Utstyr

Utstyrsplanlegging
Dette er en viktig del av turen. Ved å lage lister og diskutere løsninger kvalitetssikrer vi utstyr og får samtidig en kontroll når det gjelder sikkerhet. Hva hvis det og det går i stykker?

Nedenfor - oversikt over utstyr og vekt. Når vi nærmer oss pakking, skal vi få lagt ut bilder av utstyret. Noe av løsningene vi har valgt, diskuterer og vurderer kan du lese om her, men se også Camp og Sikkerhet.

Pakklister

TURUTSTYR, MAT, VEKT - FASIT
Vi brukte mye tid på valg av utstyr, hvordan pakke i sekker for å holde oss innenfor baggasjegrensene til flyselskapene. Hvordan vi løste baggasjeproblemtikken les mer her!

Utstyrsvalg - FASIT:
Utstyrslistene (Over) er under redigering. Listene er nok 98% korrekte, men vi skal lage oppsettene litt mer oversiktlig. Det viktigste er at utstyret er valgt ut ifra funksjon og sikkerhet. Dvs. at alt utstyr skulle være i bruk (funksjon) og vi skulle ikke oppleve at vi hadde for mye eller for lite eller feil type utstyr.
Her gjorde vi en super planlegging og vi hadde 100% optimalt med utstyr. 1 stk 0.5 l metallkopp ble liggende ubrukt i sekken og Tommen kunne hatt et lett skumplastunderlag til å bruke under det oppblåsbare, men også til bruk ute og ved bål.

Konklusjon:

Valg av utstyr klaffet 100%.
1 stk ryggsekk måte repareres / syes i bæresystemet på dag 3. Holdt resten at turen uten problem.
Mistet 3stk lavvoplugger.
Alt av klær var i bruk, noe ble vasket underveis.

Utstyrsforbedring
I og med mange pg lange portager valgte vi å bruke ryggsekker med godt bæressytem. I de små hadde vi store drybags inne i sekken til mat. Til klær, sovepsoer, liggeunderlag, ladeutstyr hadde vi drybag på 120L.
Vår anbefaling er helt klart å kun benytte Drybags eller Barrels med bæresystem. Sekkene blir våte, og selv om alt innhold er pakket i Drybags, så må de tørkes. Ved pakking av kano slipper man også passe på at de vanlige sekkene ikke ligger å plasker i vann i bunn av kano.
Prosessen med å bytte til drybags er igang, men her viser det seg at i Norge er det hovedsaklig utstyr for kajakk og packraft. Store Drybags med gode bæresystemer, barrels/ tønner eller vanntette kofferter (lightweight) for digitalt utstyr er vanskelig å oppdrive. Ergo må man se til Canada, USA, England - der kano er populært.

Diskusjon...
Vadebukse og vadesko

Etter å ha studert vær og temperatur, samt studert ruta nærmere, så velger vi å ta med vadebukse. Dog ikke vadesko. Vadebuksa vil i all hovedsak fungere som regnbukse. Skulle det være behov for lining/otring har vi med et lettere par sko. Når vi bruker kajakkåre for framdrift, får vi også en del vanndrypping fra padleåra.

Bunnduk og liggeunderlag

De oppblåsbare liggeunderlaga (Exped LW 9) trenger en beskyttelse mot bakken for å unngå hull. Her kan vi bruke billige skumplast underlag og/eller bunnduk i lavvoen. Bunnduken vil gi oss en tørr flate innvendig samt det hindrer ikke å fyre bål. Er det vått på bakken og man vil tørke klær/utstyr vil bunnduken være en god løsning.

Plugger 1
Å få forankret plugger til telt, lavvo og tarp krever et jordsmonn som er kompakt og stabilt. På en plen kan man bruke korte plugger, men i villmarka, som f.eks Finnmarksvidda er jordsmonnet så lite, at det er kun snøplugger som gir god nok forankring.
Vi har valgt lange plugger (min 23 cm) fra Larsmonsen.no. Har brukt disse før og de går nokså dypt ned i bakken og er stabile over tid. I tillegg tar vi med et par snøplugger. Utover dette så er det enkleste å hugge til plugger på stedet, hvis det er løst jordsmonn. Viktig for oss er å få bardunene godt forankret, da de får mest belastning ved vind. På bakken har vi stormmatte som er med på å avlaste pluggene på bakkenivå.

