Det Stavangerske Dampskibsselskab AS (DSD) er et transportselskap etablert i 1855, med hovedkontor i Stavanger.[1][2][3] Selskapet eies av familien Hermansen, gjennom holdingselskapet Folke Hermansen AS,[3] etter at Folke Hermansen fikk kontroll over selskapet i 1991.[4]

Styreleder er Yuhong Jin Hermansen,[3] mens daglig leder og konserndirektør siden 2015 er Ingvald Løyning.[3][5]

DSD-konsernet, hvor Det Stavangerske Dampskibsselskab AS (DSD) er morselskap, er hel- eller deleier av fire virksomheter.

• DSD Shipping AS, et tankrederi mer råoljetankskip og produkttankskip.[6]

• DSD Cargo AS, et rederi og transportselskap med en allsidig flåte og linjetrafikk mellom de skandinaviske landene, de baltiske stater, Polen og Tyskland.[7]

• Norled AS, et rederi som driver ferje- og hurtigbåtsamband i hele Norge, og er et av Norges største selskap innen sjøveis passasjer- og biltransport.[8]

• Tide AS, et av Norges og Danmarks største busselskap. Forretningsområdene er offentlig busstransport, ekspress- og flybusstilbud, samt charter- og reiselivsvirksomhet.[9]

Historie[rediger | rediger kilde]

Under et begravelsesselskap på Jelsa i 1854 diskuterte handelsmannen Ole Thorsen ideen om å starte et dampskipsselskap som skulle drive rutefart på fjordene i Ryfylke. Det var flere betydningsfulle menn til stede under begravelsen og tanken slo an. Ideen ble siden drøftet i flere avisartikler høsten 1854.[10]

I en stor artikkel i «Stavanger Amtstidende og Adresseavis» blir det pekt på behovet for bedre kommunikasjon mellom Stavanger og Ryfylke. Løsningen mente man måtte være et dampskip, som ukentlig kunne anløpe Sand. Stavanger Handelsforening kom raskt på banen og på generalforsamlingen 9. november 1854 ble det tegnet aksjer for 4600 spesidaler til kjøp av et fremtidig dampskip. Den øvrige aksjetegningen gikk likevel tregt. Det viste seg å være liten interesse for prosjektet fra landdistriktene i Ryfylke og ved utgangen av året var det tegnet drøyt 100 aksjer.[10]

12. februar 1855 var det likevel klart for konstituerende møte i det som skulle bli Det Stavangerske Dampskibsselskab. De innbudte aksjetegnerne ga direksjonen fullmakt til å kjøpe et dampskip med 50-60 hestekrefter. Båten ble kontrahert i Skottland. Den skulle være på 90 fot, med en bredde på 22 fot, og kunne gjøre 9-10 knops fart. Om formiddagen tirsdag 30. oktober 1855 kom skipet med navnet «Ryfylke» til Stavanger, med kaptein Johan Gjemre på broen. Skipet var en sensasjon og skapte stor oppsikt. Lørdag 3. november la «Ryfylke» la ut på prøveturen med innbudte gjester og betalende passasjerer, og onsdag 7. november 1855 gikk den første ordinære turen.[10]

Det skulle vise seg at driften skulle bli vanskelig. Det var altfor lite inntekter til å dekke driften. Inntekter på postfrakt gjorde det noe enklere, men likevel ble det på generalforsamlingen i 1858 satt fram forslag om å avvikle selskapet. Et vedtak i Stortinget om statsbidrag til den private dampskipsfarten ble et vendepunkt. Samtidig var Stavanger i en rivende utvikling i disse årene. Sildefisket var godt, noe som la grunnlaget for mye av seilskipsfarten og handelsstandens velstand. I 1867 fikk DSD sitt andre skip, dampskipet «Stavanger». Det var på 125 fot, og kostet 26.000 spesidaler. I 1869 kom «Haukelid» og året etter «Skjold». Da ble «Ryfylke» tatt ut av ordinær drift, og brukt som reserveskip. Fra da gikk selskapet med overskudd.[10]

I nyere tid har DSD hatt en rekke vanskelige år bak seg. Fra 2011 til 2015 hadde det tradisjonsrike Stavanger-selskapet et samlet underskudd før skatt på 770 millioner kroner. I 2016 ble det positive tall på bunnlinjen for første gang siden 2010, da resultatet før skatt endte på 71,8 millioner kroner. Årsaken var spesielt en kraftig forbedring i ferjeselskapet Norled som trakk opp resultatet, samt at tankrederiet DSD Shipping gikk bedre.[11]

2017 ble enda bedre, da konsernet omsatte for 5,9 milliarder kroner, en økning på 70 prosent fra 3,5 milliarder året før, mens resultat før skatt endte på 68 millioner kroner. Årsaken til den enorme veksten var at DSD i 2017 ble eneeier i busselskapet Tide, som deretter ble tatt av børs og gjort til et datterselskap i konsernet, samt at transportselskapet Nor Lines som lenge hadde slitt med lønnsomheten, ble solgt til Samskip.[12][13]

Flagg og logo[rediger | rediger kilde]

Flagget og motivet som DSD benytter som logo går tilbake til 1903. Motivet ble til ved at de ansatte i rederiet ble oppfordret til å komme med forslag, og et utkast utformet av styrmann Ommund Thingbø vant frem. Det er uklart hvor Thingbø hentet ideen, men basisen var de tre røde ringene som var malt rundt skorsteinene til Det Stavangerske Dampskibsselskab sine skip. På den tiden var det også på mote med stjerner i flagget, noe som da også ble et element i motivet.[14]

Flagget har ført til kontroverser, da det nesten er prikk lik flagget til øystaten Puerto Rico. To ganger har Puerto Rico formelt henvendt seg til Det Stavangerske Dampskibsselskab for å få selskapet til å endre flagget, første gang gjennom det norske Utenriksdepartementet på 1950-tallet. Jurister har slått fast at siden flagget ble utformet mange år før Puerto Rico fikk sitt, er det ikke brudd på internasjonale regler. Flaggene er heller ikke helt like, da stjernen i rederiets flagg står litt på kant i forhold til den i det puertorikanske flagget. Selv om Puerto Ricos flagg faktisk er åtte år eldre enn flagget til DSD, ble det ikke offisielt godkjent som nasjonalflagg før i 1952. Puerto Rico er heller ikke en uavhengig stat, og deres flagg kan kun heises på offisielle bygg sammen med det amerikanske Stars and Stripes.[14]