Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap

DS «Erling Jarl» (kallesignal JSNP / LDUK) var et hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1895. Skipet var byggnummer 73 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). DS «Erling Jarl» var det første skipet som var spesialbygd for hurtigrutetrafikk, og hun gikk i fast rotasjon i perioden 1895 til 1937. I 1941 forliste skipet og sank. Vraket ble solgt og hevet, og etter reparasjon ble hun omdøpt til DS «Bodø» og utleid til Ofotens Dampskibsselskab (ODS). I februar 1943 grunnstøtte hun nær Brønnøysund og sank. Vraket ble hevet i 1960 og hugget opp i Sandnessjøen.

Historie

Bakgrunn

Da Det Bergenske Dampskibsselskabs (BDS) DS «Sirius» ble det andre hurtigruteskipet i 1894, ble BDS og NFDS enige om å samarbeide om hurtigrutetrafikken. BDS skulle ha seilingene det første og tredje året, mens NFDS skulle ha det andre og fjerde året.

På en generalforsamling i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab 4. oktober 1894 ble det besluttet å kontrahere et nytt skip til rederiets forestående inntreden i hurtigruten. Anbudet på 265 000 kroner fra Trondhjems Mekaniske Værksted ble akseptert. Skipet skulle tilfredsstille klasse 1.A.1 etter Det Norske Veritas' retningslinjer. Skipet var planlagt å være 1,7 meter kortere, men NFDS' overingeniør endret tegningene. Flere modifikasjoner ble gjort på tegningene, og kjøpesummen steg til 295 000 kroner. Byggekontrakten ble undertegnet i desember 1894. DS «Erling Jarl» var det første større skipet som ble bygd ved TMV.

NFDS

DS «Erling Jarl» ble som det første spesialbygde hurtigruteskipet overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab 9. desember 1895. Kort tid etter erstattet hun rederiets DS «Olaf Kyrre», og ble satt inn i hurtigrutetrafikk. Allerede 17. desember ble skipet levert tilbake til TMV for å utbedre fødevannspumpen. 2 uker senere var reparasjonen ferdig, og hun returnerte til hurtigruten igjen. 7. januar 1896 grunnstøtte DS «Erling Jarl» i Grøtsundet nord for Tromsø, og måtte i dokk for å få reparert propellen. 13. oktober samme år grunnstøtte skipet ved Rolnæsholmen ved Harstad. Maskinrommet tok inn vann, og hun ble slept av DS «Haalogaland» til Harstad hvor en provisorisk tetting ble utført. 14 dager senere ble skipet slept til Trondheim for reparasjon. 17. april 1897 gikk hun på et skjær ved Agdenesfjorden. Denne gangen greide skipet å komme seg av skjæret ved egen hjelp, men var ute av drift til 1. juli samme år.

29. juni 1908 ble DS «Erling Jarl» oppgradert ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Hun fikk ny hovedkjele, skorstein og fokkemast samt at skroget ble forlenget med 4,5 meter. Ombyggingen kostet omkring 200 000 kroner, og tonnasjen ble økt til 737 brt. Den 23. februar 1909 var skipet tilbake i hurtigrutetrafikk. I dårlig vær 15. mars 1924 rente hun i senk motorkutteren MK «Sjøstjernen» utenfor Vardø. To mann omkom i ulykken. I juni 1937 ble DS «Erling Jarl» erstattet av DS «Prins Olav». Hun ble lagt i opplag i Trondheim, men ble innimellom brukt som avløserskip i hurtigruten.

Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 ble skipet rekvirert av de allierte styrkene i Norge, og ble satt inn som transportskip i Nord-Norge. DS «Erling Jarl» kom uskadet fra krigshandlingene i Nord-Norge, og i juli 1940 var hun tilbake i hurtigrutetrafikk. 28. januar 1941 på nordgående grunnstøtte skipet og sank ved Brønnøysund. 1 person mistet livet i forliset.

ODS

Vraket av DS «Erling Jarl» ble kjøpt av Erling Sannes i Bodø og hevet. I april 1942 var hun ferdig reparert og ombygd, og ble døpt DS «Bodø». Skipet ble leid ut til Ofotens Dampskibsselskab og skorsteinen fikk ODS' farger. 27. februar 1943 grunnstøtte skipet ved Bogskjærene nord for Brønnøysund. Hun sank på dypt vann, og ble liggende til 1960 da vraket ble hevet. Denne gangen ble hun ikke reparert, men ble hugget opp i Sandnessjøen.

Skipet

Ved levering i 1895 var DS «Erling Jarl»s tonnasje 677 bruttoregistertonn og 407 nettoregistertonn. Etter forlengelsen i 1908 var tonnasjen 737 bruttoregistertonn, 426 nettoregistertonn, og lasteevnen var 250 dødvekttonn. Lasterommene var plassert foran overbygget, noe som var uvanlig for datidens kystskip. Denne løsningen gjorde lasting og lossing lettere når kaien var for kort, eller når ekspedisjonsbåt måtte brukes. Designet hadde imidlertid en negativ effekt på skipets sjøegenskaper; når hun var fullastet og gikk med full fart, hadde hun en tendens til å grave baugen dypt i sjøen. Hovedmaskinen var en trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk på 163 psi, bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 810 ihk (indikerte hestekrefter) og 124 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. Skipet var bygd i stål, og var i 1907 sertifisert for 200 passasjerer i kystfart og 358 i lokalfart. DS «Erling Jarl» hadde tre passasjerklasser med 1. plass (1. klasse) og 2. plass lugarene og salongene på hoveddekket. 1. plass lå akter, 2. plass midtskips og 3. plass forut. Skipets skrog var gråmalt til å begynne med, men ble senere malt svart som de andre skipene til rederiet.