Plugger 2 - Aluminium 7075, 6061?
Etter å ha sjekket kassa med teltplugger, er konklusjonene at lavvoen trenger nye plugger. Antall nede = 11 og barduner = 10.
Hva velger man? Lavvoen tar vind ergo må pluggene ikke være for myke, de bør (etter erfaring) være 20-23 cm (løst jordsmonn krever at man kommer godt ned i bakken).
Etter å ha sondert markedet blir man litt satt ut prisene. Fort mellom 50,- og 100,- pr stk. Her må det sjekkes ut nærmere. Outdoorgearlab har testet ulike plugger og her finner man bl.a. beskrivelsen Al 7075. Etterhvert dukker ulike former opp: y-form, t-form. v-form, spiker osv.
Av egen erfaringer så er det ikke tvil; y-form foretrekkes. V-form (i en god del stålplugger) er for myke og bøyer seg for lett. Så dukker Al 6061 opp hos bl.a. Coghlan's. Hva er forskjellen mellom 7075 og 6061? Kort oppsummert gjør sammensetningen av grunnstoffene at 6061 er mer elastisk og brukes på en litt annen måte enn 7075 i f.eks fly og romfartsindustrien. 7075 er mindre elastisk og brukes til "stang". Les mer i denne artikkelen
I og med at begge brukes innenfor samme type industri, dog med ulike bruksområder, så vil nok formen på pluggene være mer avgjørende - kanskje.
En vanlig stor spiker vil jo fungere utmerket, men med vekt på 50 gram pr stk, blir totalvekta 1 kg. Her bør/kan man reduseres denne til nærmere 1/3. Vi kjører teltplugger i Al6061 med y-form. Til tarpen har vi en kombinasjon av Lars Monsen Nordmarka aluminium 23 cm og V-plugger 18 cm. Reserveplugger har vi med i samme form + noen stålplugger og lange spiker, men naturen kan også bidra og vi vil bruke av naturens eget mangfold.

Pakking av utstyr - Flytransport + bæring + i kano
Et viktig moment for oss er å ha utstyr lett tilgjengelig. Å ha alt i en stor sekk, der du hver gang må tømme ut halve sekken fungerer ikke i praksis. Derfor ønsker vi å pakke utstyr i flere drybags:

Drybag 50L/65L - klær, sovepose, liggeunderlag, personlig utstyr, bok osv.
Drybag 5-8-15-20-35 L - Mat, fiskeutstyr, koke/kjøkken, rep.sett, førstehjelp osv.

Målet er å klare seg med to bæringer. Bæring 1= stor sekk. Bæring 2 m/ mindre sekk + kano.En løsning kan være å ha en drybag på 50/65L for 2. bæring. Når bæringa er over, pakkes f.eks alt av personlig utstyr over i drybag.
NB! Beste måten å bære Ally på er opp ned. Kan feste ting i kano med stropper, men det beste er en tom kano.

Baggasje fly:
1. Allysekk inkl. lavvo.
2. 2 x Store tursekker.
4. Drybag til håndbagasje.

Bardunstrammere
En detalj som bare er der og som blir brukt uten at man tenker så mye over det. Skal bardunstrammeren fungere må bardunsnora gli på pluggen. På vinteren må man passe på at pluggene er frie for snø og is, om sommeren må man passe på at pluggen står høyt nok over bakken til at snora skal gli. Når pluggene presset langt ned i bakken pga løst og lite jordsmonn eller snø og is har fryst fast snora, må man "løfte" pluggene for å få strammet opp. Da kan man jo like gjerne justere bardunen uten bardunstrammeren.
Når campen skal ordnes/ settes handler det om funksjonalitet og effektivitet. Det skal gå av seg selv, og det å da finne bardunene i en vase hver bidige gang er frustrerende. Med rene løse snorer slipper man knuter og vaser.

Google Sites

Report abuse