder med femti riddere og 200 fotsoldater fra Camelot.

Kampen er igang. Sir Hegar av Cornwall har satt styrkene sine bak den tilfrossede elven Exe. På elven har han tent bål for å svekke isen. Sir Gwyddien ser med sitt falkeblikk spor av bålene, og advarer Robert. Likevel skaper det trøbbel for fotsoldatene fra Sarum og Camelot, og de korniske ridderne truer med å treffe dem i flanken. Robert rir i mot, men han felles av Sir Hegar av Cornwall. Sarums riddere holder likevel stand, og forsterkes ytterligere av Sir Hervis og Sir Bleoberis som har hørt kampene, og som kommer rasende ut av skogen. De korniske ridderne slås på flukt.

Sir Gwyddien holder sine riddere tilbake gjennom hele kampen. Men han rir etter de korniske ridderne på flukt, og tar dem igjen. Sir Hegar velger å overgi seg og våpnene deres til Gwyddien fremfor å slåss en underlegen kamp til mot friske riddere av Camelot. Gwyddien rir så videre og får hentet tilbake vognene med forsyninger før de ankommer kornisk jord. Så vender ham hjem til Camelot, med fangen og forsyningene. På veien får han høre at Grev Robert har dødd av sårene.

Marks hær er slått tilbake fra Camelots murer, og den fragmenteres. De frankiske leiesoldatene trekker seg tilbake mot Cornwall, de saksiske mot Wessex og de irske mot Estregalene. Alle plyndrer underveis, men de frankiske gjør så stor skade at Grev Robert og Kong Arthur bestemmer seg for å sende styrker for å jage dem vekk. Sir Gwyddien sendes mot Exeter som leder med femti riddere og 200 fotsoldater fra Camelot.

Samtidig er Sir Hervis på besøk hos sin fjerne slektning Sir Marcus. Marcus har funnet en stabel med fortellinger nedtegnet av hans far, Bliant av Beaverspoint. Det synes å være mange av Laverstock-ættens stordåder, bare med Sir Bliant i hovedrollen. I en av fortellingene beskrives veien til et mystisk rike nord for Exter, som Sir Hervis tar som et tegn fra oven. På veien møter han Bleoberis, som bestemmer seg for å slå følge.

Kampen er igang. Sir Hegar av Cornwall har satt styrkene sine bak den tilfrossede elven Exe. På elven har han tent bål for å svekke isen. Sir Gwyddien ser med sitt falkeblikk spor av bålene, og advarer Robert. Likevel skaper det trøbbel for fotsoldatene fra Sarum og Camelot, og de korniske ridderne truer med å treffe dem i flanken. Robert rir i mot, men han felles av Sir Hegar av Cornwall. Sarums riddere holder likevel stand, og forsterkes ytterligere av Sir Hervis og Sir Bleoberis som har hørt kampene, og som kommer rasende ut av skogen. De korniske ridderne slås på flukt.

Sir Gwyddien holder sine riddere tilbake gjennom hele kampen. Men han rir etter de korniske ridderne på flukt, og tar dem igjen. Sir Hegar velger å overgi seg og våpnene deres til Gwyddien fremfor å slåss en underlegen kamp til mot friske riddere av Camelot. Gwyddien rir så videre og får hentet tilbake vognene med forsyninger før de ankommer kornisk jord. Så vender ham hjem til Camelot, med fangen og forsyningene. På veien får han høre at Grev Robert har dødd av sårene.

Sir Hervis på besøk hos sin fjerne slektning Sir Marcus. Marcus har funnet en stabel med fortellinger nedtegnet av hans far, Bliant av Beaverspoint. Det synes å være mange av Laverstock-ættens stordåder, bare med Sir Bliant i hovedrollen. I en av fortellingene beskrives veien til et mystisk rike nord for Exter, som Sir Hervis tar som et tegn fra oven. På veien møter han Bleoberis, som bestemmer seg for å slå følge.

De ankommer Exeter og finner veien opp langs elva slik beskrevet i Bliants fortellinger, etter først å ha hjulpet til med å vinne Slaget om Exeter. De finner beinrestene etter en fallen kjempe og kulpen der Nimue ga et forhekset sverd til Merlin. Videre finner de veien til landet Fallegantis, der Hervis og Bleoberis møtes av riddere som byr til dyst. De slåss seg videre, men Hervis blir snart etterlatt av en ekstra æreskjær Bleoberis som ønsker å reise i forveien. Hervis finner så og redder en goblin, hvorpå han deretter finner og redder Bleoberis fra en mørk hule og en ondsinnet heks. De rir videre til de møter en eremitt som lar dem sove i jordhulen sin og Bleoberis benytter anledningen til å ri i forveien på nytt. Hervis beseirer og dreper en gammel ridder i dyst, og oppfører seg høvisk og rettskaffent i møte med ridderns to døtre. Deretter løser han en krangel mellom bønder og blir nær fortryllet av Rosehoffet til Baronen, der han tilbringer nær tre uker fortryllet av interessante diskusjoner og god mat. Men han river seg løs (og inspirerer Bleoberos til det samme). De rir videre til hovedstaden Cercle D'or, der de berømmes av kongen, kong Farion. Sir Hervis forteller at kongens mor, Nimue er død. Rystet av sorgen gir Kong Farion Den Hellige Lanse til Sir Hervis, og byr ham levere den tilbake når Sir Hervis' søken er over.

Arthur faller syk og blir sengeliggende mens hans rundebordsriddere søker etter gralen.

15 navn hviskes vekk fra plassene rundt det runde bord i løpet av de første månedene. Ryktene går også, om skadde og døende rundebordsriddere, blant dem Lancelot.

