Krøniker

Umbolts ætt

Davs ætt

Dalans ætt

Andre hendelser

558

Gwyddien har Aston på gjesting på Monkwood da en adelskvinne kommer på besøk og ber om hjelp. Hun er Lady Enide, datter av Dalan og enke etter Sir Cador, sønn av Sir Alein. Hun forteller at hennes og Sir Cadors eneste sønn, Sir Alein den yngre, har forsverget ridderskapet og nå lever som en tyrannisk og urettvis ridder. Grunnen er at han ble utfordret av sine naboer, som ydmyket han for å opprettholde hans fars idealer. Lady Enide ber Gwyddien og Aston om å veilede ham og bevise at ridderskapets verdier er mulige å leve etter.

Sammen med Aston reiser Gwyddien på gjesting til naboene til Sir Alein. De møter ulike prøvelser, som å ha sverget å kjempe for en kvinnes ære, men så møte en kvinnelig forkjemper til strid. Gwyddien løser dette med sin kløkt og ærbarhet.

De løser også en annen nabos problem, som krever stort mot og offervilje, i det Aston kaster seg i det iskalde vannet for å løse lenkene til den onde kjempen som plager naboen.

Til sist følger Sir Alein dem til en borg hvor noen brødre som er slette riddere fornærmer og krenker alle gjester, og som truer med å bryte seg inn i værelsene til to adelskvinner som har søkt husly. Aston og Gwyddien hindrer og forsvarer seg mot ridderne, men uten å bryte gjestfrihetens lover. Når brødrene til slutt angriper dem i overtall kommer Sir Alein dem til hjelp i siste liten. Han erkjenner at han tok feil, og at Aston og Gwyddiens eksempler har vist ham at hans fars idealer er rette å leve etter.

Aston gjester Gwyddien på Monkwood da en adelskvinne kommer på besøk og ber om hjelp. Hun er Lady Enide, datter av Dalan og enke etter Sir Cador, sønn av Sir Alein. Hun forteller at hennes og Sir Cadors eneste sønn, Sir Alein den yngre, har forsverget ridderskapet og nå lever som en tyrannisk og urettvis ridder. Grunnen er at han ble utfordret av sine naboer, som ydmyket han for å opprettholde hans fars idealer. Lady Enide ber Gwyddien og Aston om å veilede ham og bevise at ridderskapets verdier er mulige å leve etter.

Sammen med Aston reiser Gwyddien på gjesting til naboene til Sir Alein. De møter ulike prøvelser, som å ha sverget å kjempe for en kvinnes ære, men så møte en kvinnelig forkjemper til strid. Gwyddien løser dette med sin kløkt og ærbarhet.

De løser også en annen nabos problem, som krever stort mot og offervilje, i det Aston kaster seg i det iskalde vannet for å løse lenkene til den onde kjempen som plager naboen.

Til sist følger Sir Alein dem til en borg hvor noen brødre som er slette riddere fornærmer og krenker alle gjester, og som truer med å bryte seg inn i værelsene til to adelskvinner som har søkt husly. Aston og Gwyddien hindrer og forsvarer seg mot ridderne, men uten å bryte gjestfrihetens lover. Når brødrene til slutt angriper dem i overtall kommer Sir Alein dem til hjelp i siste liten. Han erkjenner at han tok feil, og at Aston og Gwyddiens eksempler har vist ham at hans fars idealer er rette å leve etter.

Hervis holder en stor turnering på Thetford, hvor premien er en fabelaktig ny stridshest med utstyr. Han tilbringer også mer og mer tid med sin sønn Arvel og tar ham med på villsvinjakt.

Mordred og brødrene hans i Lothian unnlater å forsvare Strangorre når Kong Brian plyndrer.

559

Hjemme på Monkwood sitter Gwyddien ensom etter pinsehoffet. Lady Allisons tid blir beslaglagt av hennes nye roller ved dronningens hoff, og hallene føles tomme uten henne. Så Gwyddien reiser til Thetford for å jakte med sin fosterbror, og på veien grubler over hvordan Camelot endrer seg.

Etter en dag på Thetford ankommer Lady Lianor - hun savner sin ektemann og kommenterer at da savner også Hervis sin sønn. For hverken Arvel eller Gawain har kommet frem i tide. Våre helter, fulgt av Lady Lianor setter ut for å se etter dem. Takket være Hervis' evne til å følge spor og Gawains berømmelse så finner de snart åstedet til et overfall. Gawains følgesmenn og andre væpner er drept, av noe som ikke virker menneskelig. Våre helter følger sporene, men de deler seg snart. Hervis, Lianor og en ridder følger de tyngste sporene , Gwyddien og to riddere de mer menneskelignende.

