Fjerde oppgåve

Når du svarte på spørsmålet i den førre oppgåva er det stor sjanse for at du lista opp aktivitetar, slik som ballspel, grunntrening, leik eller liknande. I alle fall er det gjerne slik forsking om kroppsøving skildrar innhaldet i faget, som eit koldtbord av aktivitetar (Annerstedt, 2008; Moen, Westlie, Bjørke & Brattli, 2018).

Men, det kan og hende at du skreiv noko om bevegelsesglede, som i dei siste læreplanane har blitt framstilt som ei viktig målsetting for kroppsøvingsfaget. I kjerneelementet Bevegelse og kroppsleg læring er også bevegelsesglede nemnt. Bevegelsesglede er ei subjektiv erfaring ein kan ha (eller ikkje ha) i kroppsøving eller i andre bevegelsespraksisar. Det finst og andre erfaringar av bevegelse elevar kan ha: spenning, avslapping, slit, motstand m.m..

I den neste videoen skal vi sjå på korleis bevegelsesglede kan illustrere noko som er heilt essensielt ved kroppsleg læring.

Referansar:

Annerstedt, C. (2008). Physical education in Scandinavia with a focus on Sweden: A comparative perspective. Physical Education & Sport Pedagogy, 13(4), 303–318.

Moen, K. M., Westlie, K., Bjørke, L., & Brattli, V. H. (2018). Når ambisjon møter tradisjon: En nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget i grunnskolen (5.–10. Trinn). Høgskolen i Innlandet.

Med denne videoen skal du ha på plass ei forståing av begrepet kroppsleg læring. Du bør kunne svare på desse spørsmåla:

1. Kva er grunnane for at det er hensiktsmessig å snakke om kroppsleg læring i staden for i) motorisk læring og ii) berre læring?

2. Kva er dei teoretiske antakingane vi har gjort om kroppsleg læring?

3. Kvifor er det viktig at ein som lærar er klar over kva for antakingar ein gjere om pedagogiske fenomen som kroppsleg læring eller bevegelsesglede?

I den neste oppgåva skal vi sjå litt nærare på didaktiske konsekvensar av den forståinga av kroppsleg læring vi har lagt grunn.