Det Stavangerske Dampskipsselskap

DS/MS «Kronprinsesse Märtha» var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD), Stavanger i 1929. Skipet var byggnummer 60 ved The international Shipbuilding & Engineering Company i Danzig (nåværende Gdańsk i Polen). Skipet gikk i nattrute mellom Stavanger og Bergen, og senere i kystpostruten mellom Bergen og Oslo. Skipet ble ombygd til motorskip i 1948, og i perioden 1952 til 1962 var hun avløserskip i hurtigruten. Skipet ble solgt i 1974, og etter flere eierskifter ble hun i 2000 slept til Stockholm for å brukes som hotellskip.

Skipet er oppkalt etter kronprinsesse Märtha av Norge.

Historie

I 1928 besluttet Det Stavangerske Dampskibsselskab å bygge to nye skip for nattruten mellom Sandnes/Stavanger og Bergen, og kystpostruten Bergen – Oslo. Kontrakten på det første skipet ble vunnet av verftet The international Shipbuilding & Engineering Company i Danzig, og DS «Kronprinsesse Märtha» ble levert i juli 1929 (søsterskipet DS «Rogaland» ble bygd ved Stavanger Støberi & Dok, og ble også levert i 1929). Etter overleveringen ble DS «Kronprinsesse Märtha» satt inn i nattruten Sandnes – Stavanger – Haugesund – Bergen. I mars 1930 ble DS «Kronprinsesse Märtha» erstattet av DS «Stavanger I» i nattruten, og ble i stedet satt inn i kystpostruten Bergen – Oslo. 19 desember 1939 grunnstøtte og kantret skipet ved Bru i Rennesøy like nord for Stavanger. 1 person omkom, og skipet lå halvveis nedsunket. Hun ble hevet og tettet i begynnelsen av 1940, og ankom rederiets eget verft på Klasaskjæret i Stavanger for reparasjon i april 1940. Alle lugarene på styrbord side var ødelagt, men krigsutbruddet gjorde at byggematerialer til reparasjon av lugarene ikke var tilgjengelig. DS «Kronprinsesse Märtha» seilte en tid med bare babord lugarer i bruk, og byttet derfor plass med søsterfartøyet DS «Rogaland», og gikk i nattruten Sandnes – Stavanger – Bergen. I 1942 ble skipet omdøpt DS «Ryfylke» etter pålegg fra Quisling-regjeringen. 23. mars 1944 ble skipet angrepet av allierte bombefly utenfor Lista. Hun fikk ingen direkte treffere, men én bombe detonerte svært nær skipssiden og gjorde at nagler gikk opp i flere skrogplater. DS «Ryfylke» begynte å ta inn vann, og ble satt på grunn for å hindre forlis. Skipet ble reparert i Flekkefjord, og var snart tilbake i trafikk. Etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945 fikk skipet tilbake sitt opprinnelige navn.

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1948 ble dampmaskinen erstattet av en dieselmotor, og DS «Kronprinsesse Märtha» ble dermed MS «Kronprinsesse Märtha» (motorskip). I perioden 1952 til 1962 hadde hun enkelturer i hurtigruten som avløserskip for MS «Sanct Svithun». 9. mai 1956 sprang MS «Kronprinsesse Märtha» lekk etter en grunnberøring, og sank ved Grønholmskjær, øst for Risør. Hun ble hevet og slept til Pusnes mekaniske verksted i Arendal for reparasjon og ombygging. Overbygget ble modernisert, og skipet fikk ny baug, og etterpå ble innredningen skiftet ut ved rederiets verft på Klasaskjæret i Stavanger. MS «Kronprinsesse Märtha» var ikke ferdig reparert før juni 1958, og i mellomtiden ble hun erstattet av Arendals Dampskibsselskabs kystruteskip DS «Galtesund». Etter reparasjonen ble hun satt inn igjen på kystpostruten Bergen – Oslo. I 1962 ble denne ruten nedlagt, og skipet ble satt inn i nattruten mellom Stavanger og Bergen.

Etter tiden i Stavangerske

I august 1974 ble også denne ruten nedlagt, og i oktober samme år ble MS «Kronprinsesse Märtha» solgt til finansselskapet Nika Invest AS i Sandefjord. Skipet ble ominnredet til losjiskip og omdøpt MS «Koster». I mars 1979 kjøpte Sport Rover Shipping Corporation i Panama skipet og døpte henne om til MS «Sport Rover». Hun ble ombygd ved Meyerverftet i Papenburg, Tyskland, for å brukes som moderskip ved dykkeoperasjoner. I 1981 gjorde hun sin første tur som dykkerskip, men finansielle problemer medførte snart at banken tok tilbake skipet og brakte henne til Harlingen i Nederland. Her ble hun benyttet som casino-skip en stund. Etter flere eierskifter og økonomiske problemer tok banken tilbake skipet i 1987. I april 1987 kjøpte Magellan Cruise Ltd. skipet med tanke på cruisefart i Karibien, men finsieringsproblemer gjorde at planene ble skrinlagt, og skipet ble liggende ved verftet i Falmouth, England. Flere kjøpere meldte seg, men betalingen uteble. I april 2000 kjøpte svenske interessenter skipet, og bygde henne om til hotellskip. Hun fikk tilbake sitt opprinnelige navn, og ankret opp ved Södermälarstrand i Stockholm sentrum som LogInn Hotel MS «Kronprinsesse Märtha». I 2023 fikk skipet nye eiere, og renoveringsarbeider ble startet. Pr. 2024 ligger hun på samme sted, men nå som restaurant og bar MS «Märtha».

Skipet

DS «Kronprinsesse Märtha» var bygd som et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip). Ved levering var skipets tonnasje 898 bruttoregistertonn og 517 nettoregistertonn. Etter ombygging i 1948 var tonnasjen 904 bruttoregistertonn og 489 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1956 var tonnasjen 996 bruttoregistertonn og 597 nettoregistertonn. Lasterommene lå forut, og lasting og lossing foregikk med 2 kranbommer. Hovedmaskinen var en Lentz firesylindret dobbel compund dampmaskin bygd ved The international Shipbuilding & Engineering Company i Danzig. Oppgitt ytelse var 900 ihk (indikerte hestekrefter) og 145 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13 knop. I 1948 ble hun ombygd til motorskip, og fikk installert en 16 -sylindret General Motors 2-takts dieselmotor med oppgitt ytelse 1 200 hestekrefter (bhk).

DS «Kronprinsesse Märtha» var sertifisert for 400 passasjerer i innaskjærsfart, og 275 i liten kystfart. Skipet hadde 139 køyeplasser, hvorav 84 var på 1. plass (1. klasse), og 55 var på 2. plass. 1. plass lugarer var fordelt på hoved- storm- og promenadedekket, og hadde innlagt varmt og kaldt vann. 1. plass salonger og lugarer hadde innredning i mahogni. 2. plass lugarer lå akter på hoveddekket. Dame- og herresalonger samt offisers- og mannskapslugarer lå også på hoveddekket. Spisesalongen rommet 40 personer fordelt på 5 bord. Etter ombyggingen i 1956 var totallengden økt med 1,6 meter til 55,5 meter.