Gwyddien finner en gjeng banditter, ledet an av Cynewulf, den milde berserk. Cynewulf er en slags Robin Hood-aktig skikkelse og avatar for Loke i anglernes øyne, og han lurer snart Gwyddien til nevekamp mot en enorm svartbjørn. Men Gwyddiens kunnskap om fe-skapninger redder ham, og han synger bjørnen til ro med en ertende vise om Cynewulf selv. Cynewulf inviterer ham til sitt brorskap og forteller alt han vet om overfallet av Gawain. Det var noen gråhudede skumle skikkelser, de gikk i så lende og han tror de har tilhold i en gammel romersk borg langt inne i sumpene. Gwyddien redder også en ung pike i nød, Siril, som straks forelsker seg i ham (Love 18). Til alt hell klarer også Gwyddiens gode nese å føre ham tilbake til leirbålet der Hervis og hans følge hviler for natten.

Ved leirbålet starter Lianor en sørgmodig tevling i den tristeste skjebnen. Lianor forteller om sin skjebne som sendt i eksil for å blitt spådd å føde den neste store britonske kongen. Gwyddien dømmer likevel at Siril har den sørgeligste skjebnen.

Neste morgen reiser de videre sammen, men må snart splittes opp likevel. Gwyddien blir sendt for å stoppe Den Sorte Jegeren fra å jakte ned hjortene ved elven, men han feiler. Han blir felt av en armbrøstbolt, den sorte jegeren tar geviret hans og en av Hervis' riddere forsvinner inn i skogen i hjorteham. Elven er død, men Gwyddien finner en mystisk lyskule han kaller Hjortelyset. Alene finner han veien til de andre - men ankommer for sent til å renske borgen for dvergepakk.

Heltene våre svømmer så ned i sumptjernet ved siden av borgen. På bunnen hviler en hall, og de finner veien gjennom ildstedet. Inne i hallen beseirer de en forferdelig sumpheks, og befrir Gawain. Gwyddien sparker opp døren og de svømmer alle opp til overflaten.

Hva nå enn Lianor hadde planlagt så lykkes det ikke. Gawain takker Gwyddien og Hervis, og våre helter bestemmer seg for å følge Gawain, Lianor og Arvel til Lothia.

Aston væpner dør, og det er delvis Astons skyld. Væpnerens far legger Aston for hat.

Hervis avgjør seieren i sjakkspillet som utgjør årets hovedturnering, og gir Sir Gawain seieren over dronning Guinivere. Så reiser Hervis og hans følge tilbake til Thetford, der Arvel sier adjø til familien og reiser med sin bestefar som hans væpner.

Etter en dag på Thetford ankommer Lady Lianor - hun savner sin ektemann og kommenterer at da savner også Hervis sin sønn. For hverken Arvel eller Gawain har kommet frem i tide. Våre helter, fulgt av Lady Lianor setter ut for å se etter dem. Takket være Hervis' evne til å følge spor og Gawains berømmelse så finner de snart åstedet til et overfall. Gawains følgesmenn og andre væpner er drept, av noe som ikke virker menneskelig. Våre helter følger sporene, men de deler seg snart. Hervis, Lianor og en ridder følger de tyngste sporene , Gwyddien og to riddere de mer menneskelignende. Lianor advarer Hervis om at han ikke kan forvente noe hjelp av henne, med mindre han ber om det. Og om han vil trenge tre av tjenestene hennes så vil hun forvente noe i retur.

Hervis' spor fører ham til et fergemann som insisterer at han ikke er til å stole på. Hervis havner i et munnhuggeri, og blir forsøkt strandet på en holme midt i elven. Men Hervis hopper tilbake i båten og finner snart bevis - både på at fergemannen er en ussel røver og drapsmann og på at de som kidnappet Arven har benyttet seg av tjenestene hans. Fergemannen avrettes på stedet og hodet hans tres på hans egen båtstake. Så blir han tvunget til å be Lianor om hjelp over elven.

Ved leirbålet starter Lianor en sørgmodig tevling om hvem der som har den tristeste skjebnen. Lianor forteller om sin skjebne som sendt i eksil for å blitt spådd å føde den neste store britonske kongen. Gwyddien dømmer likevel at anglerjenta Siril har den sørgeligste skjebnen.

