Hurtigruten

MS «Spitsbergen» er et ekspedisjonsskip som opprinnelig ble bygget i 2009 som en portugisisk bilferge under navnet «Atlântida». Skipet ble kjøpt av Hurtigruten AS sommeren 2015. Hun seiler for tiden som ekspedisjonsskip, og gikk i hurtigrutetrafikk i vinterhalvåret fra 2016 til 2020 når MS «Midnatsol» seilte i Antarktis.

Historie

MS «Atlântida» ble bestilt i 2006 av rederiet Atlânticoline til det portugisiske verftet Estaleiros Navais de Viana do Castelo (ENVC), skipet ble lagt ned 14. november 2007 med byggnummer 258 og registrert i 2009 som en kombinert passasjerskip / bilferge for regjeringen i Venezuela i Lloyd's Register. Som «Atlântida» førte hun flagg fra Portugal og skulle gå i rute ved Azorene. Men siden den avtalte minstesatsen ikke ble oppnådd, avsluttet Atlânticoline kontrakten med verftet og kanselerte kontrakten om å bygge skip nummer to.

I 2011 ble «Atlântida» omgjort til et cruiseskip, og ble solgt til Venezuela. Avtalen ble ikke avsluttet, og skipet ble lagt ut på salg av rederiet Douro Azul i 2014. Avtalen falt igjennom, men fant aldri sted. Selskapet planla å bruke henne for cruise i Amazonas. Skipet ble ikke brukt frem til hun ble lagt ut for salg.

I Hurtigruten

MS «Atlântida» ble kjøpt av Hurtigruten AS den 25. juni 2015, og fikk det midlertidige navnet «Norway Explorer». Det ble arrangert en konkurranse på Hurtigrutens Facebook-side hvor man kunne komme med forslag til navn til det nye skipet. Den 4. september 2015 fikk hun navnet «Spitsbergen». Vinneren ble Erlend Baldersheim.

I høsten 2015 gikk skipet til Fosen Yard i Rissa, der hun ble liggende i dokk og ombygget i perioden 2015 til 2016. Under ombyggingen ble bildekket fjernet og det ble bygget flere lugarer med en kapasitet på 243 køyeplasser, skipets akterende ble fullstendig endret, og fikk bl.a. en såkalt "ducktail" nede ved vannlinjen (som skal endre og hjelpe skipets drivstoffsforbruk). Etter en vellykket prøvetur gikk skipet på sin første rundtur i Hurtigruten med jomfrutur fra Bergen den 21. juni 2016, hvor hun seilte parallelt med MS «Lofoten» og anløpte i utvalgte havner på dagtid frem til 6. september.[1] Den 7. september gikk MS «Spitsbergen» inn i vanlig hurtigrutetrafikk for første gang, og MS «Midnatsol» gikk da ut av rute for å seile til Antarktis. Dette gjaldt i vinterhalvåret til og med 2020.

Skipsdåp i Svolvær[rediger | rediger kilde]

Den 6. juli 2016 ble «Spitsbergen» døpt i Svolvær av ekspedisjonsfareren Cecilie Skog[2][3] med arrangement som inkluderte besøk av nordgående hurtigrute MS «Midnatsol» og sydgående hurtigrute MS «Richard With», (som fikk ruteendringer pga. skipsdåpen) og musikalske opptredener fra det nordnorske bandet Violet Road. Skipet fikk navnet etter den største øya i øygruppen Svalbard, stedet der Hurtigrutens grunnlegger Richard With startet arktisk ekspedisjonsturisme i 1896. Dåpen er den første skipsdåpen Hurtigruten har hatt på ni år, og er i tillegg første gang Hurtigruten døpte et skip i Svolvær, som har siden starten i 1893 hatt anløp av hurtigruten. Skog er den første og eneste kvinne som har gått på ski fra fastlandet til Nordpolen.[4]

Arktiske farvann

Etter at MS «Midnatsol» vendte tilbake i hurtigrutetrafikk, seilte skipet på arktiske farvann våren og sommeren 2017 med ekspedisjonsturer til Canada.[trenger referanse] Hun seilte også til Island, Grønland og Svalbard.[trenger referanse] Lasterommet er bygd for å ta med Zodiac-båter, med egne ramper for å ta båtene og passasjerene ut når de skal på oppdagelsesferd. Egne vasker og desinfiseringssoner er også installert ombord. Dette fordi renhold i forhold til smitte mellom ulike land er svært strengt, og skal gjennomføres etter utflukter.

I og med at det baseres en del på utenlandske gjester, blant annet amerikanere, er helsekravene høyere enn mange andre steder. Blant annet er det bygget en helt ny bysse for å tilfredsstille disse kravene.[5][6]

I 2019 gikk den rundt Svalbard, noe som ble vist i serien Svalbard minutt for minutt på NRK2 i februar 2020.

Skipet

MS «Spitsbergen» er 97,5 meter (319 fot) lang og 18 meter (59 fot) bred, hun har en dypgående på 5,2 meter (17 fot) og en bruttotonnasje på 6,820 BT. Skipet har en passasjerkapasitet på 335 passasjerer og en køyekapasitet på 243 køyeplasser som er fordelt på 102 passasjerlugarer, inkludert åtte suiter med balkong. Hennes mannskap er på rundt 50 besetningsmedlemmer.

Skipet har seks dekk som er tilgjengelig for passasjerer. To av dekkene var opprinnelig bildekk som ble drevet via en akterrampe og en rampe arrangert midtskips. Før konverteringen hadde hun 27 lugarer tilgjengelig, hvorav 17 var doble og 10 var fire-sengs lugarer. Totalt hadde skipet en godkjent passasjerkapasitet på 750 passasjerer.

Maskin

Skipets fremdriftssystem er diesel-elektrisk. Elektrisk kraft blir produsert av to par dieselgeneratorer levert av Anglo Belgian Corporation. Disse er to 16-sylindrede V-motorer og to seks-sylindrede rekkemotorer. Skipet har også en nødgenerator. Skipets fremdrift besørges av to SP 35 CRP elektriske kompass-thrustere (azimuth-thrustere) levert av den finske produsenten Steerprop. De to 3-blads propellene roterer hver sin vei, og blir drevet av trefasede elektromotorer fra Siemens. Skipets toppfart er 16 knop (ca. 30 km/t).