Det Bergenske Dampskipsselskap

DS «Hera» (kallesignal JPBG) var et hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Thomas Wilson & Sons i Hull, Storbritannia i oktober 1889. Skipet var byggnummer 322 ved Earle´s Shipbuilding & Engineering i Hull og ble døpt DS «Juno». I 1899 ble hun kjøpt av Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS), og omdøpt til DS «Hera». Hun gikk i Hamburg-ruten frem til 1910, da skipet ble satt inn som erstatningsskip i hurtigruten. Fra 1913 til 1931, gikk hun i fast rotasjon i hurtigruten. I mars 1931 forliste hun på Finnmarkskysten. 6 mennesker omkom.

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Hera er en asteroide som ble oppdaget i 1868.

Historie

Etter overleveringen i 1889 ble skipet døpt DS «Juno» og satt inn på Wilson Lines' ruter blant annet mellom Storbritannia og Norge. I april 1899 ble skipet kjøpt av Det Bergenske Dampskibsselskab for 298 000 kroner og omdøpt DS «Hera». Etter kjøpet ble skipet modifisert ved Akers mekaniske verksted i Oslo og satt inn på ruten Hamburg – Kristiansand – Vadsø. I 1906 ble hun igjen oppgradert ved Akers mekaniske verksted og fikk blant annet ny kjele.

I hurtigruten

Da Det Bergenske Dampskibsselskabs hurtigruteskip DS «Astræa» forliste i januar 1910, ble DS «Hera» satt inn som erstatning. Dette var i begynnelsen tenkt som en midlertidig løsning, men etter tre år i ruten ble skipet oppgradert og satt inn i fast rotasjon mellom Bergen og Vadsø. 26. september 1914 på sørgående i dårlig sikt grunnstøtte hun ved Oddane, en gruppe holmer like sør for Florø i Sogn og Fjordane. Skipet ble trukket av grunnen og reparert i Bergen. I 1920 ble DS «Hera» ombygd ved Storemøllens mekaniske verksted i Sandviken, Bergen. Hun fikk ny innredning på 1. plass (1. klasse) og ny røkesalong.

Forliset

Om natten til 17. mars 1931 på sørgående gikk DS «Hera» fra Havøysund mot Hammerfest med 62 mennesker ombord. Det blåste liten storm, og snødrev gjorde at sikten var svært dårlig i nattemørket. Skipet seilte derfor på bestikk (navigerte ved hjelp av kompass, klokke, logg og tidligere nedtegnede seilingsdata). Den sterke vinden gjorde at avdriften ble større enn forventet, og DS «Hera» gikk på et skjær ved Havøygavlen like nord for Havøysund i Måsøy kommune, Finnmark.

Skipet begynte å brekke foran styrhuset, og grov sjø og storm gjorde det umulig å sette ut livbåtene. Andrestyrmann Einar Ramm meldte seg frivillig til å forsøke å få en redningsline til land. Han festet linen rundt livet, og på tredje forsøk greide han å komme seg i land og fikk spent opp linen. En provisorisk redningsstol ble laget av to redningsbøyer, og 56 mennesker ble heist i sikkerhet. Ramm ble tildelt Medaljen for edel dåd i gull for sin innsats.[1] På tross av Ramms redningsdåd omkom seks mennesker i forliset. Vraket av DS «Hera» lå lenge på skjæret før det brakk opp.

Skipet

DS «Hera» var bygd som et kombinert laste- og passasjerskip med hovedvekt på last. Skipets tonnasje var ved levering 1 097 bruttoregistertonn, 617 nettoregistertonn, og lasteevnen var 900 dødvekttonn. Etter modifikasjonene i 1899 ble hun ommålt til 1 073,9 bruttoregistertonn og 644,93 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 165 psi. Oppgitt ytelse var 1 000 ihk (indikerte hestekrefter) og 182 nhk (nominelle hestekrefter). Skipet var bygd i stål og hadde 100 køyeplasser. DS «Hera» var i 1907 sertifisert for 350 passasjerer i kystfart, 600 i lokalfart og 100 i europeisk fart. Etter ombyggingen i 1912/1913 hadde DS «Hera» 58 køyeplasser fordelt på 20 på 1. plass (1. klasse), 8 på 2. plass, og 30 på 3. plass. I 1920 ble 2. og 3. plass slått sammen til en rommelig 3. plass, og skipet ble dermed hurtigrutens første toklasse-skip. DS «Hera» hadde åpen bro med bestikklugar under.