Neste morgen reiser de videre sammen, men må snart splittes opp likevel. Hervis og følget hans finner borgen og Lianor hjelper dem inn. De dreper tre svartdverger og Arvel dreper sumpheksens tjenestepike med hennes egen dolk.

Heltene våre svømmer så ned i sumptjernet ved siden av borgen. På bunnen hviler en hall, og de finner veien gjennom ildstedet. Inne i hallen beseirer de en forferdelig sumpheks, og befrir Gawain. Gwyddien sparker opp døren og de svømmer alle opp til overflaten.

Hva nå enn Lianor hadde planlagt så lykkes det ikke. Gawain takker Gwyddien og Hervis, og våre helter bestemmer seg for å følge Gawain, Lianor og Arvel til Lothia.

Gralsøkenen er over, landet er helbredet, Arthur er frisk og dronningen og hennes hoff står for den mest overdådige feiringen av pinsehoffet så langt i Camelots historie. Salene er fylt av vår i form av sangere utkledd som fugler og eiketrær pyntet med blader av silke. Turneringene i år starter med et historisk sjakkspill, der Hervis i form av kong Cerdic som sort tårn avgjør spillet ved å slå ut den hvite kongen, Kong Uther, i form av Sir Tor.

Sir Gawain blir tatt til fange av underjordiske, men blir reddet av Sir Hervis og Sir Gwyddien.

Sir Mordred er i Malahut, der han er i dype samtaler med den nye prinsen i landet. Samtalene deres foregår alltid på gåturer langs de forblåste kystene og ingen vet hva de snakker om.

Kong Brian plyndrer i Anglia, men rømmer så snart forsterkninger kommer fra Camelot.

560

561

562

Pinsehoffet. Arthur erklærer at det ikke blir noen turnering ved pinsehoffet, men at det i år er et forbrødringens år. Unge Lothianske riddere buer kongen, og deres uhørte oppførsel får tilsvar fra Hervis, først muntlig og deretter i duell. Den blaserte Gwyddien morer seg først over oppstyret, men innser at det kanskje ligger noe mer bak enn bare ungdommelig rampestreker. Han forsøker å advare Hervis, men til ingen nytte.

De to fosterbrødrene jakter senere sammen fra Oldstone, og sitter og nyter en varm sommerkveld når de ser flammer i skogene bortenfor. Hervis og Gwyddien tar på seg brynjer og reiser for å etterforske.

Flammene viser seg å være bål fra en alvisk midtsommerfeiring. De blir hilset av Kong Bilis som varsler at han ønsker deres tid senere, men først skal de feire høysommeren. Gwyddien drikker seg bevisstløs, mens Hervis deltar i en duett med en syngende alv og vinner alvegunst.

Ved morgengry våkner Gwyddien til og han og Hervis får en audiens hos Kong Bilis. Den tar raskt slutt når Hervis nekter å hugget hodet til Jenna. Bilis hevder at veiene mellom menneskene og alvene må stenges, og at Jenna er en bro mellom verdenene. Hervis nekter, Kong Bilis drar og... en ny fiende ankommer. Tusenvis av fugler dekker horisonten. Jenna, Gwyddien og Hervis løper for å finne ly, men isteden løper de inn i en kamp mellom gråkledde mennesker og bukklinger. Hervis blir stygt såret av en bukkling, men Gwyddien overvinner fiendene. Deretter avtaler han fritt leide inn i hulen til en fe-bjørn; i bytte mot de døde bukklingene og sang.

Vel ute tennes likbål for de de soldatene og følget raster for natten. Brigid forteller at hun er på vei til Percivals rike, og ridderne lover å følge henne dit. Jenna forsøker å lokke Gwyddien til et tjern som visstnok kan fortelle profetier men Gwyddien er utmattet og sovner på veien.

Lady Brigid, Jenna og Gwyddien reiser videre dagen etter, uten den bortkomne Hervis. Gwyddien er bekymret, og dagen etter lar han seg overtale av Jenna til å la henne reise tilbake for å lete etter sin fosterbror.

