Husebygrenda – tradisjon, kulturmiljø og vern

Da Husebygrenda ble prosjektert kort etter annen verdenskrig, ble det lagt planer for en «kooperativ mønsterhageby». Både utformingen av husene og beplantningen rundt dem skulle bidra til å skape et vakkert helhetsinntrykk. Det modernistiske kravet fra 1930-årene om «lys, luft og grønt» ble realisert i en lav og åpen bebyggelse med gode hager rundt hvert enkelt hus, og i tillegg store felles grøntarealer.

I utgangspunktet ble det brukt fellesløsninger i stort og smått. Planting av frukttrær foregikk for eksempel etter en overordnet plan (utarbeidet av sjefsgartneren i Oslo kommune) som andelseierne kunne velge ut fra.

Ettersom tiårene gikk og den økonomiske utviklingen skred fram, økte også beboernes ønsker om mer plass og flere individuelle løsninger. Parallelt oppsto behovet for at tilbygg og andre endringer ble sett i et perspektiv som tok hensyn til helheten, avstemt mot den enkelte andelseiers ønsker. Grendas Plan- og arkitekturutvalg (PAU) ble etablert på slutten av 1990-tallet for å ivareta helhetstenkning og konsistens i bygningsmessige endringer. PAU har siden da bidratt med arkitektfaglig kompetanse og har gitt råd til borettslagsstyret både om felles prinsipper for endringer på bygg og angående enkeltsaker.

I jubileumsskriftet Husebygrenda 50 år Drøm, virkelighet – og myter (1998) omtaler arkitekten Tore Brantenberg borettslaget slik:

«Boliggruppen Husebygrenda fremstår i sin nøkterne og kultiverte enkelhet som en vellykket blanding av havebyidealer, funksjonell tradisjon og gjenreisningens fellesskapsarkitektur. Bebyggelsen har røtter i likhetsfilosofi, revolusjoner, reformarbeid og tidlige eksempler på sosial boligbygging i Europa.»

Se innledning i Litt om husebygrenda for mer om Husebygrendas historikk og opprinnelse.

1.1   Kommunal verneplan, omregulering og vern av Husebygrenda

I juni 2017 regulerte Oslo bystyre Husebygrenda borettslag til «boligbebyggelse, park og naturområde med hensynssone bevaring kulturmiljø». «Park» er reguleringsplanens betegnelse på Grendas to store fellesområder. «Naturområde» er planens betegnelse på en del av naboeiendommen Nordre Huseby boligselskap (Persbråtan), nemlig skogen mellom de såkalte stjerneblokkene og Grenda.

Husebygrenda og skogen ble dermed vernet og regulert til en del av kommuneplanen. Verneplanens reguleringsbestemmelser kan leses her. Andelseierne oppfordres til å sette seg inn i reguleringsbestemmelsene.

Hva vernesaken omfatter

Husebygrendas status som verneverdig er knyttet til flere forhold: Til bygningenes utforming, områdene mellom og rundt husene, den historiske konteksten og områdeplanen (en kommunal plan som brukes for å avklare motsetninger mellom ulike samfunnsinteresser, for eksempel verneverdier, grøntstrukturer, infrastruktur).

Prinsippet er at området Husebygrenda skal beholde sitt helhetlige arkitektoniske preg. I henhold til verneplanen skal tilbygg og fasadeendringer på husene derfor utformes i samsvar med Grendas opprinnelige arkitektur.

Kravet om at utformingen skal være i tråd med husenes opprinnelige uttrykk gjelder også for bygningsmessige detaljer.

Det stilles dessuten krav om at endring av bygningene tilfredsstiller gjeldende teknisk forskrift (TEK17 pr. okt. 2017), så langt det er mulig og dette ikke bryter med det arkitektoniske uttrykket.

Om prosessen fram til kommunal innstilling og vedtak

Oppstart på planarbeidet ble varslet av Oslo kommune ved Byantikvaren i Oslo i desember 2012.

Styret i borettslaget hadde et omfattende arbeid og en tett dialog med Byantikvaren for å ivareta Husebygrendas interesser i saken. Det var også jevnlig dialog mellom styret og beboerne underveis i prosessen, og det ble arrangert flere informasjonsmøter. Styret jobbet særlig for saker der andelseierne hadde sterke interesser.

Et eksternt arkitektfirma ble trukket inn som konsulent i arbeidet. Fra Grendas side omfattet prosessen blant annet registrering av samtlige bygninger, mulighetsstudier av utbyggings­potensialet og prosjektering for å komme frem til omforente løsninger. I tillegg trakk Grenda inn eksterne konsulenter for å få dokumentert verdien av skogen mellom Husebygrenda og Nordre Huseby Boligselskap (Persbråtan) og få samlet dokumentasjon om den opprinnelige avtalen om at skogen skulle være et felles friområde. Dette for å sikre at skogen skulle forbli en del av planområdet og vernes mot framtidig utbygging.

Alle tiltak på bygningene ble lagt fram på ekstraordinær generalforsamling i mars 2014. Innstillingene fra styret og Husebygrendas Plan- og arkitekturutvalg (PAU), samt Byantikvarens forhåndsuttalelse, var del av beslutningsgrunnlaget på den ekstraordinære generalforsamlingen. Det ble stemt over alle tiltak. Resultatet av avstemningen dannet grunnlaget for Husebygrendas innstilling til Byantikvaren.

Byantikvaren utarbeidet et planforslag. Høsten 2016 sendte Plan- og bygningsetaten plansaken på høring. Husebygrenda leverte høringsuttalelse etter høring i borettslaget og var i kontakt med ulike kommunale instanser for å få gehør for saker av særlig interesse for andelseierne. Plan- og bygningsetaten avga sin innstilling i februar 2017. Også i forbindelse med den politiske behandlingen av saken var det møter, befaringer og annen kommunikasjon mellom borettslaget og kommunen for å ivareta Grendas interesser.

I det følgende brukes kommunens vedtatte regulerings­bestemmelser som utgangspunkt.