Vesteraalens Dampskipsselskap

MS «Lofoten» (kallesignal LIXN) er et tidligere hurtigruteskip eid av Sørlandets maritime videregående skole.

Skipet ble sjøsatt 7. september 1963 i Oslo for Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) på Stokmarknes. Rederiet var fra 1893 selve pioneren i hurtigrutefarten. Innredningen fulgte samme hovedprinsipp som de øvrige etterkrigsskipene med 1. plass midtskips og 2. plass akter.

Skipet hadde byggnummer 547 ved Akers mekaniske verksted i Oslo, og ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) 27. februar 1964. MS «Lofoten» gikk i ordinær hurtigrutetrafikk fram til 2002, da det ble tatt ut av rute 2. februar 2002 på grunn av krav til sikkerhet som medførte omfattende ombygging av skipet.

Etter mindre ombygninger og endringer var hun tilbake i ordinær trafikk etter salget av MS «Lyngen». Hun var da det eneste gjenværende skip fra etterkrigsflåten som fortsatt gikk i ordinær hurtigrutetrafikk. Skipet ble erklært verneverdig av riksantikvaren 3. januar 2001.[1]

Skipet har blitt modernisert og oppgradert flere ganger, men utseendemessig har hun ikke blitt endret vesentlig. I 2015 fikk «Lofoten» tilbake VDS' skorsteinsfarger og baug-rosetter, slik at hun fremstår som ved overleveringen i 1964.

Sørlandets Maritime Videregående Skole tok skipet i bruk som skoleskip fra 23. august 2021.

Historie

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Lofoten» var det tolvte nybygget etter krigen. Det var det andre hurtigruteskipet som ble bygget i Norge etter krigen. Kontraktssummen var omtrent 17 millioner kroner i dagens kurs.

Det hele startet i 1962 da Samferdselsdepartementet inngikk kontrakt med hurtigruteselskapene om fornying av hurtigruteavtalen fra perioden 1963–1968. VDS fikk klarsignal og kunne endelig kontrahere en avløser for Hurtigrutens siste dampskip, DS «Lofoten», fra 1932. VDS var derfor ikke sen med å undertegne en kontrakt med Akers mekaniske verksted i Oslo. Allerede 6. februar 1962 var kontrakten klart. Akers byggenummer 547 skulle formes over samme lest som skipet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab fikk levert i 1960 ved navn MS «Harald Jarl». Byggingen av MS «Lofoten» startet 6. februar 1963.

MS «Lofoten» ble døpt av Asbjørg Bergsmo og sjøsatt 7. september 1963. Etter overleveringen til VDS 27. februar 1964, ble skipet satt inn i hurtigrutetrafikk på nordgående fra Bergen 5. mars 1964 og erstattet DS «Vågan» (tidligere DS «Lofoten»). «Vågan» fortsatte i hurtigrutetrafikk inntil nye MS «Nordnorge». ble levert i juni 1964. I perioden 1968 til 1982 gikk skipet også i ekspressruten (utvidet hurtigrute) innom Svalbard. 14. mars 1970 grunnstøtte hun i Risøyrenna. 29. juli 1972 gikk skipet på en sandbanke utenfor Longyearbyen på Svalbard, men kunne fortsette ruten uskadet. 17. juni 1976 kolliderte hun med Det Nordenfjeldske Dampskibsselskabs hurtigruteskip MS «Erling Jarl». I april 1977 seilte MS «Lofoten» på cruise til Shetland og Orknøyene, og 19. juli samme år grunnstøtte skipet i Tjeldsundet på vei til Svalbard i ekspressruten. Skipet fikk skader på skroget, men kunne gå for egen maskin til Harstad der hun fikk utført en nødreparasjon ved Kaarbø mekaniske verksted. Skipet seilte til Nylands mekaniske verksted i Oslo for å repareres, og 8. august 1977 var hun tilbake i hurtigrutetrafikk. Fra 19. oktober til 5. november 1980 lå MS «Lofoten» i dokk ved Aalborg Værft i Danmark for å oppgraderes og moderniseres. 2. plass spisesal ble erstattet av fire store lugarer, og skipet ble gjort om til énklasse-skip (ingen klasseinndeling). Hovedmotoren ble også overhalt under dette verkstedoppholdet.