Gwyddien følger Lady Brigid til Sir Percicals rike, med stadig mer utålmodighet - både med reisen og sitt følge. Han takker nei til å bli med videre, og reiser heller tilbake - etter å fått lånt Percivals hest. Han finner veien tilbake akkurat i tide til å se livet renne ut av sin fosterbror. Men Gwyddien ber i timesvis og lover alt til Herren om bare Hervis' liv kan reddes - og han blir hørt..? Hervis kvikner såvidt til, akkurat nok til å overleve. De neste ukene pleier våre venner Hervis så godt de kan, og tre uker senere våger Gwyddien seg på å ri videre med Hervis festet i en båre mellom to hester. I mellomtiden har Jenna og Sir Aidan funnet et vennskap seg i mellom, og de har bestemt seg for å reise videre inn i alveland. Gwyddien advarer Aidan mot å la vennskapet bli noe annet, og Aidan nikker stille som svar. Uten Jenna kan våre helter forlate alvelandet, og snart ser og hører de Oldstones klokketårn ringe og hundeglam fra Hervis' kennel. Kirkeklokkene minner Gwyddien om løftet han ga, hundeglammet minner Hervis om Glatisant.

Det brenner, men Aston klarer å få slukket flammene i tide. To librum i verdier går tapt.

Pinsehoffet. Arthur erklærer at det ikke blir noen turnering ved pinsehoffet, men at det i år er et forbrødringens år. Unge Lothianske riddere buer kongen, og deres uhørte oppførsel får tilsvar fra Hervis, først muntlig og deretter i duell. Den blaserte Gwyddien morer seg først over oppstyret, men innser at det kanskje ligger noe mer bak enn bare ungdommelig rampestreker. Han forsøker å advare Hervis, men til ingen nytte.

De to fosterbrødrene jakter senere sammen fra Oldstone, og sitter og nyter en varm sommerkveld når de ser flammer i skogene bortenfor. Hervis og Gwyddien tar på seg brynjer og reiser for å etterforske.

Flammene viser seg å være bål fra en alvisk midtsommerfeiring. De blir hilset av Kong Bilis som varsler at han ønsker deres tid senere, men først skal de feire høysommeren. Hervis deltar i en duett med en syngende alv og vinner alvegunst.

Ved morgengry våkner Gwyddien til og han og Hervis får en audiens hos Kong Bilis. Den tar raskt slutt når Hervis nekter å hugget hodet til Jenna. Bilis hevder at veiene mellom menneskene og alvene må stenges, og at Jenna er en bro mellom verdenene. Hervis nekter, Kong Bilis drar og... en ny fiende ankommer. Tusenvis av fugler dekker horisonten. Jenna, Gwyddien og Hervis løper for å finne ly, men isteden løper de inn i en kamp mellom gråkledde mennesker og bukklinger. Hervis blir stygt såret av en bukkling, men Gwyddien overvinner fiendene. Lady Brigid, lederen til de gråkledde soldatene døyver smertene til Hervis

Vel ute tennes likbål for de de soldatene og følget raster for natten. Brigid forteller at hun er på vei til Percivals rike, og ridderne lover å følge henne dit. Men lyden av beistet Glatisant i det fjerner lokker Hervis.

Neste natt sniker han seg ut for å jakte på Glatisant, med et spyd lånt fra en soldatene. Han klarer å komme innpå dyret og til og med såre det, men trengt opp i et hjørne så biter det tilbake og flerrer opp sårene fra bukklingen. Hervis segner om, og klarer såvidt å dra seg tilbake til leirplassen dagen etter.

I mellomtiden har Lady Brigid, Jenna og Gwyddien reist videre. Gwyddien er bekymret, og dagen etter lar han seg overtale av Jenna til å la henne reise tilbake for å lete etter Hervis. Hun finner Hervis en dag senere, og gjør det hun kan for ham - men det er lite. Men hun overtaler ham til å la henne søke hjelp, ved å åpne opp en vei til alvelandene for noen som kan hjelpe. Sir Aidan kommer, like overrasket som Sir Hervis og sammen finner de veien til en forlatt landsby noen kilometer unna.

Gwyddien finner veien tilbake til Hervis og Jenna, akkurat i tide til å se livet renne ut av sin fosterbror. Men han ber i timesvis og lover alt til Herren om Hervis' liv kan reddes - og blir hørt..? Hervis kvikner såvidt til, akkurat nok til å overleve. De neste ukene pleier våre venner Hervis så godt de kan, og tre uker senere våger Gwyddien seg på å ri videre med Hervis festet i en båre mellom to hester.

Uten Jenna kan våre helter forlate alvelandet, og snart ser og hører de Oldstones klokketårn ringe og hundeglam fra Hervis' kennel. Kirkeklokkene minner Gwyddien om løftet han ga, hundeglammet minner Hervis om Glatisant.

563

564

565

2022