Vesteraalens Dampskipsselskap

DS «Finmarken» (kallesignal MHRD / LDVK) var et hurtigruteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i september 1912. Skipet var byggnummer 151 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), og kontraktsummen var 543 830 kroner. Skipet gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1912 til 1956, bare avbrutt av verkstedopphold. Ved leveringen av MS «Finnmarken» i 1956 ble DS «Finmarken» omdøpt DS «Vågan». I 1957 ble hun solgt til Rogaland sjøguttskole og omdøpt DS «Gann». I 1960 ble skipet solgt til nederlandske opphuggere.

Historie

Bakgrunn[

Vesteraalens Dampskibsselskab på Stokmarknes fikk kontrakten da den femte ukentlige hurtigruteseilingen fra Bergen til Vadsø ble opprettet i 1911. Rederiet satte inn DS «Richard With» i ruten, og brukte det aldrende skipet DS «Vesteraalen» fra 1891 på seilingene fra Trondheim. Dette var å anse som en midlertidig løsning, og 21. juli 1911 besluttet styret i VDS å kontrahere et nytt hurtigruteskip. 26. august 1911 tegnet VDS kontrakt med Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) på byggingen, og skipet ble sjøsatt 24. juni 1912. Overlevering og prøvetur fant sted i begynnelsen av september 1912.

I hurtigruten

7. september 1912 ble DS «Finmarken» satt inn i hurtigrutetrafikk for første gang, og avløste DS «Vesteraalen». Hun erobret det uoffisielle «Vestfjordens Blå Bånd» i 1912, og beholdt det frem til 1926. 26. juni 1922 ble Risøyrenna innviet av DS «Finmarken» med Kong Haakon og stortingspresidenten ombord. 4. desember 1936 grunnstøtte skipet ved Hanøy i Raftsundet.

Ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Finmarken» i Måløy på sørgående. Hun ble straks rekvirert av den norske marinen, og benyttet til å transportere tropper til Nordfjordeid og deretter skjult i Hyen. De tyske styrkene nærmet seg raskt, og da de inntok Sandane besluttet kaptein Falck å prøve å unnslippe. I tåke og med 7 manns besetning førte han skipet ut fjorden for å prøve å ta seg over til Shetland. DS «Finmarken» hadde ikke nok kull ombord til overfarten, og seilte i stedet nordover. 9. mai 1940 ankom skipet hjemmehavnen Stokmarknes tom for kull. 8. juni gjorde hun et nytt forsøk på å nå Storbritannia, men måtte snu da tyske bombefly gikk til angrep. Da de norske styrkene kapitulerte, lå skipet på verksted i Tromsø for å utbedre skadene hun fikk under flyangrepet. Hurtigruten begynte snart å gå igjen, og DS «Finmarken» seilte nesten uavbrutt gjennom hele krigen. Under tvangsevakueringen av Finnmark høsten 1944 var skipet en kortere periode rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten.

Etter krigen var hurtigruten redusert til 1 ukentlig avgang på strekningen Trondheim–Tromsø. DS «Finmarken» var ett av bare tre hurtigruteskip som fremdelses var i trafikk. 5 år med krigstjeneste gjorde at skipet sårt trengte vedlikehold og oppgraderinger. I desember 1945 ble hun avløst av DS «Dronningen», og gikk til Götaverken i Göteborg for å bygges om og moderniseres. Skipet fikk nytt midtskipshus og dekkshus akter, samt oljefyringsanlegg for kjelen. 26. november 1946 var arbeidet fullført, og DS «Finmarken» fortsatte i fast rotasjon i hurtigruten. Vesteraalens Dampskibsselskab besluttet at det nye hurtigruteskipet de hadde under bygging skulle døpes MS «Finnmarken». I januar 1956 ble DS «Finmarken» derfor omdøpt DS «Vågan», og sin siste rundtur som hurtigrute ble avsluttet 8. juli 1956 etter 44 års tjeneste.

Etter hurtigrute-karrieren

Etter å ha ligget i opplag i nærmere ett år, ble DS «Vågan» solgt til Rogaland Sjøguttskole for 600 000 kroner i januar 1957 til erstatning for det eldre skoleskipet DS «Gann», som nå ble solgt til opphugging. «Vågan» overtok så navnet «Gann», og ble gråmalt. Hun fungerte som skoleskip, og gikk i cruisetrafikk langs norskekysten i sommersesongene. I desember 1960 ble skipet solgt for 360 000 kroner til Holland Scheepswerft en Machinehandel i Nederland for opphugging. 1. plass (1. klasse) røkesalong ble tatt ut og står nå utstilt på Bergens Sjøfartsmuseum. Resten av innredningen ble solgt til interessenter som planla å bruke den i et motell. Motell-planene ble aldri realisert, og en forretningsmann kjøpte innredningen og bygde Villa Finmarken utenfor Apeldoorn i Nederland. I 2003 ble en del av salongen og innredningen kjøpt tilbake av Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. Delene var i oktober 2008 under restaurering, og ble oppbevart i en container bak museumsskipet MS «Finnmarken» fra 1956.

Skipet

Ved levering var DS «Finmarken»s tonnasje 1 119 bruttoregistertonn, 659 nettoregistertonn, og lasteevnen var 589 dødvekttonn. Etter oppgraderingen i 1946 var tonnasjen 1 197 bruttoregistertonn,, 836 nettoregistertonn, og lasteevnen var 350 dødvekttonn. Hun hadde 3 lasterom, 2 forut og ett akter. Totalvolumet på lasterommene var 494 m³ hvorav 354 m³ var isolert. Lasting og lossing foregikk med kraner på forskipet og akterskipet. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 1 550 ihk (indikerte hestekrefter) og 242 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 14,5 knop. Skipet var ved levering sertifisert for 350 passasjerer i kystfart, og hadde tradisjonell inndeling med 1. plass (1. klasse) akter, 2. plass midtskips og 3. plass forut. 1. plass spisesalong lå akter på hoveddekk, og hadde plass til 70 gjester. Etter ombyggingen i 1946 var DS «Finmarken» sertifisert for 305 passasjerer i liten kystfart, og hadde 122 køyeplasser.