Fra 14. til 31. oktober 1985 var MS «Lofoten» igjen i dokk ved Aalborg Værft i Danmark. Denne gangen ble innredningen pusset opp og modernisert, samt at enkelte lugarer på B-dekket fikk dusj og toalett. Den tidligere røykesalongen akter ble gjort om til bar med musikkanlegg og dansegulv. Skroget fikk skiftet ut noen stålplater og ble malt i lyseblått (samme blåfarge som VDS' skorsteinsmerke). Det blåfargede skroget var et design-eksperiment som ble avsluttet i 1986, da skipet fikk den tradisjonelle svartfargen tilbake. Køyekapasiteten ble redusert til 223 køyeplasser fordelt på 91 lugarer etter ombyggingen.

Den 1. januar 1988 fusjonerte Vesteraalens Dampskibsselskab med Ofotens Dampskibsselskab (ODS) og dannet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). Skipet fikk nytt skorsteinsmerke og hjemmehavn Narvik, men beholdt navnet. 30. september 1988 ble MS «Lofoten» solgt til Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR) for 20 millioner kroner. Hun fikk nytt skorsteinsmerke og hjemmehavn Hammerfest, men beholdt navnet. Mens hun var i FFRs eie ble hun påmalt en lyseblå stripe over lugarvinduene på brodekket. FFR håpte å kunne kontrahere et nytt hurtigruteskip, men måtte i 1995 innse at et nytt skip ville bli altfor kostbart. Etter å ha blitt oppgradert ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen i januar 1996, ble MS «Lofoten» solgt tilbake til OVDS 1. februar 1996 og endret hjemmehavn til Narvik igjen. Køyekapasiteten var nå 184.

Den 30. mai 2001 ble skipet erklært verneverdig av riksantikvaren. Den 2. februar 2002 ble hun tatt ut av hurtigrutetrafikk, men ble satt inn igjen i desember samme år som erstatning for MS «Nordnorge» som seilte på cruise i Antarktis. Fra 2004 til 2006 gikk hun i cruisefart på Vestlandet og i Lofoten om sommeren, og som erstatningsskip i vinterhalvåret. I mars 2006 fusjonerte Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og dannet Hurtigruten Group, senere omdøpt til Hurtigruten ASA. Skipet fikk atter en gang nytt skorsteinsmerke, men beholdt navnet og hjemmehavnen. Etter salget av MS «Lyngen» i 2007, ble MS «Lofoten» satt inn i fast helårsrotasjon i hurtigruten igjen. I mars 2014 kunne hun feire 50-årsjubileum som hurtigruteskip, og vinteren 2015 ble interiøret restaurert tilbake av Fiskerstrand Verft AS til slik det var i 1964, samt at baugrosettene ble montert igjen, og skorsteinen ble også malt i VDS' farger.[2][3] Dette konseptet bygde på historikken og arven som MS «Lofoten» stod for, og suksess ble det.

Tiden etter Hurtigruten

Da ny statlig kystruteavtale gjeldende fra 2021 ble kjent, var det klart at MS «Lofoten» siste sesong ville bli avsluttet i desember 2020. Kravet om universell utforming lot seg ikke realisere. Men sortien kom brått og overraskende allerede 18.mars i fjor, den gamle flotte dama fikk stoppordre pga pandemien og gikk umiddelbart til Hammerfest for å ligge i opplag. I september ble hun flyttet til Ålesund og tatt forsvarlig hand om av sitt trofaste mannskap på omlag 10-15 forskjellige manskap for å holde skipet i perfekt stand slik hun alltid var. Hurtigruten meldte den 9. November at også de siste rundreisene i 2020 med M/S «Lofoten» var avlyst.

1. januar 2021 ble skipet solgt til en pris av 20 millioner norske kroner til Sørlandets maritime videregående skole med OSM Thome som operatør. 326 000 timer hadde skipet da det ble levert til Kristiansand. Hovedmotoren «burre» går rundt med kun 170 omdreininger i minuttet, men med et sinnsykt høyt dreiemoment - og stemplene er 42 cm i diameter. Motoren blir smurt manuelt med oljekanner. «Dette blir et ypperlig skoleskip. Om bord her lærer man å håndtere et skip på den tradisjonelle måten. Det er nyttig å ta med seg uansett hva slags skip man skal jobbe på. Teknologien er tradisjonell og gammel, men fortsatt relevant. I tillegg er skipet oppgradert på svært mange områder med blant annet nye hjelpemotorer, ny elektrisk tavle og aircondition. Kombinasjonen av nytt og gammelt gir optimale muligheter i undervisningssammenheng» var uttalelsen fra skolen da de meldte de hadde kjøpt gamle Lofoten.