Grev Robert dør. Han blir stygt skadet i slaget om Exeter, og det går koldbrann i sårene. Med Arthur syk kan ikke hans sønn,Sir Roderick stadfestes som greve, til Rodericks irritasjon.

555

556

Sir Gwyddien utnevnes til general av en sykelig Kong Arthur, og sendes nordover for å stoppe Angemon. Gwyddien leder ridderne, Gawain fotsoldatene. Veien nordover er full av farer, men den største faren viser seg å være Sir Roderick - rasende over å ikke ha blitt utnevnt til greve og enda mer rasende over å måtte underordne seg en bastard. Gwyddien klarer å snakke ham ned ved flere anledninger, men blir til slutt tvunget til å beseire Roderick i kamp og deretter legge ham i jern.

Etter en lang og hard marsj gjennom fiendtlig terreng finner Gwyddien Angemons base; en gammel romerborg ved Hadrians Vegg. Han beleirer borgen, og klarer etterhvert å overtale en forvirret og gal Angemon til å gjøre det eneste riktige; å møte Hervis i en duell til døden. Hervis vinner.

Gwyddiens datter døpes Eleri.

Sir Hervis er fortsatt i ødemarken. Men ikke alene lenger. Han følges av en stum, ukjent væpner som bare dukket opp en dag og snart av Jomfru Lianor av Lansen også. Sammen utgjør de en broket gjeng som sammen forsøker å komme seg vekk fra de ugjestmilde landene. De møter Sir Jowan; en død rundebordsridder som bruker sin siste lille livsgnist til å lyse opp veien tilbake. Sir Hervis lover å bringe bud om hans død til Jowans kone, Lady Morwenna av Tintagel.

Så snart de er ute av Ødemarken rir Jomfru Lianor vekk i nattens mulm og mørke. Hun rekker å forføre og gifte seg med Sir Gawain før Hervis klarer å spore henne opp igjen, og hun overtaler sin nye ektemann til å slåss mot Hervis i nevekamp. Hervis vinner, og Lianor forsøker deretter å kreve bryllupsnatten sin av Hervis (ektemannen hennes er bevisstløs). Hervis nekter, og Lianor knekker den hellige lanse som hevn.

Hervis gjør sitt beste for å bøte lansen før han rir mot Sir Gwyddien og Angemon. Fremme i Angemons Borg beseirer han først Angemons forkjemper og dreper deretter Angemon selv - med den hellige lanse. Hogg ofrer livet sitt for sin mester, og Hervis brenner likbål for sin trofaste hund.

557

Gwyddien gjør godt inntrykk på kongen ved hoffet.

Aston er på gralsøkenen, men finner overraskende at han har kommet hjem. Han finner Godwin nesten død ved elva, stukket i brystet av Edgar. Han graver en grav til ham, men idet han legger gutten i den merker han et livstegn. Han reiser ut med håp om at gralen kan helbrede gutten.

Hervis sin sønn Arvel kommer seg inn i skattkammeret hans, svinger den fordervede Hjerteklingen, og faller om i villelse. En nonne forteller at han er på vei mot døden. Hervis reiser med gutten, et følge riddere og barnepiken Katwin mot Alanas kilde.

De to møtes på veien, og finner sammen veien til kilden. Hervis sine menn klarer ikke følge dem gjennom tornene, men Katwin kommer gjennom. Kilden er fortsatt rød av blod. Hervis kjører Hjerteklingen i kilden, torden ruller, den døde hekken slås over ende, og sverdet begynner å brenne. Men ingenting blir bedre.

De to ridderne setter seg og ber, og ser solnedgangen skinne som et kors mellom trærne borte i skogen. De går i den retningen. I skogen om natten kaster Aston opp en sort orm som raskt vokser seg kjempestor, og som de må kjempe mot der i mørket. De beseirer den og går videre.

Om morgenen kommer de til en tom by rundt en borg som vender. To løver vokter inngangen - de knurrer, men lar dem passere. Ved vindebroen til borgen finner de Sir Lancelot i bønn. Hervis kommer ikke videre, og setter seg for å be sammen med Lancelot, mens Aston går inn med de to sovende guttene.

Inne i borgen som vender kommer han til en ny dør, som han ikke klarer å åpne. Han setter seg for å be. Etter en stund kommer Galahad, Perceval og Bors, som lett åpner døren. Aston ber om å få følge dem - og det får han.

Han deltar i gralsmessen og bevitner at Galahad helbreder sin bestefar, Fiskerkongen. Galahad og Fiskerkongen tas til Himmelen. Perceval blir konge av Listeneise. Guttene helbredes. Dronningen av Ødemarken byr Bors og Aston helbrede landet med Gralen.

De reiser sammen med Hervis tilbake til kilden. Der finner de Mordred og kisten til Manon. Hun ser helt lik ut som dagen hun ble begravet - enhjørninghornet har bevart henne i disse syv årene. Mordred vil la gralen vekke henne til live, Bors nekter, og Mordred ber Hervis om støtte. Hervis forsoner seg med tapet av Manon, og Mordred drar derfra i forakt.

Bors helbreder landet ved gralen, og erklærer: «Nå er dette bare en vanlig kilde. Britannias kilde er gralen.» Blodet blir vanlig vann, Hjerteklingen flaker opp i rust og skylles vekk. Hervis tar sin kone hjem og begraver henne på nytt, mens våren springer ut rundt dem.

Aston bestemmer seg for å tilgi og verne Edgar, og forteller ikke om hans mordforsøk.