MS Lofoten er etterfølgeren til det utrangerte skoleskipet MS «Sjøkurs», som også er et tidligere hurtigruteskip av samme generasjon og har siden blitt omdøpt til det opprinnelige navnet MS «Ragnvald Jarl» etter å ha blitt solgt til Vestland Classic som har skipet i Gdansk i Polen for oppussing og restaurering til Original stand slik hun oppsto da det var nytt. Skipet var på sin første tokt som skoleskip kort tid etter hun ble solgt og tok turen til Oslo. Jauar 2022 var skipet i tørrdokk hos OneCo. Senere i 2022 var skipet blant annet på tokt til Sandefjord, Bergen og Oslo. Skipet deltok og på Arendalsuka dette året. Den 8. mars 2023 la skipet ut på tokt til Stavanger. Allerede 19. april la skipet nok engang fra kai I Kristiansand for tokt til Bergen, Åndalsnes og Ålesund. Litt senere samme år nærmere bestemt September var skipet nok engang klar for ny tokt til Horten, Fredrikstad, Oslo.

I januar-februar 2024 var skipet i et lengre opphold hos Horten Skipsreparasjoner for 60-årsklassing med tykkelsemålinger av stål, inspeksjoner av tanker etc. Dette var først og fremst en inspeksjon og ingen større oppgraderinger på noe ble utført utenom ankerkassen. 1. mars 2024 inviterte Sørlandets maritime videregående skole inn besøkende for å feire 60-årsjubileum der det ble servert kaker, brus, omvisning av skipet samt en presentasjon om skipets historie helt fra kontrakten i 1962 helt fram til 2024. Like etter dette var skipet på tokt til Bergen der hun la fra kai 8. mars 2024. Skipet var på sin lengste tokt noen gang som skoleskip april 2024 der hun var blant annet innom Ålesund, Trondheim og Eidfjord.

Skipet har og siden skolen tok over det vært med på Arendalsuka, noe som det og skal bli med på i 2024.

Skipet

MS «Lofoten» er bygd i stål, bortsett fra overbygget på brodekket som er utført i aluminium. Bruttotonnasjen er 2 621 bruttoregistertonn, nettotonnasjen er 1 099 nettoregistertonn og lasteevnen er 700 dødvekttonn. Skipet har to kjølerom, og totalvolumet på lasterommene er 708 m³. Lasting og lossing foregår ved hjelp av en skipskran, og lasterommene er beskyttet av en lasteluke på fordekket. Hovedmotoren er lisensbygd av Akers mekaniske verksted og er en 7-sylindret totakts Burmeister & Wain DM742 VT2 BF90 dieselmotor. Dagens motor er den originale fra 1963, og ytelsen er 2 447 kW (3 325 hestekrefter), noe som ga en toppfart på 17,5 knop på prøveturen. Ved overleveringen hadde skipet tre generatorer levert av Bergens Mekaniske Verksted av typen RTGB-3. I 2003 ble en fjerde generator som fungerer som nødgenerator installert. Nødgenereratoren er levert av Volvo Penta og er av typen TAMD 103 A.

I 2013 ble alle tre generatorene byttet ut, nødgeneratoren ble da også byttet. Generatorene ombord er av Volvo Penta og er av typen RTGB-3. Total spenning ombord er på 220 V. Hjelpekjeleen ombord er fortsatt den originale og er lever av Aalborg Værft og er av typen NO 2109. Hjelpekjele avgass oppvarmet levert av Akers mekaniske verksted og har nummer 1526. Kranen ombord er 12 m lang og har en løftekapasiteter på 3 tonn og har betegnelse D02001C01003W02 levert av Molde Stålprodukter AS. Hydraulikken til kranen er levert av Brattvaag Hydraulik AS. Skipet har et forbruk: 420 ltr/t og boring / slag: 420 mm / 900 mm. Propellen ombord på Lofoten er av merket Liaaen Skipsverft & Mek. Verksted, og har nummer 288. Typen er en S 90 propell. Produsert 1963.

MS «Lofoten» har fire dekk og hadde ved overleveringen 53 køyeplasser på 1. plass (1. klasse), og 180 køyeplasser på 2. plass. I 2009 hadde skipet 171 køyeplasser fordelt på 91 lugarer, og ingen klasseinndeling. Mastehøyden er 26 meter, og IMO-nummeret er 5424562.

Verdensrekord

Klokken 14:59 lørdag 18. juli 2015 hadde skipet vært 300 000 timer til sjøs, og den originale hovedmotoren hadde da vært i drift i 34,2 år (driftstid) og drevet skipet over 4 millioner nautiske mil. Ingen annet skip har en hovedmotor med så mange gangtimer.[4] Skipet har krysset polarsirkelen 3 000 ganger, 1 500 ganger nord- og 1 500 ganger sørgående.